Professorer refser Finansdepartementets «teoretiske modeller»: Frykter ny lakseskatt vil gi investeringsstopp

Finansdepartementets arbeid med en ny «lakseskatt» får det glatte lag av tre professorer. De ber regjeringen sette bremsene på frem til man ser effektene av en lignende skatt på vannkraftverkene.

KAN BLI STOPPET AV SKATT: De tre professorene på UiS mener den nye generasjonen oppdrettsanlegg vil bli ulønnsomme med en lakseskatt. Her er Salmar nye offshore-pilotanlegg utenfor Trøndelagskysten avbildet.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

Professorene Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitet i Stavanger slår nå alarm over «lakseskatten» Finansdepartementet jobber med.

Det er de store overskuddene i oppdrettsnæringen som har fått politikere og byråkrater til å se på om skattenivået kan økes.

– Lar man skattebyråkratene i Finansdepartementet få ta blåkopi av sin teoretiske modell vil man se stopp i investeringene og nyutvikling, slik man ser i kraftbransjen, skriver professorene i et debattinnlegg på E24.

Professorene har regnet på hva en såkalt grunnrenteskatt som ligner på vannkraftskatten vil få av konsekvenser for oppdrettsnæringen. Konklusjonen er at prosjekter som i dag er lønnsomme før skatt (har en positiv nåverdi) vil bli ulønnsomme etter skatt – både i et scenario der kostnadene øker med 20 prosent med dagens teknologi og i et scenario der bransjen tar i bruk ny teknologi til nye typer oppdrettsanlegg.

Professorene mener en grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen, på toppen av skatten alle bedrifter betaler i dag, vil:

  • Gjøre nye investeringer ulønnsomme – inkludert nye typer lukkede eller offshore oppdrettsanlegg som nå utvikles
  • Gjøre Norge mindre konkurransedyktig og sende arbeidsplasser og verdiskapning utenlands
  • Stimulere til utstrakt skatteplanlegging
  • Gi mindre verdiskapning og skatteinntekter på sikt


– Problemet er at Finansdepartementets teoretiske og sterkt forenklede skattemodell ser helt vekk fra skattekonkurranse og utflytting. Et annet sentralt spørsmål er størrelsen på grunnrenten i havbruk over tid. Denne er det stor usikkerhet rundt, skriver professorene.


En grunnrenteskatt på fiskeri og havbruk er ikke bare noe som interesserer økonomiprofessorer, men også politikerne. Arbeidet som nå pågår i regjeringen og Finansdepartementet kom som følge av at SV på Stortinget foreslo en produksjonsavgift (se sideboks).
«Lakseskatten» kan bli nedstemt på vårens landsmøter i regjeringspartiene.
NTB meldte 15. mars at et klart flertall i Høyre hadde stemt ned lakseskatten. I Frp skal man behandle et forslag som er mot, mens det i KrF også kan bli debatt. Venstre stemte på sitt landsmøte 10. mars nei til en statlig grunnrenteskatt på havbruk.
Les også: Laksetopp: – Vi må tåle at det er milliardærer også utenfor Bygdøy

– Akademisk tilnærming


– Finansdepartementet har satt sammen et utvalg med lite bransjekompetanse. I tillegg består sekretariatet av folk fra Finansdepartementet, som legger mye av premissene for konklusjonene til utvalget, fortsetter Osmundsen.

Ber regjeringen sette bremsene på

Osmundsen frykter for konsekvensene hvis man nå forhaster seg:

– Det er mulig at man kan få inn noe mer skatt de første årene, men deretter vil det snu. Dette er en veldig kortsiktig måte å tenke på. Vi har et vanvittig stort oljefond i Norge, så det er ikke noe poeng i at vi skal oppføre oss som vi er et fattig land med likviditetsproblemer, sier Osmundsen.

Les også

Debattinnlegg om grunnrenteskatt på oppdrett: – Lar man skattebyråkratene få ta blåkopi av sin teoretiske modell vil man se stopp i investeringene

Hør E24-podden: Lakseskatt kan spenne ben på det norske fiskeeventyret

Derfor blir det ulønnsomt

Årsaken til at investeringer kan bli ulønnsomme med en skattesats på 59 prosent oppstår som følge av tid og renter:

En bedrift må skatte av inntektene sine det året de har kommet, mens utgiftene må fordeles over flere år gjennom det som kalles nedskrivninger.

