SV-topp: – Coronastøtten har vært ødeleggende for folks følelse av rettferdighet

SVs næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, mener tiden for å gi direktestøtte til bedriftene er forbi. Han beskriver støtten til bedriftene under pandemien som en «stor tabbe».

SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.
Publisert: Publisert:

– Vi mener generelt at tiden for kontantutbetalinger til næringslivet, som under coronapandemien, er forbi, sier Torgeir Knag Fylkesnes i SV.

I helgen skrev E24 at rundt 30 prosent av all kontantstøtten delt ut under pandemien kunne blitt betalt tilbake uten at bedriftene gikk med underskudd.

Det tilsvarer 3,12 milliarder av 10,32 milliarder kontantstøttekroner som ble utdelt de to pandemiårene.

– Jeg tror at erfaringer fra coronastøtten har vært ødeleggende for folks følelse av rettferdighet.

– Det første jeg tenkte da jeg så den saken der var at den er veldig klar og tydelig på at ordningen ikke var treffsikker, og så skal vi nå lage en ny ordning for næringslivet der vi har noen av de samme problemstillingene, sier SV-politikeren.

Les på E24+

Trond Mohn griper inn – Sandven snur og betaler støttepengene tilbake

Ordningen han viser til er strømstøtten til næringslivet, som skal hjelpe bedriftene under strømkrisen.

Fylkesnes er redd for at også denne ordningen kan ende med å gi penger til bedrifter som klarer seg uten støtte.

Næringsministeren var kritisk

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa i august at han var skeptisk til strømstøtte til bedriftene fordi han er bekymret for at en raus strømstøtteordning kan føre til overoppheting i norsk økonomi. Ministeren har også sagt at bedrifter skal kunne drive for egen regning og risiko – som betyr gevinst når det går bra og tap når det går dårlig.

Næringsminister Jan Christian Vestre under en pressekonferanse om strømtiltak for næringslivet i september.

Etter E24s saker om hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte under pandemien sa Vestre:

– I ettertid kan vi vurdere om det var en overdreven bruk av skattepenger.

I underkant av en måneder senere presenterte næringsministeren regjeringens forslag til en strømstøtteordningen for bedrifter.

Regjeringen setter av tre milliarder til strømtiltak til næringslivet og anslår at ordningen vil hjelpe om lag 20.000 bedrifter. Dette er noen av tiltakene:

  • Bedrifter med strømutgifter på tre prosent eller mer av omsetningen kan få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre/kWh i oktober, november og desember.
  • Bedrifter som samtidig investerer i enøkenergiøkonomiseringtiltak, vil kunne få dekket inntil 45 prosent av utgiftene over 70 øre/kWh.

«En stor tabbe»

Samme dag som ministeren presenterte strømstøtteordningen til bedriftene sa Torgeir Knag Fylkesnes at SV ikke er sikre om de vil støtte forslaget til regjeringen. SV er regjeringens støtteparti.

SV er skeptisk til å gi støtte direkte til bedriftene, og Fylkesnes sier at det å dele ut direktestøtte til bedriftene slik det ble gjort under pandemien var en «stor tabbe».

Partiet ønsker strengere rammer for bedrifter som ønsker strømstøtte enn det regjeringen har skissert:

– Vi har vært inne på en serie tiltak. Nå er kravet at du ikke kan ta utbytte i 2023. Det å forlenge den fasen der er et type grep. Det å stille sosiale krav til at man ikke skal øke lønnen til direktører utover det som er normalt ellers i samfunnet, er et annet. Det at man behandler de ansatte skikkelig, altså at man har lønns- og arbeidsvilkår etter tariff er også en måte å ramme dette inn på for å gjøre det mer rettferdig, sier han.

– Økonomer har jo vært skeptisk til hvor virkningsfullt et utbytteforbud er. Hvor lenge tenker dere at det må forlenges for at det har den virkningen man ønsker?

– Jeg tror bare at det å forlenge det ett år vil ha betydning. For den enkelte er utbytte organisert på en sånn måte at om det går fem eller ti år så har det ikke noe å si, men jeg tror i de fleste tilfeller at å utvide det med et eller to år vil gjøre at en del av de aktørene som egentlig går med overskudd vil ta en ny vurdering.

Les på E24+

Strømstøtte til bedrifter skaper hodebry for regjeringen

Selv om de nå skal forhandle med regjeringen om strømstøtten sier Fylkesnes at partiet primært ønsker en avgrenset låneordning som er knyttet til enøktiltak.

– Det vil si at man kan få støtte – det vil si gunstige lån fra staten, men der du kan få omgjort noe av det dersom du innfører enøktiltak i løpet av en toårsperiode. Da vil du ha en ordning der staten hjelper folk gjennom krisen, men det skjer gjennom lån og at det kan sette fart på enøk som er i alles interesse.

Les også

Da staten åpnet corona-lommeboken

Redd for overoppheting

– Tror dere en slik direktestøtte til bedriftene kan bidra til en videre overoppheting av økonomien?

– Jeg tror alt vi gjør nå må forholde seg til den økte inflasjonen. Der er ikke rente det viktigste verktøyet – det vi gjør på finanspolitikken er det aller viktigste. Det vil få mye mer direkte effekt. Ifølge økonomene så vil rente ha en effekt først fullt etter tre år. Vi vet at renten har en tendens til å slå usosialt ut. Det er finanspolitikken som er det viktige verktøyet nå, med skatter og avgifter, sier Fylkesnes.

Han sier videre at årsaken til at partiet nå kan gå inn for å diskutere en direktestøtte til bedriftene med regjeringen er fordi varigheten av den er så begrenset i tid.

– Den må også avgrenses så den blir rettferdig.

Publisert:
Gå til e24.no