Fersk rapport: 22.525 bedragerier anmeldt i 2018

Antall bedragerianmeldelser har økt med 36 prosent i Norge de siste ti årene. Samtidig har anmeldte lovbrudd totalt gått ned med 20 prosent.

I 2018 ble det anmeldt 22.525 bedragerier i næringslivet.

Det er en økning på 36 prosent de siste ti årene, ifølge en fersk rapport fra Nasjonalt tverrfaglig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som har kartlagt bedrageri mot næringslivet i Norge.

I samme periode var det en nedgang på 20 prosent i antall anmeldte lovbrudd totalt.

– Vi ser at en rekke andre kriminalitetsformer knyttet til vinning går ned, samtidig som bedrageri og digitale bedrageri går opp, sier NTAES-leder Jørgen Steen fra Skatteetaten.

For eksempel er boliginnbrudd og tradisjonell vinning blitt redusert de siste årene.

– Vi har undersøkt i tiårsperspektivet. Samtidig viser tall fra SSB at det de siste fem årene er en enda tydeligere økning, med nærmere 50 prosent økning i antall bedragerianmeldelser,

Han forklarer at økningen trolig har sammenheng med den digitale utviklingen i samfunnet for øvrig. Det er rett og slett enklere å bedra noen når man kan benytte seg av for eksempel e-post og telefon.

– Krever rask respons

Kun én av ti fornærmede i bedragerisaker de siste tre årene er private foretak, ifølge rapporten. Andelen private foretak er imidlertid høyere når det er snakk om forsøk på, og ikke gjennomført, bedrageri.

«En mulig forklaring til at tilbøyeligheten til å anmelde forsøk er høyere blant private foretak, er at foretaket, ved å anmelde, viser at de har avdekket bedrageriet før det medførte tap», heter det i rapporten.

I motsatt ende kan det å anmelde et fullført bedrageri friste mindre fordi det synliggjør at bedriften er lurt.

– Bedragerisaker ses i varierende grad i sammenheng. De kan spres raskt over hele landet, og digitale bedragerier krever rask respons for å kunne sikre verdier og følge opp spor, sier Steen.

Av rapporten kan man også lese at identitetskrenkelser har økt betraktelig. I løpet av 2018 ble 2.910 forhold anmeldt hvor noen har opptrådt med en annens identitet. Det er en økning på 39 prosent bare fra 2016.

Det å opptre med en annens identitet er et sentralt element ved kredittbedragerier som utføres i andres navn.

Svært høye mørketall

Mange bedragerier blir ikke rapportert til politiet. Det er derfor vanskelig å anslå det faktiske omfanget av bedrageri mot næringslivet. Én av ti virksomheter forespurt i Kriminalitets- og sikkerhets-undersøkelsen i Norge 2017 anmeldte ikke lovbrudd de var utsatt for siste år, ifølge rapporten.

– Det er alltid krevende å si noe om mørketall, men de er trolig svært høye. Vi mener det kan være på grunn av lav oppklaringsprosent ved bedrageri, samt at det er en opplevelse av at det er ressurskrevende å anmelde bedragerier sammenlignet med annen kriminalitet. Dessuten er det nok en begrenset oppfatning av at det er mulig å få tilbake det som er tapt, sier Steen.

Han trekker frem at Sverige har et eget bedragerisenter i Stockholm, og at det i Sverige er ti ganger så mange anmeldelser som i Norge.

– Noe av utfordringen med bedrageribekjempelsen både i Sverige og i Storbritannia var at den var fragmentert. Det var heller ikke så stort og godt samarbeid mellom aktørene. Både Sverige og Storbritannia har opprettet et eget senter som skal samle, analysere og fordele disse sakene. Det synes vi er spennende.

– Bedragerier kan ikke etterforskes bort. En proaktiv tilnærming med koordinert samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er en forutsetning for å bekjempe bedragerier.