Dermed får man ikke fradraget når kostnadene faktisk har inntruffet. Dette betyr igjen at bedriften betaler mer i skatt i dag, men mindre skatt i fremtiden.

– Det er egentlig et enkelt spørsmål: Vil man ha skattefradraget nå eller 20 år. Ingen vil ha det om 20 år, sier Osmundsen.

For å gi dette «lånet» til staten er vannkraftsystemet designet slik at kraftselskapene kompenseres med en rente på 0,5 prosent, mens den i oljeskattesystemet ender på rundt 6,0 prosent, forklarer Osmundsen.

Men bedriftene, både i vannkraft, olje og oppdrett, har langt høyere avkastningskrav til pengene de investerer enn Finansdepartementet legger til grunn i sitt system. Dermed er det bare de aller mest lønnsomme prosjektene som bedriftene har en interesse av å gjennomføre.

Et prosjekt kan altså være lønnsomt, men ikke lønnsomt nok, til at det blir gjennomført.

Professoren frykter det samme vil skje innen oppdrett som han mener vi kan se innen vannkraft. For selv om turbinene i vannkraftverkene spinner, går samfunnet glipp av store verdier mener han:

– Det er mange oppgraderinger som kan gjøres i vannkraftverkene: Man kan for eksempel installere nye turbiner som gjør at man kan produsere mer kraft uten å gjøre nye naturinngrep som nye vindmøller eller vannkraftverk vil kreve. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomme og grønne prosjekter, men vi ser at skattesystemet for vannkraft gjør at de ikke er lønnsomme for bedriftene. Derfor blir investeringene heller ikke tatt, sier Osmundsen.

– Innfører man samme modell i oljenæringen eller oppdrett vil det gjøre enda større skade. I vannkraft står jo turbinene og lager strøm selv om de er gamle og ineffektive, men i olje og oppdrett kreves det hele tiden nye investeringer for å unngå produksjonsfall, advarer Osmundsen.

Han oppfordrer nå politikerne til å sette på bremsen og vente til resultatene av en pågående utredning av vannkraftbeskatningen.

Frykter omfattende skattetilpasning

I tillegg til at de tre professorene mener lakseskatten vil fortrenge samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og ramme arbeidsplasser, mener de det også skaper et annet stort problem: Incentiver for omfattende skatteplanlegging.

På samme måte som Google og andre internasjonale selskaper kan bruke forskjeller i skattenivå mellom land for å få ned skatten sin, frykter de det samme vil skje i oppdrettsnæringen.

Med en skattesats på land på 22 prosent (selskapsskatten) og en skattesats i fiskemerdene på 59 prosent (22 prosent pluss særskatt på 37 prosent) vil det nemlig lønne seg å ha mest mulig inntekter bokført på land og mest mulig kostnader bokført i merdene.

Da får man lavest mulig skatt på inntektene og høyest mulig fradrag på utgiftene.

– 22 og 59 prosent er en så stor skatteforskjell at man får sterke incentiver til skattetilpasning. I oljebransjen oppstår også denne effekten, men problemet er minimalt blant annet fordi oljeselskapene kjøper inn rigger, varer og tjenester fra andre bedrifter i et åpent marked, samtidig som de selger oljen og gassen i et likvid marked, sier Osmundsen.

I tillegg er oljeselskapene også ofte i partnerskap i lisensene, slik at det er svært vanskelig å «blåse opp» kostnader eller få inntektene kunstig lave i selvangivelsen.

Han påpeker at oppdrettsnæringen er helt annerledes, fordi oppdrettsselskapene er mye mer integrert. De produserer gjerne fiskesmolten selv, eier fôrfabrikkene og brønnbåtene og kan i større grad styre prisene og volumene på produktene sine.

– I oppdrett handler selskapene i stor grad med seg selv og da oppstår problemet med internprising, sier Osmundsen.

Professoren tror en lakseskatt også vil gjøre det vanskeligere for mindre aktører:

– Innfører man denne skatteordningen vil næringen tilpasse seg og vri seg mot å bli totalt fullintegrert. De mindre leverandørene vil bli skvist, sier Osmundsen.