Norsk spillbransje når over 68 millioner mennesker, men står bare for 0,04 prosent av markedet

Norsk dataspillbransje vokser raskt, men er fremdeles milevis bak våre naboland, viser ferske tall. Oslo-baserte Krillbite, som nylig ble tatt inn i varmen av Apple, mener bransjen «ligger i limbo».

I Oslo sitter en rekke spillutviklere i selskapet Krillbite og ferdigstiller den siste utgivelsen Mosaic. Avbildet er Krillbite-sjef Jon Cato Lorentzen.

Sindre Hopland
Publisert:,

Norsk spillbransje omsatte for 388 millioner kroner i fjor, noe som er 28 prosent mer enn året før, og et tall som er ventet å øke i årene som kommer.

– Jeg har besøkt en del av spillmiljøene rundt omkring i Norge. Det er jo snakk om 95 prosent eksportvare, så når spillindustrien vokser kraftig globalt, bør vi ha vår rettmessige andel av dette, sier Virke-topp Ivar Horneland Kristensen.

En sammenstilling Virke har gjort viser at norske spill når ut til et publikum på godt over 68 millioner mennesker, som er en økning på 13 prosent fra året før.

Samtidig står norske spillutviklere for en svært liten del av verdiene som skapes.

Markedet for spill til data og konsoll var globalt verdt 1.230 milliarder kroner i 2018, noe som betyr at den norske spillbransjen utgjør 0,04 prosent av den globale bransjen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børskommentar: Funcom blir nok kinesisk til slutt – og da sitter aksjonærene med gullbilletten

Krillbite-sjef Jon Cato Lorentzen i selskapets hovedkvarter i Oslo sentrum. Onsdag lanserte de spillet Mosaic som de har brukt 20 millioner kroner på å utvikle.

Sindre Hopland

– I limbo

Et av selskapene som har medvind om dagen er Krillbite, et Oslo-basert spillselskap som fikk sitt nyeste spill Mosaic utvalgt til å være et av få såkalte «lanseringsspill» på Apple Arcade, teknologigigantens nye spillsatsing.

Krillbite-sjef Jon Cato Lorentzen mener en av de store utfordringene til den norske bransjen er at den stort sett består av mindre selskaper med rundt ti ansatte.

– Bransjen ligger i limbo akkurat nå, og er avhengig av at det skapes flere store selskaper slik som Funcom, sier Lorentzen og referer til Norges desidert største spillselskap kjent for Conan-spillene.

– Norge har veldig mange mindre spillutviklere som driver innen indie-sjangeren. Man lager ofte spill med et lojalt, men et mindre publikum, noe som gjør at man ikke får inntektene til å vokse videre.

For det er fra de store selskapene det ofte startes nye prosjekter, hvor Krillbite-sjefen legger til at flere norske spillselskaper er blitt startet av tidligere Funcom-ansatte.

I fjor sysselsatte norske spillutviklere 285 personer, noe som er langt bak land vi liker å sammenligne oss med.

Til sammenligning sysselsetter bransjen 3.200 personer i Sverige og 7.921 personer i Finland.

Les også

Analytiker om Tencent: – Kjøper kun selskaper de tror vokser

Må lære opp investorer

Men for at landets mindre spillutviklere kan vokse seg store, trengs det penger, og det fra investorer som tåler å ta risiko.

– Svenskene er ikke nødvendigvis så mye flinkere enn oss, men de har tilgang på helt annen kapital, sier Lorentzen.

Den svenske spillindustrien har en samlet omsetning på rett over 19 milliarder kroner. Ifølge bransjeorganisasjonen Dataspelbranschen ble det i 2018 alene investert rundt fire milliarder kroner i svenske selskaper.

I Norge sliter norske gründere, deriblant Krillbites Lorentzen med å forklare hvorfor norske investorer bør satse på dataspill.

– Det er litt voksenopplæring når det komme til investorene. Det er flere svenske investorer i det norske spillmarkedet enn norske.

– Kan noe av grunnen til at mange selskaper ikke klarer å vokse seg store og tiltrekke seg kapital være at fokuset på indiespill er større i Norge enn andre steder?

– Det er nok én side av det. Slik er det jo i film og kunst også, at det som ikke er veldig kommersielt er vanskeligere å selge til investorer.

Han tror også at Funcom-aksjen, som har vært svært volatil på børs, nok ikke nødvendigvis er positivt for å tiltrekke seg investorer.

– Funcom er et flaggskip, men for å si det litt forsiktig så har jo kanskje ikke alltid selskapets utvikling på børs og mediedekning vist en stabilitet og trygghet for investorer.

Også Virke-direktøren, som mange før ham, etterlyser «kompetent spillkapital», men få har oppskriften på hvordan norske investorer skal overbevises.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er den norske spillindustrien

Finsk offentlige risikokapital

En av de få som har lovet bransjen mer penger, er kulturminister Trine Skei Grande, som har lagt frem en strategi for bransjen, og skal doble dagens støtteordning innen 2022, som i dag 2019 er på rett over 30 millioner kroner.

– Det er bra at regjeringen har lagt frem en tydelig spillstrategi, og spillbransjen må huskes på i virkemiddelapparatet som nå gjennomgås. Vi må ikke undervurdere den kompetansen som finnes i disse miljøene som kan gi store positive effekter også for andre tekniske og kreative bransjer, sier Virke-direktør Kristensen.

Krillbite har brukt 20 millioner kroner på å utvikle spillet Mosaic som tidligere i år ble lansert på Apple Arcade, og som onsdag ble bredt lansert på alle de store spillplattformene.

Også Krillbite måtte hente penger fra svenske investorer for å bli ferdig med spillet, og Lorentzen sier politikerne bør se enda lenger øst enn Sverige for inspirasjon.

– I Finland satset man på spillbransjen tidlig fra det offentliges side, noe som har gitt store resultater.

Siden midten av 90-tallet har offentlige fond bidratt med mer enn én milliard kroner i risikokapital til dataspillbransjen.