Dagligvaregigant føler seg glemt av Konkurransetilsynet

Servicegrossistene selger dagligvarer for milliarder til restauranter, kafeer og kantiner i hele Norge. De vil ha Konkurransetilsynet på banen for å se på markedet de operer i og ønsker et forbud mot prisdiskriminering.

Servicegrossistene leverer de varene som ikke ender opp i dagligvarebutikkene, men i for eksempel restauranter og kafeer.

Servicegrossistene
Publisert:

– Vi føler at vårt marked har blitt litt glemt og forbigått av både mediene og Konkurransetilsynet, sier Jan van der Burg, daglig leder i Servicegrossistene, til E24.

Den delen av dagligvaren van der Burg snakker om kalles for storhusholdningsmarkedet, har en størrelse på rundt 28 milliarder kroner, og trekkes nå inn i debatten om hvor sunn konkurransen er i den norske dagligvarebransjen.

Nordmenn spiser og drikker stadig mer utenfor hjemmet, på restauranter, barer og på kafeer. Det betyr at kampen om å levere varer til disse serveringsstedene intensiveres.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er våpendragerne i høstens viktigste slag i norsk dagligvare

Markedet er sammensatt, men kan for forklaringens skyld deles i to. Den ene delen er leverandørene som Tine, Bama og Ringnes som leverer sine varer direkte til kundene. Den andre delen av markedet er grossister, som betyr at de leverer alle typer varer fra mange forskjellige leverandører.

Det er i denne siste delen av markedet kritikerne mener konkurransen ikke fungerer godt nok, ettersom det bare er to nasjonale konkurrenter som er såkalte «fullsortimentsaktører», Norgesgruppen gjennom Asko og Servicegrossistene.

– Jeg har lenge vært skuffet over at man ikke ser nærmere på dette markedet, for det som skjer her henger nøye sammen med konkurransen i resten av dagligvarebransjen, sier dagligvareekspert Erik Fagerlid.

Les også

Coop frykter usunt dagligvaremarked – peker på storhusholdningen

Mener prisforskjellene er store

Det har vært knyttet stor usikkerhet til hvor store prisforskjeller det er i dagligvaren, og Konkurransetilsynet har den siste tiden jobbet med kartlegging som legges frem i november som igjen skal brukes av regjeringen for å vurdere om det skal gjøres tiltak for å bedre dagligvaremarkedet.

– Vi opplever fra tid til annen at vår konkurrent selger varer til kunder for samme pris som vi kjøper det fra leverandør, sier van der Burg om det han mener er store prisforskjeller mellom hva de og Norgesgruppen får fra leverandør.

Det mest kontroversielle forslaget har vært et forbud mot prisdiskriminering fra de største leverandørene til kjedene, et forslag Servicegrossistene også ønsker og etterspør.

– Vi forstår at den største aktøren vil kunne oppnå noe bedre innkjøpspriser, men avvikene må være minimale for å sikre god konkurranse, mener Servicegrossistene-sjefen.

Dagligvareekspert Fagerlid er mer skeptisk til et forbud mot prisdiskriminering.

– Man kan gjøre det vanskeligere for aktørene som allerede er i markedet, men jeg tror det er enklere juridisk å lage gode incentiver for at nye aktører tør å satse på storhusholdningen.

Heller ikke Norgesgruppen ønsker en situasjon der leverandørene tvinges til å gi like priser til aktørene i markedet.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er våpendragerne i høstens viktigste slag i norsk dagligvare

– Føler oss ikke stakkarslige

Tidligere i høst påpekte Coop at de frykter at det tradisjonelle dagligvaremarkedet skal bli usunt, og pekte på storhusholdningen som skrekkeksempelet.

– Slik utviklingen har vært de siste årene kan det konkluderes med at vår konkurrent nærmest har monopol i det private kjedemarkedet, et delsegment som domineres av kantine-, hotell- og restaurantkjeder, sier van der Burg.

Han mener at det nærmest er umulig for Servicegrossistene å vinne de største private kjedeavtalene fordi de har samlet seg i store innkjøpssamarbeid, og at dialog med disse kundene viser at innkjøpsforskjellene er store.

Van der Burg sier likevel at det er flere deler av markedet de klarer å konkurrere fullverdig med Norgesgruppen om.

– Vi føler oss definitivt ikke stakkarslige i dette markedet, vi opplever god vekst, sier dagligvaretoppen og legger til:

– Disse såkalte kryssfordelene er umulig å oppnå om vår konkurrent kun hadde vært aktivt i storhusholdningen, sier van der Burg og mener det er her Konkurransetilsynet må ta en grundigere kikk.

