Slik svindler nordmenn forsikringsselskapene sine

Det skjer ofte at nordmenn legger til noen hundrelapper, eller til og med et par sifre, på erstatningskravet for reiseforsikringen, ifølge forsikringsselskapene. – Umulig å si hvor store mørketallene er, sier Gjensidige.

Foto: Mona Langset VG
Publisert:

Forsikringsselskapene peker særlig på én spesiell grunn som folk oppgir for hvorfor de er uærlige.

– De tenker at det ikke går utover noen fordi de svindler et stort forsikringsselskap som sikkert tjener masse penger, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i If til E24.

– Faktumet er at de svindler andre kunder som må betale høyere forsikringspris, sier han.

Clementz forteller videre at mange tilfeller med svindel på reiseforsikringen handler om at man ser muligheten til å «plusse på litt ekstra» på erstatningskravet.

– En typisk tankegang er at «det er jo bare snakk om noen hundrelapper», sier Clementz.

Familie forfalsket sommerferie for flere hundre tusen

Noen ganger kan tilfellene også bli betraktelig mer alvorlige.

Bare fra i sommer kan kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige fortelle om en episode der en hel familie forfalsket reisedokumenter for ferien for flere hundre tusen kroner.

Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige

Foto: Gjensidige

Familien hadde også forfalskede legeerklæringer for å rettferdiggjøre avbestillingen.

– Vi fattet mistanke og la merke til at det var en del rariteter i dokumentasjonen. Det var en del håndskrift hvor det var en del forskjellige skriftstørrelser som tydet at noen hadde vært inne og redigert i skriften, sier Haraldsen til E24.

– Det viste seg etter hvert at dokumentene var forfalskninger. Det var åpenbart ikke en reise de hadde tenkt til å gjennomføre. De hadde gjort bestillingene, men ikke betalt.

Gjensidige har politianmeldt den aktuelle saken.

Haraldsen forteller at Gjensidige også har eksempler med kunder som påstår å ha vært i bilulykker i utlandet og blitt kjørt med blålys, og så viser det seg at det er plastiske operasjoner som var avtalt på forhånd.

Svindlet til seg neseoperasjon med reiseforsikring

Forsikringsselskapene har måttet takle mer eller mindre kreative svindelmetoder den siste tiden.

Informasjonssjef Clementz i If forteller om en kunde på ferie utenfor Europa som returnerte med en regning på en neseoperasjon fra et lokalt legekontor.

Vedkommende hadde angivelig falt ned en trapp og blitt behandlet av en lege, noe som dekkes av reiseforsikringen.

Det var imidlertid én del av hendelsen som skilte seg ut:

– Et nært familiemedlem av vedkommende hadde vært i en lignende ulykke året før, skadet nesen, og blitt operert av den samme legen på samme legekontor, forteller Clementz til E24.

– Det viste seg at «fallulykken» var en ren skjønnhetsoperasjon. Det finnes flere slike tilfeller. Forkledde brystoperasjoner er en annen gjenganger, sier han.

I FORSIKRING: Askjell Hjellvik (t.v.), utreder i Europeiske Reiseforsikring, og informasjonssjef Sigmund Clementz i If understreker at det er et lite fåtall av nordmenn som svindler på forsikringen.

Foto: Erik Bucher Johannessen E24

Unge mest tilbøyelige for reiseforsikringssvindel

Det er unge mellom 16 og 30 som er mest tilbøyelige for å svindle på reiseforsikringen.

Det viser tall fra årets reiseundersøkelse gjennomført av Kantar TNS på oppdrag for Europeiske Reiseforsikring, som er en del av forsikringsselskapet If.

49 prosent av unge i alderen 16 til 30 år svarer at det er «helt» uakseptabelt å «plusse på erstatningskravet». Det er likevel opp fra i fjor da kun 34 prosent svarte det samme.

15 prosent svarer at de ikke vet om det er akseptabelt å blåse opp kravet.

Jo eldre man er, desto mindre åpen er man for å svindle forsikringsselskapene.

Av de mellom 60 og 67 år svarer 90 prosent at det er helt uakseptabelt å plusse på forsikringssummen, ifølge statistikken.

Av befolkningen som helhet svarer 76 prosent at det er helt uakseptabelt å legge til på kravet.

Undersøker svindel uansett beløp

Askjell Hjellvik er utreder i Europeiske Reiseforsikring og jobber blant annet med å avdekke svindel i forsikringssaker.

Han sier at beløp er uinteressant for om de etterforsker en sak eller ikke.

– Hvis vi kjenner at det lukter svindel, så undersøker vi det uansett. Vi kan ikke betale ut erstatning og late som ingenting. Det gjør vi aldri, sier Hjellvik.

Han forteller at det er en rekke konsekvenser ved å oppgi bevisst uriktige opplysninger til et forsikringsselskap for å få en erstatning.

