Frykter Telenor kan bli medansvarlige i forbrytelser mot menneskeheten

KAIRO / BEIRUT (VG) Gjennom det forestående Telenor-salget i Myanmar kan opposisjonelle bli satt i livsfare ved utlevering av sensitive persondata, mener en av Norges fremste eksperter på folkeretten.

– De opplysninger som nå har fremkommet, er av en slik art at Telenor ved salg i Myanmar vil kunne bli ansvarlig for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten, sier lagmann Hanne Sophie Greve til VG.

Greve har utmerket seg innenfor internasjonal rett, var norsk medlem i Det internasjonale krigsforbryterkommisjonen for det tidligere Jugoslavia og har jobbet i flere år i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Hun har den siste tiden fulgt nøye med på det kommende salget av Telenors virksomhet i konfliktfylte Myanmar, som i fjor ble rammet av et svært blodig militærkupp.

Mens nettet ble blokkert, gikk militærstyrker ut i gatene i byer over hele landet og skjøt og drepte fredelige demonstranter. Siden har militærjuntaen sementert makten i landet.

Mitt oppe i dette dramaet står Telenor, som landets største teleselskap.

– Det er en urovekkende utvikling i landet, med økende voldsbruk på begge sider, en svært vanskelig menneskerettighetssituasjon og unntakstilstand i deler av landet. Vi befinner oss i en svært krevende situasjon, og det finnes ingen enkle løsninger, sier Gry Rohde Nordhus, kommunikasjonsdirektør i Telenor Group til VG.

Anklager mot nye eiere

I forrige uke skrev den uavhengige avisen Myanmar Now at salget av Telenors virksomhet i Myanmar er i ferd å ferdigstilles. Salget skal ifølge avisen skje den 15. februar, og gå til et selskap som er deleid av et konglomerat knyttet til militærregimet i landet.

I juli i fjor ble det klart at Telenor ønsker å selge seg ut, for en pris på 900 millioner, under en femtedel av den reelle verdien på over 5 milliarder. Det er også tidligere kjent at salget forsøkes stanset av 474 sivilrettslige organisasjoner.

Nyhetsbyrået Reuters meldte i januar at Telenor skal ha fått militærjuntaens velsignelse til å selge Myanmar-virksomheten til libanesiske M1 Group og Myanmars Shwe Byain Phyu Group.

Dokumenter Myanmar Now har sett viser at selskapet Shwe Byain Phyuvil, som vanligvis selger olje og edelstener, trolig vil bli lokal deleier etter salget. De har samarbeidet med militærjuntaen tidligere.

Aktivistkampanjen «Justice for Myanmar», hevder at salget kan føre til at de personlige dataene til 18 millioner mennesker i landet vil havne i hendene på «krigsforbrytere». Myanmar Now sier at de nye eierne kan få tilgang til de historiske teledatene til alle Telenors tidligere kunder.

Ifølge en artikkel i Myanmar Now publisert mandag, skal Telenor ha mottatt 200 forespørsler om å utlevere informasjon til Myanmars myndigheter det siste året. Informasjonen skal blant annet ha vært lokasjon for siste samtale og ringehistorikk, informasjon som kan sette opposisjonelle i fare.

Telenor skal ifølge avisen ha gitt ut informasjonen som ble forespurt.

Fra Norge til Libanon

Firmaet som trolig kjøper Telenors virksomhet i Myanmar, M1 group, holder til i Libanon.

De ville først kjøpe hele virksomheten, men det ble stoppet av myndighetene i Myanmar som også ville ha en lokal deleier, som ligger an til å bli Shwe Byain Phyuvil.

I et fasjonabelt forretningsstrøk i sentrum av Beirut har M1 kontorene sine, i et land som herjes av korrupsjon og økonomisk kollaps.

Firmaet M1 eies av den velstående Mikati-familien, hvor en av eierene i selskapet er den nåværende libanesiske statsministeren Najib Mikati.

M1 har tidligere investert tungt i andre land som er herjet av konflikt og menneskerettighetsbrudd, slik som Jemen, Syria og Sudan.

– Brutalt diktatur

For å utdype sitt poeng om hvordan Telenor nå kan havne i dype problemer, sier dommer Hanne Sophie Greve:

– Militærdiktaturet i Myanmar opptrer så brutalt at det er grunn til frykt for at det dreier seg om forbrytelser mot menneskeheten. Det hevdes at mennesker i Myanmar er arrestert, torturert og drept som følge av at Telenor har utlevert sensitive teledata.

Videre sier hun at dersom selskapet i denne situasjonen selger seg ut av Myanmar på en måte som innebærer at Militærdiktaturet får tilgang til teledata for Telenors rundt 18 millioner abonnenter, vil «selskapet i verste fall kunne risikere å bli stilt til ansvar for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten».

Telenor: - Kommenterer ikke spekulasjoner

VG har stilt Telenor spørsmål om opplysningene i Myanmar Now, og frykten Hanne Sophie Greve har.

Når det gjelder salget og deres forbindelser til militærjuntaen, sier kommunikasjonsdirektør Rohde Nordhus til VG:

– Vi har sendt en søknad til myndighetene i Myanmar om salg av virksomheten til M1 og vi venter fortsatt på regulatorisk godkjenning på dette. Utover dette kan vi ikke kommentere på spekulasjoner i markedet.

Konflikt mellom lokale lover og verdier

Telenor sier også at deres ansatte står overfor en svært alvorlig sikkerhetstrussel.

– Som arbeidsgiver jobber vi hver eneste dag for å ivareta sikkerheten til mer enn 700 ansatte og 1,800 partnere, og deres familier. Konflikten mellom lokale lover på den ene siden og våre verdier, internasjonal lov og menneskerettighetsprinsipper på den andre siden gjør det umulig for Telenor å fortsette å være i Myanmar. Vi har grundig vurdert alle alternativer og kommet til at et salg er den minst ufordelaktige løsningen for ansatte, kunder og samfunnet rundt, sier Rohde Nordhus.

Telenor ønsker ikke å svare VG direkte på om de vet om data fra dem allerede har havnet hos regimet i Myanmar.

– Telenor Myanmar har, sammen med de andre mobiloperatørene og Internett-leverandørene i Myanmar, mottatt direktiver fra myndighetene i Myanmar. Telenor har forsøkt å være så åpen som mulig om direktivene vi har mottatt, og i begynnelsen publiserte vi alle direktivene fra myndighetene på en egen nettside. Det er ikke lenger mulig. På grunn av sikkerhetsrisikoen for ansatte og samarbeidspartnere, kunne vi fra 14. februar 2021 ikke lenger opplyse om direktivene, sier kommunikasjonsdirektøren.