NEDTUR FOR LEGEMIDDELINDUSTRIEN: Billige medisiner gir svake resultater
Det kan bety færre medisiner og mindre forskning i Norge.
De tre største legemiddelselskapene i Norge fikk alle mye dårligere resultater i fjor enn året før.
Den største aktøren, Astrazeneca, har nesten halvert sitt overskudd fra 2006 til 44 millioner krone i 2007.
Den nest største, Pfizer, har nær doblet underskuddet før skatt til 35 millioner kroner i samme periode, mens den tredje største aktøren, GlaxoSmithKline, har mer enn en halvering av resultat flør skatt til 31 millioner kroner.
Skylder på regjeringen
Årsaken til den dårlige utviklingen er i følge selskapene selv rammebetingelsene i Norge. Prisnivået for legemidler i Norge er bestemt av myndighetene og har falt med 18 prosent på åtte år.
- Norge er blant de billigste landene i forhold til land vi kan sammenligne oss med, sier førsteamanuensis Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole.
Han har undersøkt hvor billig medisiner i Norge er i forhold til andre europeiske land på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
NHH har sammenlignet prisene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Tyskland, Østerriket, Nederland og Belgia.
Bare Belgia er billigere enn Norge.
Må velge billigste
En av ordningene som får legemiddelindustrien til å svette, kalles foretrukket legemiddel.
Den innebærer at også der Astrazenecas produkter har patent, vil pasientene kun få disse medisinene etter at billigere produkter er forsøkt først.
- Det gjør at omsetningen synker også på de medisinene hvor vi har patent, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy i Astrazeneca.
Lave priser også i patentperioden kan føre til mindre forskning og utvikling i Norge, mener førsteamanuensis Kurt Brekke.
- Jeg er ikke så bekymret for at de store utkonkurreres av billigere alternativer når patenten er utløpt, men de må få høy nok pris for medisinene i patentperioden for at det skal lønne seg å drive forskning, sier Brekke.
Svekker forskning
Ifølge helseøkonomer E24 har snakket med er legemiddelindustrien viktig for den medisinske forskningen i Norge.
Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen, viser til en stor studie på 90-tallet som han ikke tror ville blitt gjennomført i Norge i dag. Simvastatin var blant de første medisinene som viste seg å redusere faren for hjerteinfarkt.
- Studien knyttet til Simvastatin satte Norge på kartet innen kardiologi og styrket kompetansen innen medisinsk forskning i Norge, sier Kristiansen.
Det relativt lave prisnivået kombinert med en streng refusjonspolitikk gjør det mindre attraktivt å drive medisinsk forskning i Norge, forklarer Kristiansen.
- Det er vel ikke verdens undergang, men for et land hvor medisinsk forskning står svakt og regjeringen bevilger mindre penger til forskning har det betydning at bransjen selv vil investere mindre, sier Kristiansen.
Den største legemiddelleverandøren i Norge, Astrazeneca, bekrefter at den interne kampen om forskningsmidler i konsernet er blitt tøffere.
- Så langt har vi klart å opprettholde vår forskning i Norge, men det er en kamp og blir stadig mer utfordrende, sier Strøm Arnøy.
Færre medisiner
Det lave prisnivået kan også straffe seg for nordmenn ved at vi får færre medisiner å velge mellom, sier førsteamanuensis Kurt Brekke.
- Det kan tenkes at for eksempel Pzifer finner ut at det ikke lønner seg å introdusere nye medisiner eller at de trekker noen medisiner fra det norske markedet, mener Brekke.
Brekke viser til Tyskland som har tre ganger så mange medisiner på markedet som Norge.
- Tyskland er et større land, og det er noe av årsaken, men det handler også om pris, forklarer Brekke.
Også Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo tror det lave prisnivået i noen tilfeller kan føre til dårligere tilbud av medisiner i Norge.
- Dersom et patentert medikament er billigere i Norge enn andre land, vil grossistene eksportere det til andre land der prisene er høyere. Det betyr at et firma kan la være å markedsføre et preparat i Norge dersom staten setter prisen tilstrekkelig lavt, forklarer Kristiansen.
Astrazeneca bekrefter at Norge kan tappes for medisiner.
- Vi har opplevd at vi ikke klarer å levere nok av noen typer medisiner fordi det er gunstig å eksportere dem. Da kjøper grossistene disse medisinene hos oss og selger dem til utlandet, sier Strøm Arnøy.
