Den nye Økokrim-sjefen får jakte på norsk korrupsjon i utlandet

– Noen selskaper er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Fra og med 1. juli vil norske selskaper kunne holdes ansvarlig for korrupsjon og andre alvorlige økonomilovbrudd begått på vegne av selskapet i utlandet, av utlendinger.

Dermed tettes et smutthull som har gjort det umulig for norske myndigheter å straffeforfølge selskaper når gjerningspersonen er utlending og handlingen er begått i utlandet.

– Det er mange aktører med store og løpende operasjoner i utlandet. Denne lovendringen må de være oppmerksomme på, sier fersk Økokrim-sjef Pål Lønseth i et intervju med Aftenposten/E24. Han tiltrådte i sin nåværende stilling i midten av juni.

– Spillereglene i Norge må følges

Lovendringen ble vedtatt i Stortinget 19. juni, og trådte i kraft 1. juli.

Lønseth sier han kjenner til selskaper som legger mye ressurser i å forebygge korrupsjon, mens andre har klare forbedringspunkter.

– Det er fint med norske selskaper i utlandet, men vi har forventninger til dem. Noen er veldig gode på å forebygge at de involveres i for eksempel korrupsjon. Andre kjenner ikke samarbeidspartnerne sine og klausulene i kontrakter de inngår og er ikke gode nok på korrupsjonsforebygging. De må skjerpe seg, legger han til.

Førstestatsadvokat Inge Svae-Grotli er leder for avdelingen som etterforsker korrupsjon i Økokrim.

Han forklarer at lovendringen gjør at et norsk foretak som operer i et land som er sårbart for korrupsjon, nå må forholde seg til norske standarder.

– Nå kan foretak og personer straffeforfølges i Norge uten at straffbarheten i virksomhetslandet må vurderes, og dermed må spillereglene i Norge følges, sier Svae-Grotli.

– De må på en helt annen måte enn før ha kontroll over samarbeidspartnere, ha gode systemer, og drive virksomheten som i Norge, legger han til.

Henlagt flere saker

Guro Slettemark, generalsekretær ved antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge, er én av landets fremste eksperter på korrupsjon.

– Jeg kan ikke si at norske selskaper bevisst har utnyttet smutthullet som tidligere har vært, men hullet er i hvert fall nå tettet, sier hun til Aftenposten/E24.

Hun legger til:

– Økokrim har henlagt en del saker som angår antatte korrupsjonsforhold i utlandet de siste årene.

Hun peker blant annet på da Økokrim henla korrupsjonssakene mot Sevan Marine og Sevan Drilling i Brasil, Vimpelcom i Usbekistan og Kongsberg Gruppen i Romania.

– Dette blir fort spekulasjoner, men en kan jo anta at begrensningene i jurisdiksjonen er en årsak til henleggelsene.

Mest korrupsjon i Somalia

Selv ønsker ikke Økokrim å kommentere tidligere saker.

– Men gitt at lovendringen kommer, har lovgiver sett et behov for at det skal bli enklere å gå etter denne type kriminalitet begått på vegne av norske foretak i utlandet, sier Grotli.

– Vil det være aktuelt å gjenoppta eldre saker?

– Vi kan ikke se det på nåværende tidspunkt, svarer Grotli.

– Vil det komme et skred av forfølgelser fremover?

– Nei, det tror jeg ikke. Lovendringen bør være et momentum til at næringsliv med operasjoner i risikoområder ser på hvordan de gjør dette, og forebygger at de blir involvert i korrupsjon. I forebyggende øyemed ønsker vi oss en styrket dialog fremover om disse problemstillingene som jeg vet seriøse aktører er opptatt av, kommenterer Lønseth.

Korrupsjonsverstingene, ifølge Transparency International sin årlige korrupsjonsindeks, er Somalia, Syria, Sør-Sudan, Nord-Korea, Jemen, Guinea-Bissau, Afghanistan, Ekvatorial-Guinea, Sudan og Burundi.