Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag

Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

Laks i Salmar-merd på Frøya. 66 prosent av oppdrettstillatelsene til Salmar er tildelt næringen før 2002.
Publisert:

De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret.

Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten.

Les også

Sjømat Norge helt uenige i «gratistillatelse»-argument

Dette er andelen «gratistillatelser» i de største oppdrettsselskapene i Norge:

  • 94 prosent av John Fredriksen-dominerte Mowis tillatelser er tildelt før 2002.
  • 66 prosent av tillatelsene til Gustav Witzøes Salmar er tildelt før 2002.
  • 76 prosent av tillatelsene til Grieg-familiens Grieg Seafood er tildelt før 2002.
  • 76 prosent av japansk-eide Cermaqs tillatelser er tildelt før 2002.
  • 90 prosent av tillatelsene til Møgster-familiens Lerøy er tildelt før 2002.

Regnet med en standard-tillatelse på 780 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB) og snitt minstepris ved siste auksjon på 108.000 kroner per tonn, ville den samlede prisen på disse tillatelsene vært 40 milliarder kroner i dag - minst.

Den siste auksjonsrunden ble gjennomført rett etter at regjeringen varslet innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. Snitt minstepris på siste auksjon i 2020, var på 164.000 kroner per tonn.

Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner.

Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner.

– Arbeidsuhell

«Gratistillatelsene» var én av årsakene til at Havbruksutvalget i 2019 anbefalte grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

– Det var et viktig premiss at 97 prosent av tillatelsene er gitt ut gratis eller til lave fastpriser, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

Ulltveit-Moe ledet Havbruksutvalget i 2019. De anslo i sin rapport at den totale tillatelseskapasiteten i laksenæringen var verdt rundt 200 milliarder i 2019, og at næringen totalt hadde betalt 6,8 milliarder for den - altså rundt tre prosent.

– Hvis det hadde vært slik at staten auksjonerte ut tillatelsene fra begynnelsen av, hadde det vært annerledes. Da ville jo en større del av grunnrente allerede vært hentet inn, sier Ulltveit-Moe.

Les også

Ulltveit-Moe om lakseskatt: – En gledens dag for det norske samfunnet

Professoren mener gratisutdelingen av laksetillatelsene omtrent er som et arbeidsuhell å regne.

– På 70-tallet tenkte man litt på dette som en «attåtnæring», en næring som lignet mer på jordbruk - en næring som mest får subsidier, sier Ulltveit-Moe.

– Så var det et arbeidsuhell til: Det ble ikke satt noen tidsbegrensning på tillatelsene. På Færøyene, for eksempel, får man dem i 12 år. I Norge tilhører de bedriften for evig og alltid.

Ulltveit-Moe mener grunnrenteskatten er riktig måte å hente inn verdiene som er gitt bort gratis.

– Grunnrente er jo egentlig et engelsk ord, som er litt dårlig oversatt. Egentlig er det en form for leie. I Norge er det staten, det store «vi», som eier betydelige deler av naturressursene, sier hun.

– Det er fornuftig at fellesskapet stiller disse til disposisjon for næringsaktivitet, men det kan ikke være slik at vi ikke tar betalt fra enkeltaktører som får bruke disse ressursene, legger hun til, og påpeker at dersom privatpersoner hadde eid fjordene, hadde de ikke leid dem ut gratis til folk som ville sette opp merder.

Uenige i premisset

Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi understreker at samtlige av tillatelsene selskapet sitter på i dag, er kjøpt til markedspris. Tillatelsene som er tildelt før 2002, stammer oppkjøp av andre selskaper.

Han mener premisset om at tillatelsene var gratis frem til 2002, er direkte feil.

– Den norske havbruksnæringa hadde ikke vært der den er i dag dersom gründerne på 70- og 80-tallet hadde måttet betale millioner for å få lov til å ta den finansielle risikoen det var og fremdeles er å drive med dyrehold i sjøen, skriver Hjetland i en epost til E24.

– En kan selvsagt ikke ta utgangspunkt i dagens markedspris for å vurdere verdien av konsesjonene den gangen. Det blir det samme som å si at foreldrene mine skulle betalt dagens markedspris for mitt barndomshjem i Høyanger på starten av 80-talet. Det skjønner alle at ville vært feil, skriver han.

– I dag er det 106.000 ansatte i sjømatnæringen, som står for en skatteinngang på 34 milliarder kroner. Det hadde selvsagt ikke vært tilfelle om ikke reguleringene hadde lagt til rette for at investeringer hadde vært mulig. Rettferdige og balanserte reguleringer har vært nødvendig for at vi har kommet dit vi er i dag, og blir nødvendig for at vi skal kunne fortsette å skape arbeidsplasser i distriktene i framtiden, skriver Hjetland videre.

I en tidligere versjon av saken sto det at «Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi understreker at «gratistillatelsene» selskapet sitter på i dag, stort sett er kjøpt til markedspris gjennom oppkjøp av andre selskaper.». Dette er rettet til «Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi understreker at «gratistillatelsene» selskapet sitter på i dag, er kjøpt til markedspris gjennom oppkjøp av andre selskaper.» klokken 13.09, 29. oktober.

Publisert:
Gå til e24.no