Norgesgruppen mener leverandører utnytter krisetidene

Norgesgruppen hevder leverandørene har fremmet rekordhøye priskrav før forhandlingene i dagligvarebransjen. Priskampen vil ramme norske forbrukere, mener ekspert.

Dagligvaregiganten, som står bak kjeder som Kiwi, Meny og Joker, mener flere leverandører utnytter krisetidene til å bedre egne marginer.

– Kravene er på et helt annet nivå enn det vi noen gang har sett tidligere, sier Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen.

– Enkelte leverandører krever så store prisøkninger at det er uforståelig at det kan begrunnes med økte råvarekostnader eller annen kostnadsvekst.

Rømmerud er bekymret for at flere norske politikere ønsker å stramme inn kjedenes adgang til å forhandle om pris med leverandørene.

– Høyere innkjøpspriser for kjedene betyr dyrere matpriser for norske forbrukere, sier han.

Fredag ble det kjent at Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG har gått sammen om å sikre flertall for en strengere regulering av dagligvarebransjen.

Mener leverandørene utnytter situasjonen

Forhandlingene i dagligvarebransjen sparkes først i gang i juli, men leverandørene har allerede fremmet sine priskrav til kjedene.

Ifølge Rømmerud har enkelte leverandører kommet med krav om prisøkning helt opp til 20 prosent. Flere av kravene står, ifølge konserndirektøren, ikke i forhold til dokumenterte kostnadsøkninger.

– Det er forståelig at prisene kan stige som følge av blant annet økte strømpriser, dyrere transport og ikke minst den brutale krigen i Ukraina. Vi skal nå sette oss grundig inn i kravene fra leverandørene, og deretter forhandle med hver enkelt leverandør, sier han.

Rømmerud sier Norgesgruppen ikke vil akseptere at leverandørene utnytter situasjonen i et forsøk på å øke egne marginer.

Også i Danmark har dagligvarekjedene Coop og Normal anklaget leverandørene for å sko seg på uroen i markedet, melder den danske avisen Børsen.

Paradoks fra politikerne

Rømmerud mener de høye priskravene fra leverandørene viser hvor viktig det er at politikerne ikke begrenser dagligvarekjedenes forhandlingsfrihet.

Han viser til at blant annet SV har foreslått at store matprodusenter som Gilde og Orkla må gi like innkjøpsbetingelser til kjedene.

– Mindre rom for forhandlinger vil gi høyere innkjøpspriser. Høyere innkjøpspriser vil øke dagligvarekjedenes kostnader, som til slutt vil føre til økte priser for forbrukerne, sier Rømmerud.

– Det er et paradoks at politikere på Stortinget vurderer å begrense vår mulighet til å forhandle, samtidig som leverandørene leverer rekordhøye krav om prisøkninger. Det kan virke som om de ikke deler vår bekymring for hva dette vil bety for folks lommebok, legger han til.

Mens den totale inflasjonen i april var 5,4 prosent høyere enn i fjor, har prisveksten på mat og drikke i samme periode vært på 1,7 prosent.

Orkla: – En unntakstilstand

Konserndirektør i Orkla, Håkon Mageli, sier de står i en unntakstilstand, med en prisøkning de aldri har sett maken til.

– Råvareprisene internasjonalt har økt markant som en følge av krigen i Ukraina. Det samme gjelder emballasje, drivstoff- og energikostnader. Vi har dessverre ingen annen mulighet enn å ta dette ut i økte priser, sier Mageli.

Han avviser at matvareprodusenten utnytter den ekstraordinære situasjonen til å bedre egne marginer.

– Det er veldig viktig å huske på at det er dagligvarekjedene, og deres profilhus, som fasetter prisene i butikk, sier Mageli.

E24 har også fremlagt Norgesgruppens utspill for storleverandørene Hoff og Ringnes, men de ønsker ikke kommentere saken.

Tror forbrukerne får svarteper

Dagligvareekspert Erik Fagerlid sier bransjen er inne i en helt spesiell situasjon, med enorme kostnadsøkninger.

– Det skjønner kjedene også. Spørsmålet er hvem som skal ta regningen. Leverandører som Orkla? Detaljister som Norgesgruppen? Mye av det blir nok skjøvet over på deg og meg som forbrukere, sier han.

– Det er en berettiget usikkerhet i hele verdikjeden om dagen, og det utløser en litt annen dynamikk i forhandlingene, sier Fagerlid videre.

– Er dynamikken slik at det er leverandørenes marked nå?

– Det avhenger av leverandørens posisjon. De har ikke råd til å bli kastet ut fra en av de tre kjedene, for da mister de tilgang til mellom 44 og 24 prosent av markedet. Ikke alle leverandører har tyngden til å sette seg i førersetet i forhandlinger med for eksempel Rema, svarer Fagerlid.