DNB-topp om klasseskillet i boligmarkedet: – Bekymret

Det stadig økende klasseskillet i boligmarkedet bekymrer konserndirektør Trond Bentestuen i DNB. Han mener foreldrene bør stille krav til de unge.

– Det er noe jeg er bekymret for, sier Trond Bentestuen, konserndirektør i DNB for personmarkedet i Norge, på bankens årlige boligseminar på Sentralen i Oslo.

Han forteller at forskjellen mellom de som har foreldre i ryggen når de skal kjøpe bolig og de som ikke har det, skaper et boligklasseskille i Norge.

– Mange synes det er positivt med prisutviklingen, men ikke alle.

Nær galopperende boligpriser enkelte steder i landet kombinert med et egenkapitalkrav på 15 prosent gjør at mange unge uten foreldrenes finansielle muskler ikke kommer inn i boligmarkedet.

– Den trakten for å komme inn i boligmarkedet, den har blitt bare trangere og trangere. Det er fordi kravene til finansiering er strammere, og prisene går opp.

Bentestuen mener at foreldregenerasjonen må ta på seg en stor del av skylden for at boligprisene fortsetter å stige slik som de gjør.

– Når du ser leiligheter som går 500.000 og én million over takst, så er det antageligvis ikke et par som har etablert seg med sin første jobb i staten, som er med på å by de 900.000 over. Det er noen andre. Det ser vi av tallene, sier han.

Saken fortsetter under bildet ...

Foreldregenerasjonen låner og låner

Tallene konserndirektøren i DNB viser til, forteller at en stadig større andel av husholdningsgjelden tilhører de som ikke er unge.

– Foreldregenerasjonen har hatt en eventyrlig prisutvikling på boligene sine, sier han.

Siden bunnen av boligmarkedet i 1992 har boligprisene i snitt steget med nesten 350 prosent, viser statistikk fra SSB.

Bentestuen trekker frem to årsaker til at gjeldsveksten er mye kraftigere oppover i alderssammensetningen.

– Man bruker den sikkerheten enten til å hjelpe barna sine eller til å finansiere seg selv. Før så skulle man være gjeldfri før man døde og gikk ut av livet. Den holdningen er i ferd med å smuldre bort.

– Sett krav

Bentestuen sier han forstår veldig godt at folk kjenner på at de skal hjelpe barna sine, gitt den prisutviklingen som er og de kravene som er til egenkapital.

På foredraget viste han til statistikk fra Eiendomspuls som forteller at hele to tredjedeler av oss mener foreldre bør hjelpe barna sine økonomisk så de kommer inn i boligmarkedet, hvis de har mulighet til det.

– Hva bør foreldrene tenke igjennom før de tar en beslutning om å hjelpe barna?

– De må egentlig være litt bankfolk. De bør sette krav, sier han.

– Når du hjelper barna dine inn, så er det en betydelig bistand som barna bør forholde seg til og ikke ta som en gave. Da jeg kjøpe min første leilighet, fikk jeg kjøleskap og komfyr. Hvis pappa eller mamma betaler egenandelen for å finansiere en bolig, så er det noe annet.

Saken fortsetter under bildet ...

Banktoppen sier at det for eksempel bør stilles krav om sparing til de unge.

– Det er fordi jeg er veldig opptatt av at unge mennesker etablerer gode sparevaner, det leder til et sunt økonomisk godt liv. Så er det tross alt sånn at det er barna som kjøper boligen. De skal betale tilbake all finansieringen.

– Da kan jo foreldre vurdere om de skal legge forpliktelser knyttet til den bistanden som ytes, sier Bentestuen.

– Unngår getto-strøk

En av tilhørerne på boligseminaret til DNB var Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig.

Han mener det er et problem hvis vi får et markert klasseskille i boligmarkedet i Norge, der noen ikke klarer å komme inn.

– Er det noe galt med et slikt klasseskillet? Er det en rett å ha råd til bolig før du er 30?

– Det er aldri en rettighet å skulle eie sin egen bolig, men jeg synes det er riktig måten det er lagt opp til i Norge. Vi er et av de landene i verden med høyest eierandel, og det er flere fordeler med det, sier boligbyggeren.

Han forteller blant annet at det i et byutviklingsperspektiv er en stor fordel at så mange som mulig eier egen bolig.

Han mener at boligområdene ikke vil bli like gettopreget og slitte, fordi folk eier boligene selv, mener han og viser til at det eksempelvis er et problem med mange drabantbyer i Sverige der utleieandelen er stor.

– Jeg hadde noen svensker på besøk for to-tre år siden, og de spurte meg hvor de ordentlige dårlige drabantbyene våre var. Da var vi i Groruddalen.

Schumann forteller at svenskene ikke skjønte at det kun være er av de lavest prisede områdene i Oslo, fordi det ikke var mer preget.

– Det er jo fint i Groruddalen. Ja, nettopp, fordi folk eier boligen sin selv, og da tar de vare på den og området, sier han.