Norske bedrifter i Ukraina hjelper ansatte og familiene deres med å flykte fra krigen

Flere norske selskaper i Ukraina er i kriseberedskap. Hovedprioriteten er å hjelpe ansatte og familiene deres i sikkerhet.

På busstasjonen i Kyiv var det sist torsdag enorm pågang av folk som ville bort fra kamphandlingene. Nå jobber norske selskaper med å hjelpe sine ansatte og deres familier å flykte.
Publisert:

– Akkurat nå er sikkerheten til de ansatte og deres familier i fokus.

Det sier Kjartan Tveitnes, leder i Norsk-Ukrainsk Handelskammer (NUCC). Mange norske selskaper har måttet iverksette beredskapsplaner for det som i forrige uke var ansett for å være det verst tenkelige scenarioet: full russisk invasjon av Ukraina.

Hjelper ansatte å med flykte

For flere av selskapene innebærer krisehåndteringen å hjelpe ansatte og deres familier med å flykte fra krigshandlingene.

Ett av dem er det norske teknologiselskapet Itera. De har rundt 300 ansatte i landet.

Hovedkontoret deres i Kyiv er nå stengt. Før invasjonen torsdag i forrige uke flyttet flere av selskapets ansatte til Iteras kontorer i Vest-Ukraina.

Kommunikasjonssjef Ole Morten Damlien forteller at de har satt ned en krisestab som blant annet jobber med å gi bistand til ansatte som ønsker å komme seg ut av landet.

– Vår første prioritering har vært å kartlegge hvor folk er og hvordan de har det. Vi bistår dem med flytteprosesser og finansiell hjelp hvis de trenger det, sier han.

Selskapet har kontorer i nabolandet Slovakia. Ansatte og deres familier som ønsker det, skal ha fått hjelp av lokale ledere til å komme seg over grensen. Selskapet har også bistått med å skaffe familiene bosted.

– Det skulle bare mangle. Dette er folk som har vært gode kolleger i mange år. Det er klart vi skal hjelpe dem, sier Damlien.

Blir igjen og lager mat til soldatene

Itera har fremdeles ansatte som oppholder seg i Kyiv. Grunnen til det er at menn ikke får lov til å forlate landet i tilfelle de må kalles inn til reservestyrkene. Det eneste arbeidsgiveren kan gjøre, er å hjelpe familiene deres ut av området.

Heller ikke den norske sjømatprodusenten Pelagia får hjelpe sine mannlige ansatte ut av landet.

Til vanlig selger selskapet norsk fisk til ukrainere gjennom butikkjeden Egersund Seafood. Nå er alle butikkene stengt. Mange av de ansatte er allerede innkalt til militær tjeneste. De som er igjen, jobber frivillig med å lage varm mat til soldatene og andre trengende ved frontlinjen.

Daglig leder Egil Magne Haugstad forteller at de hjelper familiene til de ansatte med å flykte. Blant annet jobber Pelagia med å bistå noen av dem med å bosette seg i Norge.

– Vi føler et stort ansvar for å hjelpe dem. Dels fordi vi kjenner disse folkene personlig. Dels fordi det er viktig at vi som arbeidsgiver tar ansvar, sier han.

Evakuerer solcelleanlegg

Energiselskapet Scatec har fem solcelleanlegg i Sentral- og Sør-Ukraina. I tillegg har de et lokalt administrasjonskontor i hovedstaden Kyiv. Selskapet har 66 ansatte i landet.

Kommunikasjonsdirektør Stian Tvede Karlsen sier at de nå prioriterer å hjelpe sine ansatte.

– Vi hjelper med å gi transport, overnatting og humanitær hjelp. Transporten går fra områder der det ikke har vært trygt til trygge områder, sier han.

Karlsen vil ikke si noe om hvorvidt selskapet har hjulpet ansatte med å flykte over grensen til naboland.

Forrige tirsdag: Invasjon var «lite sannsynlig»

Norsk-Ukrainsk Handelskammer har i lang tid oppfordret sine medlemmer til å planlegge for ulike scenarioer. For en uke siden beskrev Tveitnes overfor Aftenposten/E24 en full invasjon av Ukraina som «lite sannsynlig».

Han sa at «for de bedriftene som har virksomhet i de store byene, vil de nok ikke merke noe til at konflikten spisser seg til.»

Kun to dager senere slo første rakett ned i Ukrainas hovedstad Kyiv.

– Det er umulig å vite hvordan Putin tenker. Dette var det verst tenkelige utfallet. Vi håpet at det ikke ville skje. Men vi ba våre medlemmer være forberedt på det, sier han nå.

Damlien i Itera innrømmer at de ikke var godt nok forberedt på full invasjon.

– Vi var forberedt på alle andre forhold, men ikke invasjon. Det var jo ikke helt usannsynlig, men at det skulle komme direkte anslag på Kyiv var det ikke noen som så for seg, sier han.

Damlien beskriver situasjonen som helt uvirkelig. Han sier at han føler med de som er igjen i Kyiv.

– Det er vår kamp også

Tveitnes sier handelskammeret nå ser på hvordan de kan bidra til å sikre vareflyt og matsikkerhet i landet. For å hindre at folk flytter pengene sine ut av landet har den ukrainske sentralbanken stanset alle betalinger med utenlandsk valuta. Det gjør det vanskelig å importere for eksempel mat.

– Våre tanker går til de millionene som kjemper for sitt land, for demokrati og frihet. Vi må stå i solidaritet med Ukraina, fordi det er vår kamp også, sier Tveitnes.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om