Storm om vindkraftutbygging: – Stor forståelse for at folk reagerer

Trønderenergi erkjenner at de kunne gjort mye annerledes rundt utbyggingen på Frøya. Samtidig har de savnet støtte fra kommunen og sier at de høylytte demonstrantene utgjør et lite mindretall. 

LÆRDOM: Stig Tore Laugen, som er konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Trønderenergi, sier at de kunne gjort flere ting annerledes i utbyggingen av vindkraft på Frøya.

Foto: Fredrik Kampevoll
Publisert:,

– Selvfølgelig har vi stor forståelse på at folk reagerer på at det kommer en vindmøllepark i nabolaget. Det er snakk om 14 vindmøller som er ganske høye.

Det sier Stig Tore Laugen, som er konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Trønderenergi.

Bakgrunnen for uttalelsen er stormen selskapet har vært i rundt utbyggingen av vindkraft på Frøya i Trøndelag. Byggingen av vindturbinene er nå i full gang etter at Kommunal og moderniseringsdepartementet ga endelig grønt lys i juni. Likevel har demonstranter flere ganger de siste ukene og månedene tatt seg inn på byggeområdet for å hindre den omstridte utbyggingen.

Laugen mener at deres inntrykk er at de fleste på Frøya har akseptert spillereglene når kommunen har fattet et vedtak og NVE har gitt en konsesjon.

– Hvordan kan dere fastslå at de fleste har akseptert det?

– Det merker vi på henvendelser fra mange, og det sier ordfører, politikere og innbyggere. De fleste på Frøya er ikke involvert i motstandsgruppene, svarer han.

SABOTASJE: Aksjonister har i flere omganger prøvd å hindre arbeidet av vindmøllene, som under denne aksjonen i april, hvor politiet bøtelagene demonstrantenes biler som står langs veien på Frøya. Pallene som ble levert av Gustav Witzøe ble brukt til å hindre anleggstrafikk til å kjøre forbi

Foto: Ronny Teigås NTB scanpix

– Ekkokammer

Han mener at gjennom Facebook har motstandsgruppen en supporterskare over hele landet, og gruppen sprer hatske og sjikanerende retorikken florerer.

– Det blir et ekkokammer der det blir lagt ut direkte feilinformasjon. Nylig var det noen som la ut at vi skulle legge noen fiskevann døde ved å legge en vei over noen gytebekker. Det er jo ikke sant. Men det skaper voldsomme følelser når du legger ut et bilde av flere ørreter ved siden av hverandre.

– Har dere gjort nok for å svare på ting dere mener er åpenbart feil?

– Vi har jo prøvd etter beste evne. Noen er vanskelig å komme i direkte dialog med, fordi de ikke vil lytte. Men vi kunne sikkert vært bedre på dette, og det blir jo ett av læringspunktene våre.

Han sier at de steile frontene har kommet overraskende på dem.

Les også

Vindkraftkommunene tjener mye mindre penger enn vannkraftkommunene

– Folk var for dette i folkeavstemningen i 2005, og vi har holdt på med dette i mange år. Det er i etterkant, etter vi har begynt med gravearbeidet, at de virkelig store protestene har kommet.

– Har det gått for lang tid fra folkeavstemningen til dere har kommet i gang?

– Ja, det har skjedd mye på den tiden som nok har bidratt til at enkelte har blitt mer skeptiske, som at møllene blitt større og Frøya rikere. At det har tatt så lang tid skyldes flere forhold og faktorer, noe må selvsagt vi ta på vår kappe, men det tar tid å planlegge slike prosjekt.

Varaordfører: – De fleste er nei-politikere

– Det er litt drøye påstander, sier varaordfører Pål Terje Brekken i Frøya kommune om Laugens uttalelser.

Brekken er fungerende ordfører i vindkraftsaken etter at Berit Flåmo ble erklært inhabil tidligere i august.

– Det er jo politikere i motstandsgruppen, for eksempel flere sentrale SV-politikere, sier han.

– Selv om vi ansvarlige politikere som har styringen forholder oss til lovlig fattede vedtak og ikke deltar i aksjonsgruppene, så er det motstand. Flertallet av politikerne på Frøya er etter hvert blitt nei-politikere. Men det er vanskelig å løpe fra et ansvar man har forhandlet om i 16–17 år, selv om vi med ansvaret i dag ikke var de samme som gjorde det da, påpeker Bekken.

Nei til dialogmøter

Laugen i Trønderenergi sier at en av lærdommen er at de burde involvert lokalsamfunnet tidligere i prosessen, for å sikre at alle hadde følt seg hørt.

– Vi har ikke interesse av å gå inn å bygge vindmøller på steder vi ikke er ønsket.

