Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt

Det er uklart hvem som får regningen for å nå Norges klimamål i 2030 når regjeringens plan kommer neste år. Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen ønsker klare marsjordre.

PLANEN KOMMER: Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen ønsker en klar retning fra regjeringen for norske klimakutt frem til 2030, slik at næringslivet og befolkningen vet hva som kommer. Regjeringen sier at Stortinget får en kuttplan på bordet til neste år.

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Publisert:

Norge har ambisiøse klimamål, og skal kutte minst 45 prosent i utslippene i sektorer som transport, jordbruk og bygninger (det som omtales som «ikke-kvotepliktig sektor») innen 2030.

Norge kan kutte noe ved å finansiere klimatiltak i EU-land, men dersom det meste av kuttene tas hjemme kan det kreve kostbare og omstridte klimatiltak.

Hittil har ikke regjeringen sagt så mye om hvilke tiltak det blir, og hva de vil koste for folk flest og av sektorer som jordbruk og industri.

Dermed er det uklart om det for eksempel blir dyrere bensin, strøm, nettleie og kjøtt.

– Det vet vi ingenting om, for det vil ikke regjeringen si, sier Zero-leder Marius Holm til E24.

Han påpeker at det ifølge regjeringserklæringen fra Granavolden ikke er noe som skal bli noe særlig dyrere.

– Det skal bli litt dyrere med diesel for dem som ikke kjører på vei, mens for dem som kjører på vei skal det bli akkurat like billig som i dag. Og da vet vi at dette målet blir vanskelig å nå. Ut over det vet vi veldig lite, sier Holm.

Tidligere har det vært lagt frem mange klimaplaner og forslag som kan bidra til å kutte utslippene. Et notat fra Miljødirektoratet i fjor lister for eksempel opp tiltak som å spise mindre kjøtt, sykle mer og øke andelen biodrivstoff i fly (se faktaboks).

Ap vil brenne av klimamilliarder – lover å ikke øke skattene for vanlige folk
Les også

Norges Bank vurderer klimarisikoen: – Veldig i tiden

Ap ønsker svar

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) tror det uansett vil bli konflikter når klimatiltakene begynner å bite, men påpeker at mangelen på en «helhetlig og forklarbar plan» kan bidra til å øke konfliktnivået.

– Hvis du kunne forklare at «dette tiltaket er en ulempe for deg, men det inngår i en større sammenheng som egentlig er en fordel for deg», så skal jeg ikke si at det ville løse alle problemer, men vi mangler litt av det, sier Eide til E24.

– Vi kan redusere konfliktnivået ved å tenke på involvering og fordeling, legger han til.

En rekke næringslivsaktører venter også utålmodig på tydelige rammer fra regjeringen, så de kan gå raskere frem med kutt. Klimanettverket Skift tok dette opp med statsministeren tidligere denne måneden.

– Gir dere oss tid til å omstille oss, vil mange unngå å gå konkurs den dagen avgifter må skrus i taket fordi vi er for langt bak på utslippskutt, sa Skift-leder Bjørn Haugland til E24 denne måneden.

Les også

Støre åpner for raskere grønt skifte i Oljefondet

ØNSKER PLAN: Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Et kjempegodt spørsmål

Heller ikke leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse vet hvem som får regningen for Norges fremtidige klimakutt.

– Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg tror dette kommer til å bli en utfordring både for næringslivet og miljøbevegelsen, sier Michelsen til E24.

Han mener at man ikke kan forvente at staten skal betale for hele omstillingen. Det blir viktigere å sette en pris på utslippene, og næringslivet må belage seg på å betale mer for utslippene sine, mener han. Også Michelsen mener regjeringen bør legge frem et tydelig veikart.

– Faren er at omstillingen i Norge blir veldig konfliktfylt hvis vi ikke kommer med en klar og tydelig plan for hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Får vi en overordnet plan som statsministeren stiller seg bak, så tror jeg vi kan få større oppslutning rundt den, sier Michelsen.

Les også

Rapport: Klimaomstillingen går for sakte

Regjeringen: – Planen er på vei

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet forsikrer om at regjeringens store kuttplan skal legges frem for Stortinget til neste år, og avfeier kritikken.

– Det er jo en fullstendig meningsløs kritikk, all den tid den planen er på vei, sier Rotevatn til E24.

Regjeringen ba i mai Miljødirektoratet og flere andre etater om å utarbeide «Klimakur 2030», et faglig arbeid som skal danne grunnlaget for regjeringens plan for å nå 2030-klimamålene.

