Dagligvarekrigen

Oda henter én milliard fra Softbank - verdsettes til 7,5 milliarder

Oda, som inntil nylig het Kolonial.no, gjennomfører stor investeringsrunde på 2,23 milliarder kroner. Nå ekspanderer selskapet til Tyskland og Finland.

UT I EUROPA: Så langt har Oda-gründer Karl Munthe-Kaas og selskapet som inntil nylig het Kolonial.no, konsentrert seg om Norge. Nå ligger Europa for deres føtter, og kontinentets største økonomi, Tyskland.

Fredrik Solstad / Fredrik Solstad
  • Sindre Hopland
Publisert:

– Vi er godt på vei med byggingen av nytt lager i Helsinki, der vi vil lansere i løpet av året, sier Karl Alveng Munthe-Kaas bare dager etter at han annonserte til E24 at Kolonial.no bytter navn til Oda.

– Neste år lanserer vi i Tyskland, potensielt i flere byer i rask rekkefølge.

Den storstilte internasjonale ekspansjonen selskapet nå går for er ikke gratis, og Oda gjennomfører en investeringsrunde på 2,23 milliarder kroner (223 millioner euro) hvorav 1 milliard går inn i selskapet som frisk egenkapital.

Verdens største teknologifond, Softbank Vision Fund, står for én milliard kroner.

Det samme gjør Prosus, medieselskapet Naspers investeringsarm, som er en av de største eierne i Tencent og en rekke andre netthandelselskaper.

Foruten de to milliardene hentet fra gigantinvestorene omgjør største eier Kinnevik et konvertibelt lån på 170 millioner kroner til aksjer, og investerer sammen med Rema rett under en kvart milliard i den siste runden.

For milliardinvesteringen får Softbank og Prosus 13 prosent hver av aksjene i Oda, og en plass i styret. Svenske Kinnevik sitter nå på 21 prosent av aksjene.

DYPE LOMMER: SoftBank-topp Masayoshi Son er mannen bak Softbanks flere Vision Funds som har hentet flere hundre milliarder dollar da fondene ble lansert. Mange av milliardene er investert i selskaper som Flipkart, Uber, Wework, Bytedance, Grab.

KIM KYUNG-HOON / Reuters

Selger aksjer for én milliard

Kapitalinnhentingen består både av utstedelse av nye aksjer, men eksisterende eiere selger også aksjer for rundt én milliard kroner, opplyser Munthe-Kaas.

Rasmussen-familien selger aksjer for 500 millioner kroner, de ti gründerne selger for rett over en kvart milliard, og det samme gjør ulike engleinvestorer.

Selskapet som «fullt utvannet» verdsettes til 7,5 milliarder kroner har sammen med meglerhuset Carnergie jobbet med kapitalinnhentingen en stund.

– Jeg er overhodet ikke bekymret for vår kapitaltilgang i tiden fremover, sier Munthe-Kaas med henvisning til eierne som er to av verdens desidert største teknologiinvestorer med svært dype lommer.

Det er Softbanks Vision Fund 2 som investerer i Oda. Fondet hentet 108 milliarder dollar fra selskaper som Microsoft og Apple i 2019. I Softbanks Vision Fund 1, som telte 100 milliarder i investeringskapital, var storinvestorene Saudi-Arabia og Abu Dhabi.

– Hva forventer de nye investorene av dere?

– De forventer rask vekst, og vi har knekt koden.

– Så hva blir de store utfordringene i Finland og Tyskland?

– De største utfordringene blir sourcing av nye leverandører i et nytt marked, samtidig som vi bygger et stort og godt team.

TOMT LOKALE – FULL BANKKONTO: Oda er i full gang med rebrandingen fra Kolonial.no sine kontorer i Nydalen. De neste to årene skal selskapet ansette i overkant av 200 nye teknologer i Norge, Tyskland og Finland.

