Johnsen: - Ikke bli fartsblind
Finansminister Sigbjørn Johnsen oppfordrer norske lånetakere mot mer normale tider.
Onsdag kom beskjeden om at den norske styringsrenten holdes uendret på 1,5 prosent. Det er klart etter onsdagens rentemøte i Norges Bank.
Dette grunnet i at usikkerheten om utviklingen i Europa er større enn på lenge, tross sterkere utvikling enn ventet.
Finansminister Sigbjørn Johnsen advarer nordmenn mot å ta opp for mye lån, som nå ligger på et historisk høyt nivå.
- Jeg har sagt det lenge: Vi har aldri før hatt så stor andel lån i forhold til inntekt i Norge. Det er lett å bli fartsblind når renten er så lav, sier han til E24.
Norske husholdninger hadde i mai i år en samlet gjeld på 2520 milliarder kroner.
Ifølge tall fra revidert nasjonalbudsjett eier 80 prosent av alle husholdningene sin egen bolig.
LES OGSÅ:Dobbelt så mange velger fastrente på boliglånet
Blant yngre boligkjøpere med og uten familie har en av fire, tre eller flere ganger så mye i lån som de har i inntekt.
Det internasjonale pengefondet (IMF) skrev i en rapport i mai at boligprisene i Norge er 15-20 prosent for høye og at forholdet mellom inntekt og boligpris er 28 prosent over det historiske gjennomsnittet.
- Når vi når mer normale tilstander, vil renten øke. Da kan det bli vanskelig å betjene gjelden, advarer Johnsen.
Vil merke eurokrisen
Tirsdag varslet Jens Stoltenberg at statsbudsjettet som legges frem i høst, vil være preget av urotidene i EU.
Johnsen mener krisen kan sette større spor i Norge de neste årene.
- Det vi ser nå er en ettervirkning av finanskrisen - det er blitt en statsfinansiell krise, sier Johnsen til E24.
Dette er bakgrunnen for et statsbudsjett med eurokrisen som bakteppe.
- Vi vil merke at konkurransen blir hardere. Vi har merket det innenfor enkelte industrier allerede, blant annet har kostnader for finansiering økt, sier Johnsen.
LES OGSÅ: Stoltenberg advarer bekymringsløse nordmenn
- Vil eurokrisen påvirke oss mer i tiden som kommer?
- Den vil uten tvil påvirke oss. Vi blir berørt, sier Johnsen til E24.
Utfordrende funding
Johnsen mener norske bankers tilstand er god, men er opptatt av å poengtere at også her ligger det utfordringer.
- Norske banker er solide, og vi har i fellesskap gjort en god jobb for å sikre dette. Men det er en utfordring å få tilgang på god, langsiktig funding, sier Johnsen.
LES OGSÅ: Ber bankene bli mer robuste
Imidlertid varsler han at norske banker bør bruke de gode tidene til å styrke kapitalen sin slik at de er bedre rustet for tiden som kommer.
- Det er viktig at bankene gjør det de kan for å bygge opp reservene sine, at de blir enda mer solid, sier han.
Johnsen foreslo i Finansmarkedsmeldingen i mai at bankene skulle betale en fast avgift til Bankenes sikringsfond, og øke kapitalbufferne.
Anbefalte kapitalkrav
Sentralbanksjef Øystein Olsen la i midten av mai frem rapporten Finansiell stabilitet.
I rapporten kom sentralbanken med en rekke anbefalinger:
LES OGSÅ: Økonomer: - Olsen tør ikke stramme renteskruen
- Nye kapitalkrav bør innføres raskt, og så raskt som praktisk mulig.
- Ekstra kapitalkrav for systemviktige banker bør ha høy prioritet.
- Motsyklisk buffer, det vil si en kapitalbuffer som økes under oppgangstider og minkes under nedgangstider, burde vært på nå.
- Krav til 9 prosent ren kjernekapital inntil nytt rammeverk er på plass.
Sårbare ved uro
En viktig utfordring for norske banker i dag, er at de i stor grad er avhengig av tilgang til kredittmarkedet.
- Denne avhengigheten skyldes at utlånsveksten i lang tid har vært høyere enn innskuddsveksten. Differansen må bankene finansiere i markedet, sa Birger Vikøren, direktør og nestleder i Norges Bank Finansiell stabilitet, til E24 i mai.
LES OGSÅ: Spansk rentehopp: - Situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll
Litt under halvparten av markedsfinansieringen kommer fra de internasjonale kredittmarkedene, og en betydelig andel av dette er kortsiktig.
- Det gjør bankene sårbare ved uro. Vi har erfart at tilgangen til markedene varierer over tid, sa Vikøren.
LES OGSÅ:
