Millionfullmaktene

DNB ønsker endring i regelverk for å hjelpe de svakeste

DNB og Finans Norge mener det er for vanskelig for bankene å varsle om misbruk. Terje Aleksander Fjeldvær, leder av DNBs bedrageriforebyggende enhet, mener staten må på banen.

Terje Aleksander Fjeldvær, leder av DNBs bedrageriforebyggende enhet, ønsker regelendringer for å kunne varsle om misbruk.

Fredrik Solstad
  • Sofie Amalie Fraser
  • Jonas Alsaker Vikan
Publisert:,

Mandag skrev E24 om hvordan advokat John Hammervoll de siste årene har overført millioner til sitt advokatfirma fra kontoen til en kvinne i 90-årene. Hammervoll er nå siktet for grov økonomisk utroskap.

Advokaten avviser, gjennom sin forsvarer, at han har gjort noe galt. Han sier at han har hatt et gyldig oppdrag fra sin klient og at klienten har vært løpende orientert om saldoen på sin konto.

Les hele svaret fra Hammervolls advokat her.

Gjennom en vedvarende fremtidsfullmakt fikk advokaten i 2016 tilgang til kvinnens konto, for å betale kvinnens utgifter, og sørge for hennes personlige og økonomiske interesser.

Dagen etter at denne fullmakten ble skrevet under, sendte advokaten et brev til DNB:

«Alle henvendelser i saken bes rettes hit, og vi tør oppfordre til at all fremtidig korrespondanse – både e-post, telefaks og brev – henviser til vår referanse. I tillegg må vi be om at alle henvendelser adresseres til Advokatfirmaet Hammervoll Pind DA ved undertegnede».

Les saken om millionfullmaktene her.

– Veldig utfordrende

Terje Aleksander Fjeldvær, leder av DNBs bedrageriforebyggende enhet, sier til E24 at saker som dette er utfordrende for bankene, fordi banken har få muligheter til å varsle om slike forhold:

– Det er veldig utfordrende fordi vi ønsker å bistå, men vi har ingen å varsle. Regelverket åpner ikke for det, fordi vi er bundet av taushetsplikt opp mot kunden.

Les også

Et svart hull i et gjennomregulert samfunn

Han sier videre at de ønsker et regelverk som gjør det mulig å si ifra og hjelpe ofrene, der man for eksempel kan varsle kundens nærmeste eller sende en bekymringsmelding til myndighetene.

– I denne saken er det vanskelig fordi man ikke har nære slektninger, som vi kanskje ikke kunne varslet uansett.

På generelt grunnlag sier Fjeldvær:

– Den varselet skal verne er sannsynligvis ikke i stand til å ta vare på seg selv, siden de har benyttet seg av den fremtidsfullmakten. Da blir det en skvis, der man egentlig ikke får gjort så veldig mye og vi blir tvunget til å jobbe reaktivt.

Fjeldvær mener staten må på banen for å gjøre det enklere for bankene å hjelpe de svakeste.

Gry Nergård i Finans Norge sier det er vanskelig for bankene å varsle.

Heiko Junge / NTB scanpix

Vanskelig å varsle

Gry Nergård i Finans Norge sier det er utfordrende i saker som dette for banken å vite om noen blir utsatt for misbruk:

– Dersom det foreligger en riktig fullmakt, og det er denne fullmektigen som gjør disposisjonene, er det jo ikke så lett å vite om det er misbruk. Da er man avhengig av at banken mener det er mistenkelige disposisjoner. Men selv om banken mistenker det, er det ikke så lett å få varslet noen som kan sjekke det, når kontaktpersonen er fullmektigen, sier Nergård.

Merknad: En ansatt i Verdens Gang, som er majoritetseier i E24, er tilknyttet kretsen rundt kvinnen i 90-årene som omtales i denne saken.

Her kan du lese mer om

  1. Millionfullmaktene
  2. DNB
  3. Finans Norge
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vil vurdere meldeplikt for å hindre misbruk av fremtidsfullmakter

  2. Justisministeren må svare på spørsmål etter E24-sak

  3. Advokat overførte 250.000 fra kvinne i 90-årene til pleier

  4. Annonsørinnhold

  5. Gransket seg selv etter millionoverføringer fra kvinne i 90-årene – fortsatte faktureringen

  6. Volvat går gjennom rutiner og varsler myndighetene etter E24-sak