Regjeringen snur i Norwegian-saken: Vil bidra med penger, under visse vilkår

I fjor høst takket regjeringen blankt nei til å hjelpe Norwegian en gang til. Etter den oppdaterte planen fra flyselskapet, sier regjeringen ja til støtte - så lenge flere vilkår blir oppfylt.

Næringsminister Iselin Nybø vil nå åpne pengesekken. Her er hun avbildet under et tidligere møte med Norwegians konsernsjef Jacob Schram (i midten) og finansdirektør Geir Karlsen i september.

Gorm Kallestad
  • Ine Brunborg
  • Hanna Ghaderi
  • Marius Lorentzen
Publisert:

De to siste ukene har det pågått en hektisk dialog mellom det kriserammede flyselskapet Norwegian og regjeringen i et forsøk på å få mer nødhjelp.

I november fikk Norwegian et blankt avslag fra regjeringen på mer hjelp, men etter en ny plan fra selskapet ble det torsdag klart at regjeringen snur:

– Norwegians nye forretningsplan innebærer kraftige grep i selskapets gjeldsstruktur og tilførsel av 4–5 milliarder kroner i frisk kapital. Planen fremstår mer robust enn den vi sa nei til i oktober. Derfor stiller vi oss nå positive til å bidra, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Nøyaktig hvor mye den norske staten vil bidra med sier ikke Nybø noe om, ut over at det er snakk om et hybridlån.

Dette er også et av instrumentene som Sverige og Danmark brukte for å skyte penger inn i SAS i fjor høst.

Les også

Norwegian stiger på Oslo Børs

– Øker sjansen for å lykkes

– På vegne av alle oss i Norwegian ønsker jeg å rette en stor takk til regjeringen. Norwegian står i en svært krevende situasjon som følge av pandemien, sier konsernsjef Jacob Schram i en uttalelse.

Han sier at bistand fra staten «øker sjansen betydelig» for at selskapet lykkes med å få på plass den andre redningspakken og komme ut av konkursbeskyttelsen.

– Vi har fremdeles en stor jobb foran oss, men støtten fra regjeringen tar vi til inntekt for at vi er på riktig kurs, sier Schram.

Han sier videre at de har stor tro på at de kan tiltrekke seg investorer og komme gjennom rekonstrueringsprosessen.

Vil ikke bli eier

Norwegian fikk i fjor vår gjennom sin første redningspakke. Da bidro staten med tre milliarder i lånegarantier. I løpet av sommeren gjorde ledelsen det klart at mer kapital og nye grep måtte til.

Flyselskapet presenterte nylig en ny og kraftig hestekur, der de ba regjeringen bli med igjen.

Denne planen siert at langdistanseflyene bort, mer kapital skal hentes, og gjelden skal kuttes ytterligere.

– Lykkes Norwegian med dette arbeidet, har regjeringen sagt at vi kan bidra med et hybridlån, sier næringsminister Nybø og fortsetter:

– Men det er en krevende prosess selskapet er i gang med, og Norwegian er blant annet avhengige av å få inn langsiktige og strategiske eiere. Staten har ikke ambisjoner om å bli eier i Norwegian, sier Nybø.

Avhengige av private investorer

At staten er villig til å hjelpe betyr imidlertid ikke at Norwegian er i mål.

Selskapet er fortsatt avhengige av å få på plass private investorer som vil sette penger i selskapet, og de må få kreditorer og domstolene i både Irland og Norge (som styrer konkursbeskyttelsen) med på at planen deres er akseptabel.

Samferdselsministeren fastholder samtidig at Norwegian kan være viktig for norsk luftfart fremover.

– Målet med regjeringens mange tiltak i luftfartspolitikken er å sikre et godt flytilbud og et sterkt norsk luftfartsmarked når vi igjen kan få mulighet til å reise etter pandemien. Vi tror et rekonstruert Norwegian kan være en viktig aktør i norsk luftfart i fremtiden, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Beskjeden fra regjeringen kommer kun få måneder etter at den ungarske lavprisgiganten Wizz Air inntok det norske innenriksmarkedet, og den kommer samtidig som det nye norske selskapet Flyr prøver å etablere seg.

