India på norsk investorfrieri

India vil ha flere utlendinger til å investere i landet og de store statlige selskapene som privatiseres. Men Telenors India-pladask vil de ikke snakke så mye om.

I NORGE: Neeraj Kumar Gupta, direktør for investerings- og forvaltningsavdelingen for offentlig eierskap i det indiske finansdepartementet (t.v.) sammen med visedirektør Manish Singh
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Vi hadde et veldig hyggelig møte med herr Slyngstad (Yngve Slyngstad, sjefen for Oljefondet, journ.anm.) Han var veldig hands-on og informert om hva som skjer i India.

Det sier Neeraj Kumar Gupta, lederen for eierskaps- og forvaltningsavdelingen i det indiske finansdepartementet, til E24.

Han ledet en delegasjon fra departementet som var på en fem dager lang tur til Norge, Sverige og Danmark i forrige uke. I Norge møtte inderne blant annet forvalterne av Oljefondet og Norges Bank, samt store investeringsfond som DNB, Odin og Skagen Fondene.

Målet for turen var å møte store skandinaviske institusjonelle investorer. India ønsker nemlig ikke bare mer handel med Skandinavia, men også mer utenlandske investeringer i landet.

Myndighetene forsøker å friste investorer med en stor befolkning og et enormt markedspotensial, lovnader om gode rammevilkår og solid økonomisk vekst.

– India er verdens tredje største økonomi, justert for kjøpekraftsparitet, og mellom 2020 og 2022 kan vi bli den neste største, sier Gupta, og legger til:

– Vi kan også vise til en årlig økonomisk vekst på rundt syv prosent.

Statlige bedrifter ut for salg

Gupta forteller at det i 2015 og 2016 ble gjort direkte utenlandske investeringer i India tilsvarende 36 milliarder dollar (284 milliarder kroner), og at det kom ytterligere 12 milliarder inn bare i første kvartal i år (95 milliarder kroner).

Ifølge opplysninger fra Norges Bank/NBIM sitter Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) per i dag på eierandeler i 256 indiske selskaper for til sammen 45,5 milliarder kroner.

Gupta leder avdelingen som har ansvaret for nedsalget som indiske myndigheter driver i statskontrollerte bedrifter, og det er nettopp her han ønsker at flere utlendinger skal kjøpe seg inn.

– Målet er at det statlige eierskapet skal reduseres til 51 prosent eierskap i disse selskapene, forteller han.

Gupta forteller også at selskapene enten er eller skal børsnoteres i India slik at det er attraktivt å investere i dem for private investorer og fond.

Ifølge Financial Times har imidlertid ikke privatiseringsinnsatsen alltid gått like smertefritt i India de siste årene. Prosessen har både vært preget av at nedsalget har tatt lengre tid enn planlagt og at man ikke har fått solgt så mye som man ville, og ved at eierandeler er kjøpt opp av statseide pensjons- og forsikringsselskaper istedenfor private aktører.

Les også

Statkraft vurderer å outsource IT-systemer til India

Avisen påpeker at indiske myndigheter imidlertid har godt over 12 store offentlige statsbedrifter som skal hel- eller delprivatiseres, eller der man skal fortsette å selge seg ned, inkludert industrikonsernet Bharat Heavy Elecricals og energiselskapet NTPC.

Ordknappe om Telenor

Telenor er nå på vei ut av India etter at selskapet i starten av året inngikk en avtale med Bharti Airtel om å selge mobilvirksomheten sin.

Det nesten 10 år lange engasjementet har vært et tapssluk for Telenor, og ikke minst gitt selskapet en rekke hodepiner opp gjennom årene. Til tross for at de klarte å bygge opp en kundebase på millioner av kunder, var konkurransen beintøff og på toppen av det hele inndro høyesterett Uninors mobillisenser i 2012.

Det skjedde fordi Uninor var under korrupsjonsetterforskning for forhold som skal ha skjedd før Telenor kom inn i landet.

På spørsmål om indiske myndigheter har noen refleksjoner eller mener saken er uheldig for Indias image som investeringsobjekt, er de indiske representantene ordknappe:

– Det er ikke min rolle å kommentere det, så det får de respektive myndighetsorganer eventuelt gjøre. Men i India har vi et regulatorisk rammeverk som er moderne og uavhengig. Så alle som ønsker å avklare konflikter eller adressere problemer de mener de har kan gjøre det i rettsvesenet, sier Neeraj Gupta.

Gigantreformer

Neeraj Gupta forteller at møtene med skandinaviske investorer handlet en del om vilkårene for å investere i India, og han forteller at de fikk mange spørsmål om regler, lovverk og fremdriften i viktige reformer.

– Hvordan ble dere mottatt?

– De var veldig optimistiske for vekstmulighetene i India. De velregulerte og likvide finansmarkedene i India har jo hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 11 prosent de siste 20 årene, så det har vært positivt for investorene, sier Gupta.

Han legger til at den store omstillingen i økonomien de siste årene, der tjenester utgjør en stadig større andel av økonomien, åpner nye muligheter for utenlandske investorer.

India har utviklet seg kraftig gjennom mange år og har satt i gang en rekke store reformer.

Han viser til at nedsalget i statskontrollerte bedrifter er én av flere store reformer som er gjennomført, eller er underveis, i India. I tillegg til nedsalget skal det også sørges for at selskapene har uavhengige styrer.

Ellers er det fra 1. juli i år innført en nasjonal merverdiavgift (moms) på varer og tjenester med rater fra null til 28 prosent. Denne erstatter en rekke nasjonale og regionale særavgifter og vil effektivisere og forenkle økonomien, mener Gupta.

– Og så har man også innført et system der alle voksne indere har en bankkonto knyttet opp mot biometrisk identifikasjon. Det gjør at myndighetene kan sikre seg at offentlige stønader som skal utbetales eller skatter som skal kreves inn kommer til rett person, og det reduserer den svarte økonomien. I tillegg gjør det at alle indere enkelt og raskt kan overføre penger elektronisk, sier Gupta.

Det nasjonale ID-systemet kalles Aadhar og har over én milliard mennesker registrert så langt.

Digitaliseringsinnsatsen fra myndighetene er et ledd i forsøket på å redusere kontantbruken, og digitale betalingsløsninger har virkelig tatt av i India.

Ifølge TV-kanalen CNBC har antallet digitale transaksjoner firedoblet seg siden november i fjor. Myndighetene har også tatt bort 500- og 1.000-rupi seddelen som gyldig betalingsmiddel, noe som utgjør rundt 90 prosent av sedlene i sirkulasjon.

Sjefen for et av selskapene, Paytm, sier til kanalen at de fikk inn utrolige 40.000 til 50.000 butikker og selgere hver dag etter at myndighetene i november gjorde de to viktige seddeltypene ugyldige.

Statkraft vurderer å outsource IT-systemer til India

Les også

Regjeringen går inn i digitaliseringsdugnad

Les også

– Vil få umiddelbar effekt

Les også

Disse statsselskapene slipper ut mest CO₂

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. India
  2. Monica Mæland
  3. Næringsliv

Flere artikler

  1. Største skattereform i India på 70 år: – Dette er en «big deal»

  2. Betalt innhold

    Derfor blir et gigantisk flyselskap solgt for småpenger

  3. Lover 54 millioner til eksportløft

  4. Pensjonsgiganter kaster ut selskap med bånd til militæret i Myanmar

  5. Krisen i India rammer verdens største vaksineproduksjon