Den delen av storhusholdningsmarkedet som Asko og Servicegrossistene operer i anslås til rundt 14 milliarder kroner, hvor Norgesgruppen har rundt 70 prosent av dette markedet, og Servicegrossistene har i underkant av 30 prosent med en omsetning på rundt fire milliarder i 2019.

Det er uenighet om de eksakte markedstallene, men Norgesgruppen mener de har rundt 30 prosent av det totale innkjøpsvolumet i storhusholdningen på 28 milliarder når man også regner med direkteleverandørene.

Les også

Ferske dagligvaretall: Rema fortsetter å falle – Extra øker mest

Daglig leder i Servicegrossistene, Jan van der Burg.

Servicegrossistene

Konkurransetilsynet: Kunne ønsket oss flere konkurrenter

Både Servicegrossistene og Norgesgruppen uttaler at de er glade for at Konkurransetilsynet ser nærmere på dagligvarebransjen.

Selv sier tilsynet at de ikke har glemt storhusholdningsmarkedet, og at de holder et våkent øye med aktørene.

– Konkurransen i dette markedet er konsentrert, Asko har en sterk posisjon og konkurrerer hovedsakelig med Servicegrossistene. Det har ikke blitt etablert nye aktører i dette markedet de siste årene, og dette er et marked vi holder et øye med og er oppmerksomme på, sier seniorrådgiver i Konkurransetilsynets markedsavdeling, Erlend Smedsdal og legger til:

– Tilsynet skulle gjerne sett at det var flere aktører i dette markedet.

Tidligere har Coop konkurrert i markedet gjennom Coop Link og Menigo Foodservice ble drevet av ICA, men begge har lagt ned.

Han påpeker også at de er godt kjent med problemstillingene van der Burg trekker frem.

– Vi kjenner til at det er flere typer innkjøpssamarbeid og at mange store kunder er knyttet opp mot disse. Samtidig opplever vi også at det er varierende grad av konkurranse om kundene rundt omkring i Norge. 

Smedsdal mener det er utfordrende å sette konkurransen i den tradisjonelle dagligvarebransjen og storhusholdningen opp mot hverandre.

– Det er vanskelig å sammenligne konkurransen i dette markedet med andre deler av dagligvarehandelen, mye på grunn av at det i mange varekategorier er en hel del direkteleverandører som konkurrerer med Norgesgruppen og Servicegrossistene, deriblant Tine og Ringnes, som lever et liv på siden av fullsortimentsgrossistene. 

Asko er Norges desidert største grossist, og den største aktøren i Storhusholdningsmarkedet.

Erik Norrud

Mener debatten preges av synsing

Asko, som er landets desidert største grossist, mener Servicegrossistenes påstand om at de har langt bedre innkjøpsbetingelser ikke stemmer med virkeligheten.

– Dette er løse spekulasjoner. Vi konkurrerer hardt med Servicegrossistene om ulike kontrakter, det kunne vi ikke gjort om det var så store prisforskjeller, sier sier Asko-topp Tore Bekken og fortsetter.

– Prisen på varen ut fra oss består av to hovedelementer, prisen vi betaler fra leverandør og kostnadene i logistikken. Hvis vi hadde store fordeler på prisen inn og likevel kommer tilnærmet likt ut i markedet, måtte vi vært utrolig svake på logistikk.

Han sier de både vinner og taper kontrakter i markedet og karakteriserer konkurransen som sterk.

– Vi mener det blir feil å se på markedet for «fullsortiment» isolert når direkteleverandørene er så store, og at vi ofte konkurrerer like hardt med dem om ulike varer, som vi gjør med for eksempel Servicegrossistene, sier Bekken.

Asko mener konkurransebildet ser annerledes ut når man inkluderer levering til bensinstasjoner og kiosker i regnestykket, ettersom disse aktørene i større grad enn tidligere satser på servering. I dette markedet er Rema 1000 den største grossisten.

Bekken mener også det er flere grossister på Østlandet som står for en betydelig del av omsetningen, og nyanserer bildet av markedet.

– Vi har ikke noe imot at det settes fokus på matmarkedet, men det er helt avgjørende at blir faktabasert, og ikke bare synsing og utsagn.

– Synes du debatten har vært for mye preget av synsing til nå?

– Ja, det er nok tilfelle, det blir for eksempel fremstilt som at vi har monopol, noe som er helt galt. Vi har heller ikke fått dette markedet utlevert, men har bygget det stein på stein over lang tid, og har investert mye for å kunne levere mat til hele landet. Det er opp til hver enkelt å gå inn i dette markedet.