Mikrobryggeriene tjente mer penger i fjor- 3 av 4 selskaper har bedret resultatet

Mange mikrobryggerier har tapt penger i flere år, men foreløpige tall viser at det gikk bedre for de mindre ølbryggerne under pandemien.

Nøgne Ø har stått i motbakke i flere år, men i 2020 klarte bryggeriet å tjene penger på driften.

Da pandemien traff Norge så daglig leder Sverre Orm Øverland mørkt på året, men nå kaller han andre halvdel av 2020 for et «eventyr».

– Vi fortsetter å ta andeler i de kanalene som har vært åpne og etter hvert også de som gradvis gjenåpner. 2020 ble et godt år, selv om første halvdel var ekstremt krevende, sier han.

For mens salget til utelivsaktører forsvant da pandemien sørget for å stenge utesteder og dansegulv, økte salget til pol og dagligvare kraftig i 2020.

Nøgne Ø solgte blant annet mikrobrygget øl for 33,0 millioner kroner i fjor, opp fra 29,3 millioner kroner året før. Driftsresultatet forbedret seg også med fem millioner kroner til 1,1 millioner.

Det er flere år siden sist selskapet har tjent penger.

Fordi mikrobryggeriet fra Grimstad gikk i minus de to årene før pandemien brøt ut, valgte Nøgne Ø å benytte seg av skattefordeler i 2020, opplyser Øverland.

Resultatet etter skatt endte dermed på 2,2 millioner kroner, forteller han.

Bransjen forbedret lønnsomheten

E24 har sett på alle selskapene som utelukkende driver med «produksjon av øl» med omsetning under 100 millioner kroner.

De 84 bryggerne som har levert årsregnskap så langt i år har en omsetningsvekst på 6,64 prosent, noe som er under veksten i ølsalget generelt.

I 2019 gikk over halvparten, nærmere bestemt 56 prosent, av de 84 bryggeriene med underskudd. I 2020 har det antallet sunket til 31 selskaper.

Til sammen 63 av selskapene bedret resultatet fra 2019.

Kraftig løft for ølsalget kom ikke alle til gode

– For rundt fem år siden var det mange som spådde at mikrobryggeriene bare var en bølge som kom til å gå over, men den spådommen har ikke slått til, sier Hege Ramseng, kommunikasjonssjef i Bryggeriforeningen.

Hun melder derimot om at fjoråret var blant de beste for næringen.

– 2020 gikk veldig bra for småskalabryggeriene. Vi hadde ingen konkurser blant våre medlemmer, og bortfall av grensehandel og taxfree, sammen med at nordmenn ferierte i eget land bidro til at salget av øl ble det høyeste noen sinne, sier Ramseng.

Frem til etter pandemiens utbrudd lå ølsalget godt bak året før, men da det ble norgesferie på hele landet sommeren 2020, gikk ølsalget i taket.

Oppgangen i juli endte på 36,47 prosent, for hele året var økningen i salget på 8,60 prosent, ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningens tall.

Likevel kom ikke det økte salget alle til gode.

– Flere bryggeri har en betydelig del av omsetningen på uteliv, så når det falt bort var det mange som fikk merke det.

– Ølsalget økte med åtte prosent i 2020, men flere mikrobryggeri gikk likevel ikke i pluss. Er det litt bekymrende?

– Jo, det kan du si. Samtidig var 2020 et år helt utenom det vanlige. Stengt uteliv fikk store, negative konsekvenser for bryggeriene som leverer til utestedene. I tillegg ser vi at det er det såkalte volumølet som selger mest når sommeren er fin og folk ferierer innenlands, sier Ramseng.

Sagene bryggeri tror på lønnsomhet i år

I Oslo kom Sagene bryggeri seg gjennom fjoråret med høyere salgsinntekter, men fremdeles med underskudd.

– Vi klarte oss relativt bra, vi, til tross for at vi mistet hele utelivsomsetningen, sier daglig leder Knut Johannessen.

Sagene bryggeri solgte øl og drikke for 26 millioner kroner i fjor, opp fra 24,8 året før. Under nedstengingen i Oslo økte salget deres direkte fra bryggeriet med rundt 70 prosent, mens salget fra dagligvarehandelen økte med rundt 25 prosent.

Driftsresultatet endte med et underskudd på 800.000 kroner, én million mindre i underskudd enn året før.

– Vi kjører mot balanse i år, kanskje til og med et overskudd, så skal vi øke på i videre år derfra, sier Johannessen.

Sagene bryggeri selger i dag til Rema 1000, har nylig sikret seg avtale med Norgesgruppen, og håper på sikt å komme inn i Kiwi og Coop.

– Krever volum å gå i pluss

Innerst inne i en av Sognefjordens lange armer ligger Ægir bryggeri. Her driver den innflyttede amerikaneren Evan Lewis sammen med kona Aud Melås.

Mikrobryggeriet forbedret driftsresultatet i fjor, men kom fortsatt ikke helt opp til plussiden. Driftsresultatet endte med et underskudd på 435.000 kroner. Samtidig fikk bryggeriet 147.000 kroner i kompensasjonsordningen for næringslivet.

– Vi fikk ikke positivt driftsresultat i fjor, men bryggeriet er et veldig viktig trekkplaster for Flåm og resten av konsernet, sier Lewis.

Melås eier morselskapet til bryggeriet, hvor også et hotell og en pub inngår. Konsernet gikk i 2019, siste tilgjengelige år, med et overskudd på 4,6 millioner kroner. I samme år gikk bryggeriet nesten to millioner i underskudd.

– Det gjør det verdt å ha bryggeri selv om det ikke går positivt i dag, sier Lewis.

Samtidig tror han mikrobryggeriet kan gå med overskudd hvis de fortsetter å vokse.

– Å komme i pluss krever volum. Det er derfor det tar tid for mikrobryggeri å bli lønnsomme, sier flåmmingen.

Han skiller mellom de aller minste som driver på dugnad, og de som har et lite produksjonsanlegg med ansatte som skal ha lønn.

– For Ægir sin del har vi nesten åtte årsverk. Det er en kostnad, men en produksjonsbedrift trenger mennesker. Da må du komme opp i et visst volum for å være lønnsom, sier Lewis.