DNB må gi 180.000 kunder penger tilbake: – Har solgt får i ulveklær

Borgarting lagmannsrett har dømt DNB til å betale tilbake penger til 180.000 fondskunder. – DNB har solgt får i ulveklær, sier privatøkonom Hallgeir Kvadsheim.

ETTERLYSER SKEPSIS: Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim mener at bankenes ønske om å tjene penger gjør at forbrukere må være skeptisk til rådene de får.

Foto: Thomas Andreassen VG
Publisert:

På vegne av 180.000 fondskunder gikk Forbrukerrådet til sak mot DNB, fordi de mente at DNB ikke hadde forvaltet kundenes penger aktivt nok.

Etter at DNB vant frem i tingretten, har Borgarting lagmannsrett nå gitt medhold til Forbrukerrådet, i det som beskrives som Norges største massesøksmål.

– Det er svært gledelig for de 180.000 DNB-kundene som har overbetalt for et produkt, noe Finanstilsynet allerede hadde påpekt. Dommen gjør at DNB må betale tilbake penger for et produkt de har overbetalt for, sier privatøkonom Hallgeir Kvadsheim til E24.

DNB mener at fondet har vært forvaltet som lovet, og har hele veien vært uenig i Forbrukerrådets påstand. Banken har ennå ikke tatt stilling til om den vil anke.

– DNB har solgt får i ulveklær ved å selge et fond som aktivt, når det har oppført seg som et indeksfond. Det er uredelig, sier Kvadsheim.

Forbrukerrådet tapte søksmålet mot DNB da dommen falt i Oslo tingrett i januar 2018. Ifølge Forbrukerrådets beregninger får kundene som er berørt tilbake anslagsvis 345 millioner kroner, nå som lagmannretten snur.

Les også

Omkampen i Norges største massesøksmål er avgjort: Forbrukerrådet vant frem i ankesaken mot DNB

Oppfordrer til skepsis

Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, har sagt at dette er en historisk forbruksseier som vil disiplinere en hel bransje.

Kvadsheim mener at det ikke er unikt at norske banker har tatt for mye betalt for spareprodukter.

– Helt klart, svarer han på spørsmål om dommen kan påvirke flere bankers praksis.

– Dommen viser med all tydelighet at vi må slutte å tro at de som jobber i bankene bare tjener kundene, først og fremst vil de tjene penger. Det er greit om de hadde sagt dette, i stedet for å late som de er nøytrale, sier han videre.

Mener det er en ukultur

Les også

Skjeggkre-dom reiser nye spørsmål: – Prognosene er at skjeggkreene er kommet for å bli

Privatøkonomen mener at overprising av spareprodukter viser en ukultur som er bankledelsens ansvar.

– Jeg opplever at de enkelte finansrådgivere ikke har mulighet til å vurdere om de enkelte spareproduktene er gode eller ikke, så her er man avhengig av at ledelsen har en god standard, sier han.

Kvadsheim sier at det ikke er overraskende at en bank havner i retten for villedende markedsføring.

– Det har florert med spareprodukter som er vanskelige å forholde seg til, og som er altfor dyre i forhold til hva de gjør. Heldigvis har det skjedd mye i bankene de siste fem-seks årene, slik at færre slike produkter selges, sier han.

Ville ikke anket

Les også

Forbrukerrådet om DNB-seieren: – En trist dag

DNB har fått presentert Kvadsheims kritikk. Informasjonsdirektør Even Westerveld skriver i en e-post at det er forvaltningen av fondet, og ikke markedsføringen, som har vært behandlet i retten.

– Vi håper Kvadsheim har fått med seg at DNB har kuttet prisene på de fleste av våre fond og gått foran for å gjøre det enklere for folk å spare i aksjemarkedet, skriver Westerveld.

– Vi opplever rekordstor interesse for fondene våre fra kundene, både aktive fond og indeksfond. Det er vel det viktigste beviset på at vi er opptatt av kundens beste. Og den tilliten skal vi jobbe hver dag for å forvalte, legger han til.

Da avgjørelsen fra lagmannsretten kom, sa informasjonsdirektøren at DNB må lese dommen grundig før de tar en avgjørelse om en eventuell anke. Det har de en måned på seg til å avgjøre.

Inntil da er ikke dommen rettskraftig.

– Vi synes aldri det er ålreit å møte kunder i retten, men i dette tilfellet var det en prinsipielt viktig sak og da er det ryddig å få rettens vurdering. Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, skriver Westerveld.

Kvadsheim sier at en anke kan påføre banken enda en ripe i lakken.

– Det er et stort beløp, også for DNB, men det må veies mot omdømmet når de skal vurdere en anke. Banken satte selv ned prisen på fond etter at Finanstilsynet påpekte at de var for høyt priset, og de markedsfører indeksfond bedre enn før. Da forventer jeg at de sier at de gjorde en feil, og at de derfor heller ikke anker, sier Kvadsheim.

Her kan du lese mer om