Les også

Norwegian presenterer oppdaterte planer: Vil legge ned langdistanse og fokusere på Norden

Stiller med penger – med vilkår

I et intervju på Politisk kvarter 15. januar forklarte statssekretær Lars Andreas Lunde i Nærings- og fiskeridepartementet hvorfor man takket nei til å hjelpe Norwegian da de banket på døren i fjor høst:

– Noe av den høye gjelden var grunnen til at vi sa nei i november, sa Lunde.

I sin nyeste plan kom Norwegian med to mulige verktøy til regjeringen: Å gå inn på eiersiden og bli aksjonær i selskapet, eller hybrid kapital. Det betyr evigvarende lån med gunstige betingelser.

Nå har regjeringen altså valgt det siste.

I tillegg til at Stortinget må godkjenne en eventuell støtte, stiller regjeringen flere vilkår:

  • Selskapet må tilføres nødvendig ny kapital på minimum 4,5 milliarder kroner hovedsakelig fra institusjonelle og strategiske investorer.
  • Deltagelsen i et hybridlån vil skje på markedsmessige vilkår.
  • Det er en forutsetning at selskapet får endelig godkjent en samlet restruktureringsplan innenfor de rammer selskapet har lagt frem.

Norwegian har selv sagt at de vil hente inn mellom fire og fem milliarder i ny kapital. Regjeringens vilkår er altså minst 4,5 milliarder.

Selskapet har i tillegg sagt at de vil få den totale gjelden redusert til rundt 20 milliarder. Det vil være under en tredjedel av samlet gjeld på 66,8 milliarder ved utgangen av oktober.

Samlet gjeld ved starten av fjoråret var 86,3 milliarder og fallet ned til 66,8 milliarder skyldes i hovedsak den første restruktureringen i fjor våres.

Den netto rentebærende gjelden var ved utgangen av oktober 48,5 milliarder, ned fra 61,7 milliarder ved starten av fjoråret.

Rentebærende gjeld er lavere fordi man har trukket fra kontantbeholdning og gjeldsforpliktelser som ikke er rentebærende, for eksempel forpliktelser knyttet til solgte billetter.

Les også

Norwegian vil øke flåten igjen – på ett vilkår

Les også

London-banker mener Norwegian ikke kutter nok gjeld

Norwegian tilbyr gulrot

I sin siste restruktureringsplan gir Norwegian eksisterende aksjonærer to alternativer: Ikke å gjøre noe, eller å delta i en emisjon, der de skyter inn rundt 400 millioner i frisk kapital.

De som takker nei blir sittende igjen med rundt fem prosent av eierandelen de hadde før transaksjonen. Deltar de med nye penger får de en større andel.

Gitt at den norske stat i fjor ga Norwegian tre milliarder i lånegarantier faller de inn i kreditorgruppen. Også kreditorene får de samme alternativene.

Gjør de ingenting vil kravene deres mot Norwegian bli konvertert til et hybridlån som kan byttes om til aksjer, og som vil gi dem rundt 25 prosent eierskap i det nye selskapet.

De som stiller med ny kapital vil samlet sitte med 70 prosent av Norwegian. De vil i tillegg få oppjustert sine gamle krav mot Norwegian til 150 prosent.

Kreditorene skal altså få igjen mer av pengene som domstolen i Irland mener Norwegian skylder dem, hvis de stiller med mer kapital.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Luftfart
  2. Norwegian
  3. Iselin Nybø
  4. Coronaviruset
  5. Jacob Schram
  6. Knut Arild Hareide
  7. Nærings- og fiskeridepartementet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Det kan være at Nybø hindrer en enda bedre løsning for Norwegian

  2. Næringsministeren vil bidra med «en mindre del» av Norwegian-pakken: – De er i en annen situasjon enn de andre

  3. Flyanalytiker: – Norwegian-konkurs ser plutselig helt usannsynlig ut

  4. Næringsministeren kjente ikke til Norwegian-bonusene: – Noe umusikalsk

  5. Norwegian presenterer oppdaterte planer: Vil legge ned langdistanse og fokusere på Norden