– Hvis du har et reelt tap, men overdriver beløpet, får du heller ikke noen erstatning på alt det andre som var i den kofferten. Du forspiller muligheten til å få dekket det som er reelt, sier Hjellevik.

Skulle man for eksempel få frastjålet en bil med reisegods, og velger å svindle på reisegodset, vil man ikke få noe igjen på bilforsikringen hvis begge forsikringene ligger under samme selskap.

Som kunde vil få man få sagt opp alle forsikringer man har i selskapet.

Hjellvik tror at nordmenn i liten grad kjenner til disse konsekvensene.

Les også

Nordmenn forsøkte å svindle forsikringsselskaper for 314 millioner

Plusset på et par tall

Clementz i If trekker frem et eksempel på en kunde som plusset på et par sifre ekstra på kvitteringen sin.

– Vi hadde et tilfelle for noen år siden hvor vi fikk en kvittering fra en kunde på 11 jakker, angivelig kjøpt i en bruktbutikk i Oslo sentrum og senere stjålet fra bagasjen, forteller Clementz. Kvitteringen viste at jakkene kostet 11.575 kroner.

– Men når man ser en kvittering på 11 jakker fra en liten bruktbutikk, så bør det ringe en bjelle.

Dermed kontaktet forsikringsselskapet bruktbutikken og viste frem kvitteringen til ekspeditøren, som husket kjøperen godt. Det var nemlig noe med kvitteringen som ikke stemte.

– Vedkommende hadde lagt til to sifre foran kjøpsbeløpet på kvitteringen, og skrevet på et ett-tall foran antall kjøpte jakker. Så i stedet for at én jakke ble kjøpt til 595 kroner, hadde vedkommende tilsynelatende kjøpt 11 jakker til 11.595 kroner, sier Clementz.

– Det så faktisk veldig ekte ut. Men vedkommende hadde klusset med datoen også, som var skrevet på en måte vi ikke bruker i Norge.

Umulig å spå mørketallene

Haraldsen i Gjensidige forteller at det er vanskelig å si hvor store mørketall som finnes på svindel på reiseforsikringen.

– Det er ingen som vet nøyaktig om hvor mye svindel det er. Vi har god erfaring med å følge mistenkelige krav, men det er klart at det er umulig å si hvor store mørketallene er.

Han trekker frem at Gjensidige blant annet benytter seg av avanserte dataverktøy for å oppdage om det er rariteter i forsikringssakene.

En vanlig måte å bli tatt på er at kunden later som å ha mistet eller frastjålet en dyrere mobiltelefon enn den kunden egentlig hadde.

– Det er veldig enkelt å avdekke, sier han.

Les også: If: Ingen garanti for reiseforsikring hvis man er syk på utreisetidspunktet

Forsikringsselskapet If drar frem et eksempel om en kvinne som hadde mistet vesken sin på trikken, og brukte en forfalsket kvittering til å hevde det lå en Macbook i vesken.

Hun fikk ubetinget fengsel og en bot på noen tusenlapper.

Forsinket bagasje kommer «alltid» til rette

Mange nordmenn har opplevd at bagasjen ikke kommer frem i tide når de er ute å flyr.

Ifølge tall som If og Europeiske Reiseforsikring sitter på, melder 3 pr. 1000 reisende om tapt bagasje.

Ved forsinket bagasje på utreise har man i dag krav på inn til 5000 kroner i erstatning til å kjøpe nødvendige ting som barbermaskin, klær til å skifte til og toalettsaker til bagasjen er på plass.

Clementz og Hjellvik forteller dog at det er svært sjeldent at bagasje aldri kommer til rette igjen.

– Tall for Norwegian og SAS for 2010 viser at 99,7 prosent av all forsinket bagasje kommer til rette i løpet av tre måneder, sier Hjellvik, som bekrefter andelen er omtrent den samme i dag.

PAKKER UT: Det er forsikringsselskapet som tar over bagasje som kommer til rette etter at det er utbetalt erstatning. Askjell Hjellvik forteller at de ser gjennom alt av innhold for å sjekke at det stemmer med hva som er meldt inn.

Foto: Europeiske Reiseforsikring

Et typisk svindelforsøk er at man plusser på erstatningskravet ved inkludere gjenstander som ikke var i bagasjen til å begynne med.

– Vi har flere saker der kofferten vi får inn er stappfull, men for eksempel mangler de dyreste dressene som har blitt meldt inn, sier Hjellvik.

Hos Europeiske Reiseforsikring prøvepakker de kofferter for sjekke de kan faktisk kan inneholde alt av reisegods som er rapportert mistet.

Informasjonssjef Clementz understreker dog at forsikringsselskapet i utgangspunktet stoler på «alle som ringer».

– Heldigvis er de aller fleste ærlige. Det er bra, slår han fast.

Her kan du lese mer om