Fredrik Solstad / Fredrik Solstad

Europas største marked

– Nå handler det om marked grab, sier Munthe-Kaas entusiastisk.

Tyskland er Europas største marked med sine 84 millioner innbyggere, og til tross for at landet har to av verdens mest offensive dagligvarekjeder, Aldi og Lidl, er det ingen virkelig store nettaktører.

– Man har ikke hatt spillere som har vært villige til å satse, og markedet er ekstremt underbetjent, mener Munthe-Kaas.

Financial Times skriver at man estimerer at mathandel på nett nå står for 2,9 prosent av den totale dagligvareomsetningen i Tyskland. Ifølge Bain & Company er Tyskland det minst utviklede landet for mathandel på nett av de største europeiske landene.

Ifølge tall fra statistikkplattformen Statista handlet 3,65 millioner tyskere dagligvarer på nett i 2020, en økning på beskjedne tre prosent fra året før.

– Men hvorfor Finland?

– For Finlands del så har landet innbyggere som er svært digitale, men det er heller ikke her noen store aktører for mathandel på nett, sier Munthe-Kaas og legger til:

– Det er også veldig oversiktlig på leverandørsiden, veldig like priser, smiler han.

Munthe-Kaas har vært en av dem som har stått på barrikadene for at Konkurransetilsynet må bruke mer tid på å undersøke store forskjeller i innkjøpspriser her til lands.

Måtte gi plass til Softbank

Munthe-Kaas sier investeringsrunden var fulltegnet, og at både Kinnevik og Rema ønsket å øke sin eierandel.

– De måtte begge gi plass til de to nye investorene.

Selv om børs hele tiden er en mulighet, forklarer Oda-toppen at tilgangen på kapital har vært vel så god utenfor børssfæren.

– Hva er det Softbank og Prosus kan bidra med som Kinnevik ikke kan bistå med?

– Kapitaltilgangen er stor, men brand- og signaleffekten av at verdens største teknologifond vil satse på oss betyr mye. De har begge to en enorm kompetanse på e-handel generelt og matvarer spesielt. Kinnevik har også dette, men Softbank og Prosus er selvsagt enda større, og er i flere selskaper i dette feltet.

Hevder Oda er mer effektiv enn største konkurrent

I Norge er Odas argeste rival Meny.no og deres eier Norgesgruppen. I Europa er bildet derimot annerledes, og det er flere større aktører som driver med ren dagligvaresatsing på nett.

Et av dem er britiske Ocado, som både selger dagligvarer i Storbritannia, men også selger teknologi som automatiserer plukkingen av maten, et system som blant annet er solgt til Ica i Sverige.

Oda har valgt å gå en annen måte å automatisere lageret, men mener likevel at de er langt mer effektive enn deres største europeiske konkurrent målt i såkalte units per hour (UPH), altså hvor mange varer som plukkes per time.

Munthe-Kaas mener Oda oppnår såkalte 212 UPH, varer plukket per time, mens Ocado i sin årsrapport skriver at man plukket 169 varer i timen. Ocado skriver videre i sin årsrapport at deres roboter i fremtiden skulle kunne overstige 200 UPH.

Hva som gjør at Oda mener man plukker så mange flere varer i timen enn Ocado, vil ikke Munthe-Kaas gå inn på.

– Vi ønsker ikke å gi detaljer akkurat på hvordan teknologien vår fungerer.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Dagligvarekrigen
  2. Ocado
  3. Kinnevik
  4. Tyskland
  5. Kolonial.no
  6. Masayoshi Son
  7. Dagligvarebransjen

Flere artikler

  1. Eier Oda-aksjer verdt 500 millioner

  2. Rasmussengruppen med 1,4 milliarder i ren gevinst på Oda-investering

  3. Northzone-grunnlegger: – Oda blir en helt annen aktør med slike investorer

  4. Betalt innhold

    – Han er en som tror alt er mulig

  5. Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore