Oslo-byråd varsler oppvask etter strømavsløring

Oslo kommune strammer inn rutinene for økonomisk sosialhjelp til strømutgifter etter E24s avsløring om at millionbeløp går til gebyrer og omstridte tilleggsprodukter.

– Her må vi skjerpe inn rutinene og få en mer enhetlig praksis, så vi kan få ned denne typen utbetalinger. Dette setter vi i gang med nå, sier Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, inkludering og sosiale tjenester i Oslo, til E24.

E24 skrev søndag at millioner i økonomisk sosialhjelp til Oslo-borgere brukes på fakturagebyrer og kontroversielle tilleggsprodukter fra strømselskapene.

Forbrukerrådet har flere ganger advart mot slike tilleggsprodukter, og en bransjekjenner beskriver dem som fantastisk god butikk for strømselskapene.

– Nå er vi opptatt av å få en dialog med Oslos 15 Nav-kontorer. E24s sak har avdekket at det er veldig mye å hente på å følge opp de innbyggerne som får sosialhjelp tettere, og gi råd og veiledning om hvordan man kvitter seg med denne typen helt unødvendige kostnader, sier Hansen.

– Uetisk markedsføring

Søknader om sosialhjelp til strøm behandles av de lokale Nav-kontorene i Oslos 15 bydeler. Totalt ble det utbetalt 44 millioner til dette formålet i hovedstaden i fjor.

Da Nav Gamle Oslo dekket strømutgifter på 6,6 millioner for sosialklienter i 2020, gikk 770.000 kroner til gebyrer og tilleggsprodukter, ifølge E24s anslag.

Svært varierende praksis hos de ulike Nav-kontorene innebærer at mellom 1,6 og 5,1 millioner kroner i sosialhjelp går til gebyrer og tilleggsprodukter i hovedstaden hvert eneste år, ifølge E24s anslag.

Nær to tredjedeler av kundene hos et bestemt strømselskap i E24s oversikt betalte for et forsikringsprodukt mot uventet arbeidsledighet.

Forbrukerrådet har tidligere beskrevet slike produkter som «dyre og dårlige», og kritisert strømselskapene for å selge dem til både pensjonister og uføretrygdede.

– Jeg tenker også at E24s artikkel avdekker en ganske uetisk markedsføring i deler av strømbransjen, som burde ses nærmere på. Vi bruker fellesskapets midler og saksbehandlernes tid på noe som burde vært helt unødvendig, som en konsekvens av at man har solgt slike produkter til folk som er i en vanskelig økonomisk situasjon i utgangspunktet, sier Hansen.

Mener andre kommuner bør vurdere rutiner

Oslo hadde 20.181 mottagere av økonomisk sosialhjelp i 2020. På landsbasis var det 124.364 mottagere, ifølge SSB, hvorav 49.000 med sosialhjelp som eneste inntektskilde. Totalt 6,8 milliarder kroner ble utbetalt gjennom ordningen i fjor.

Nav fører ikke en oversikt sentralt over hvor mye av sosialhjelpen som går til strømstøtte. I helgens artikkel viste Navs avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien til at sosiale tjenester er et kommunalt ansvar.

– Spørsmålet er om man vil finne slike tilfeller også utenfor Oslo, og det vil jeg tro. Da bør kanskje også andre kommuner se på hvordan de styrer sine Nav-kontorer, sier Hansen.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har ingen samlet oversikt over hvor mye av den økonomisk sosialhjelpen som går til gebyrer og tilleggsprodukter.

– På generelt grunnlag kan vi si at vi alltid vil råde kommunene til å evaluere rutiner for å avdekke eventuelle uheldige utslag av en praksis eller ordning, og iverksette korrigerende tiltak i de tilfellene det er mulig, sier Åse Snåre, avdelingsdirektør i KS, til E24.