– Dere har fått avslag fra flere av aksjonistene når dere har invitert til dialogmøter. Har du forståelse for avslaget med tanke på at saken er avgjort politisk og dere har startet byggearbeidet?

Les også

Europa har plass til 11 millioner vindturbiner: – Potensialet er absurd stort

– Det er helt rett i at det er avgjort, men vi har dialog med veldig mange aksjonister den dag i dag. Problemet er at det er en liten gruppe som ikke aksepterer vedtaket og kjemper sin kamp. Det er en utfordring å ha en dialog med noen du oppfatter at bevisst prøver å sabotere fremdriften i prosjektet ved å ta seg inn i området når det pågår sprengningsaktivitet. Vi opplever stadig hærverk på anleggsområdet, og da er det vanskelig i neste omgang å ha en tett dialog, for det er ingen som sier de vet hvem som har gjort det. Men det er tydelig at det er noen som har gjort det.

Savner støtte

Selv om NVE hadde gitt konsesjon til utbyggingen og kommunen først ga tommel opp, var saken frem og tilbake mellom kommune, fylkesmann og departement, før det ble tatt en endelig avgjørelse i juni.

– Mange av ekstrarundene er på et vis startet av politikerne på Frøya, som plutselig prøvde å stoppe prosjektet. Vi har stusset på at kommunen ikke sto ved vedtaket de gjorde, og at de anket fylkesmannens vedtak til kommunal- og regionaldepartementet. Det viste seg at vi hadde rett i vurderingene, ifølge både fylkesmannen og departementet. I ettertid skulle vi ønske de var klar på at de har ønsket dette prosjektet og at det er lovlig vedtatt, sier Laugen.

Han sier at nå når byggearbeidet først er i gang er det umulig å snu.

– En del glemmer at vi er en minoritetseier med 30 prosent, det er Stadtwerke München som er majoritetseier. Det er på sett og vis deres prosjekt, vi er operatør og minoritetseier. Vi har ikke hatt noen mulighet til å stoppe dette prosjektet, om vi så har ønsket det.

Fungerende ordfører Bekken i Frøya kommune gir Laugen rett i at mange av de ekstra rundene er initiert av politikere.

– Det er jo mye sant i den påstanden, men det som ikke kommer frem er at de fikk en dispensasjon i mars 2016, der kravet var at det skulle gjøres oppstart innen 3 år. Da kom de syv-åtte dager før fristen med de første maskinene, og skulle gjøre en jobb i mars i år. Etter vår tolkning av plan- og bygningsloven var det ikke en reell oppstart, så vi ba om stopp innstill fylkesmannen hadde avgjort klagen. Der var utbygger veldig heldige og fikk medhold.

– Frøyværingene har lent seg litt tilbake i mage år fordi det ikke har vært økonomi i prosjektet, men når de nå ser at det blir finansiert og aktuelt så kommer det reaksjoner, sier Bekken.

Laksemillioner

I en meningsmåling Ipos utførte for Dagbladet var 39 prosent av de spurte mot vindturbiner, 25 prosent var for, ytterligere 25 prosent var for med forbehold, mens 10 prosent svarte at de ikke visste.

– Det som er utfordringen med vindmøller er at et flertall vil ha dem, men de fleste ser at de ikke kommer i sin siktlinje. Da må man lytte på ekspertenes råd og bygge i de områdene det blåser. Vi må ha en stor debatt fremover. Det er ingen som ønsker å havne i situasjonen vi har havnet i på Frøya, aller minst utbygger. Vi har gått inn i vindkraft fordi det er et politisk ønske om det, det er en del av det grønne skiftet, sier Stig Tore Laugen.

Les også

Flere partier ber regjeringen sende vindkraftforslag til Stortinget

Han trekker frem nabokommunen Hitra, hvor dagens vindutbygginger har gått mer fredelig for seg.

– Det har nok å gjøre med at Frøya er flatere enn Hitra, og at Frøya har fått vesentlig bedre kommuneøkonomi de siste årene på grunn av lakseoppdrett. I tillegg til midler fra Havbruksfondet har Salmar-gründer Gustav Witsøe sponset lokalsamfunnet. Før var de nok mer avhengig av å få inntekter fra vindkraft, så det er nok også noe av forklaringen.

Laugen sier at Trønderenergi helt sikkert gjort mer for å skape mer ringvirkninger lokalt, og at dette er noe de diskuterer.

– Men det blir både arbeidsplasser, eiendomsskatt og det hele, så vi legger fortsatt igjen en del. I anleggsarbeidet bruker vi lokale entreprenører. Utfordringer er at noen rett og slett ikke tørr eller vil, rett og slett fordi motstanden har blitt så stor. Så det hender at vi har fått nei.

Her kan du lese mer om