Norge ligger fortsatt godt over målene i forrige utgave av dette arbeidet, som kom i 2010. Den gang la forslagene i «Klimakur 2020» opp til at norske CO₂-utslipp skulle falle til 45–47 millioner tonn i 2020. Utslippene var ifølge SSB på 52 millioner tonn i 2018.

– Det er ingen tvil om at det har vært et problem i Norge i for mange år at man setter seg et klimamål, men ikke når dem, sier Rotevatn.

Les også

Nordea-undersøkelse: Miljøhensyn ikke viktig for norske bedrifter

TIDLIGERE FORSLAG: I 2010 kom planen «Klimakur 2020» med forslag som skulle kutte Norges forventede CO₂-utslipp i 2020 til mellom 45 og 47 millioner tonn. Det går trolig ikke. I fjor var utslippene på 52 millioner tonn.

Klimakur 2020

Norge har forpliktet seg

Denne gangen vil derimot samarbeid med EU tvinge Norge til å gjennomføre kuttene, tror Rotevatn. Norge har inngått et forpliktende samarbeid med EU og Island der klimamålet for 2030 blir en del av EØS-avtalen og skal overvåkes.

– Det vil kunne bli sanksjoner hvis vi ikke når den forpliktelsen vi har tatt på oss, sier Rotevatn.

Hvilke tiltak blir det, og hvem skal betale – blir det dyrere strøm, dyrere bensin, dyrere biff, vet vi noe om det?

– Nei. Det blir jo kjent når planene blir lagt frem, sier Rotevatn.

Han sier at stor del av kuttene i perioden 2021 til 2030 må komme i transportsektoren, hvor Norge har klart å kutte utslippene noe, og ligger an til å klare å kutte enda mer.

– Det som nok vil bli mer krevende er hvordan vi skal redusere utslippene i en del av de andre kategoriene, der det så langt har skjedd fint lite, for eksempel landbrukssektoren, sier statssekretæren.

Les også

Klimasøksmålet: – Å sprenge Jotunheimen for å lage grus ville også være ulovlig

Ønsker rettferdig fordeling

Både Zero, Norsk Klimastiftelse og Arbeiderpartiet er opptatt av at kostnadene ved klimatiltakene må fordeles rettferdig.

– Når næringslivet spør, så ønsker vi å stille de kravene og stille med tålmodig og risikovillig kapital, og bruke offentlige forsknings- og utviklingsmidler til skiftet. Men vi må også tenke på fordelings- og distriktspolitiske effekter av dette, sier Eide.

De siste årene har bygging av kraftlinjer og vindkraft ført til store protester, og klimatiltak som øker folks kostnader risikerer å møte motstand. Zeros løsning er å øke CO₂-avgiften kraftig, men fordele pengene tilbake til befolkning og selskaper.

– Vi kan ikke subsidiere oss helt i mål. Vi er nødt til å gjøre det dyrere å forurense. Det er derfor vi foreslår å tredoble CO₂-avgiften, men med tilbakebetaling sånn at det ikke tar for mye av kjøpekraften hverken fra folk eller bedrifter, sier Holm.

– Det vil både gjøre at klimapolitikken blir mer spiselig for folk som er avhengig av bil, og du finansierer de virkemidlene vi har i næringslivet, sier han.

Rotevatn tror det er mulig å overbevise folk om at det å kutte klimagassutslippene ikke er et ork og noe negativt, men tvert imot vil gi mange et bedre liv.

– Det er ikke slik at det blir kjipere å leve og bo i Norge hvis vi får renere luft i byene våre, hvis bussen og trikken går litt oftere og vi klarer å få mindre utslipp, sier han.

Les også

Grande: – Norge må la oljen ligge

Vil kutte alt hjemme

Norge skal gjennomføre utslippskuttene sammen med EU og Island, og lage et eget utslippsbudsjett frem til 2030. Hvor mye av kuttene Norge kan betale landene i EU for å gjøre, og hvor mye som skal kuttes hjemme, er ikke endelig fastsatt.

– I det felles gjennomføringssystemet så er det riktig at det ligger en mulighet for å, dersom man ikke når sine egne mål, å betale andre for å overoppfylle sine krav. Det er riktig, for slik er EU-systemet, sier Rotevatn.

– Men i vår regjeringsplattform skriver vi veldig tydelig at regjeringens mål og det vi planlegger for er å ta alt nasjonalt. Det er også det som kommer til å ligge til grunn for den planen vi skal legge frem for Stortinget, legger han til.

Les også

Rapport: Oljegigantene må bli mindre hvis klimamålene skal nås