Kommentar

Nordmenn er for dårlige i språk

Kostnaden ved at folk ikke kan andre språk enn norsk godt nok er i dag stor for næringslivet, skriver E24-kommentator Lars-Kåre Legernes.

Publisert:

Jeg leder en næringslivsorganisasjon som daglig har kontakt med utlandet, og blant annet hjelper norske bedrifter med utenlandsetablering, eller utenlandske bedrifter å finne kunder i Norge. Vi oppdager altfor ofte at dårlig språkkunnskap blant norske bedrifter gir store problemer. Hverdagsengelsk er man god på, men ved kontraktsforhandlinger og litt mer avanserte diskusjoner faller dessverre ofte mange nordmenn helt av lasset.

Jeg har jobbet i tre ikke-norske multinasjonale bedrifter i 12 år og jeg hadde aldri fått jobbene uten solid muntlig og skriftlig språkkunnskap i engelsk og fransk. Jeg har heldigvis i tillegg til min siviløkonomutdannelse en påbegynt svensk språklærerutdannelse ved Stockholm Universitet, og derfor har god språkkunnskap. I Sverige måtte man ha «ämneslärarlinjen», det vil si fire års fulltidsstudier i språk og pedagogikk for å få lov til å undervise i fremmedspråk på videregående.

Dette har aldri vært noe krav i Norge. I Norge kunne man undervise i alle fag fra 1.-10. klasse om man er utdannet allmennlærer helt frem til 2008. Nå må nyutdannede ha minst 60 studiepoeng (1,5 års fulltidsstudier) i engelsk for å undervise i engelsk, og det skulle bare mangle. Men det er ikke bare skolevesenet som må endres vedrørende krav til kompetanse for å undervise i fremmede språk.

Næringslivet har også et ansvar. Mange bedrifter har i dag holdningen at det holder med engelsk, og hele 95 prosent av eksportbedrifter bruker i dag engelsk som arbeidsspråk. Det forutsetter dog at engelskkunnskapene er gode, bedre enn bare fra videregående. Når det gjelder andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, er det enda verre. Bedriftsforbundet og Oslo Handelskammer gjennomførte i mai 2011 en undersøkelse blant 300 eksport- og importbedrifter med mer enn 10 ansatte for å kartlegge næringslivets behov for fremmedspråk. Undersøkelsen viser blant annet at så mye som en tredjedel var enig i påstanden om at de har et udekket behov for medarbeidere med språkkompetanse utover engelsk og norsk.

Det er i stor grad et udekket behov for medarbeidere med kompetanse innenfor tysk (12 prosent) og forbløffende nok engelsk (9 prosent). Hele 40 prosent av bedriftene svarte at de opplever negative konsekvenser som følge av manglende språkkompetanse. Av disse oppga 8 prosent at de tapte kontrakter og salg, 12 prosent at de mister forretningsmuligheter, 14 prosent at de leverer dårlig kvalitet og kundeservice, 27 prosent at de opplever samarbeidsproblemer med kunder og partnere og 2 prosent at det medfører unødvendig erstatningsansvar.

Dette betyr blant annet at mange norske bedrifter ikke tør å gå inn i nye markeder eller at de bruker masse unødvendig tid på misforståelser og kommunikasjonsproblemer. Hva dette koster næringslivet i tapte inntekter og økte kostnader har jeg ikke regnet på, men det er store beløp. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant mer enn 1.000 elever i videregående studiespesialiseringsprogrammer i Oslo og Akershus i 2009, og oppdaget at interessen for å lære fremmedspråk er lav. I undersøkelsen scoret elevene veldig høyt på påstanden «å kunne uttrykke seg på engelsk er viktig» (4.4 poeng av 5 mulige). Men utslaget ble bare 2,8 poeng for påstanden om at «å kunne uttrykke seg på et tredje språk er viktig». Dette viser tydelig at holdningen blant ungdom er at det holder med engelsk som fremmedspråk, og det gagner ikke næringslivet.

Tilgang på medarbeidere med kompetanse i fremmedspråk er viktig for norske bedrifter som driver handel med utlandet. Det er også viktig for den enkelte medarbeider for å nå opp i den stadig mer globaliserte kampen om arbeidsplassene, og for å ha nok kompetanse til forhandlinger og diskusjoner i fremmede land. Hva må gjøres? Næringslivet må bli flinkere til å markedsføre overfor skoleelever at de trenger mer språkkunnskap enn engelsk fra videregående, og det bør premieres. Skolene må bli flinkere til å undervise i fremmedspråk og stille enda større krav til kompetanse.

Jeg tror nok at vi har litt å lære av svenskene. Denne uken sa Sveriges utdanningsminister Jan Björklund følgende: - Jeg vil at Sverige skal være det første landet i Europa som introduserer kinesisk som fremmedspråk i alle ungdoms- og videregående skoler!