Hittil ukjente norske skip på «verstingliste»: – Beaching er alvorlig

To nye skip, ett norskeid og ett med norsk flagg, har dukket opp på «verstinglisten» over skip som er hugget opp på sørasiatiske strender.

STRANDES: Skipene som «beaches» rennes på land under høyvann, for så å hugges opp ved fjære. Nå har to nye skip med norske forbindelser blitt navngitt av en interesseorganisasjon. Skipet på bildet, som er tatt ved Alang-verftet i India, er ikke omtalt i saken.

Foto: Amit Dave Reuters
  • David Bach
Publisert:

I rapporten «South Asia Quarterly Update» nummer 15 fra interesseorganisasjonen NGO Shipbreaking Platform nevnes et norsk skip blant bare tre som gikk under europeisk flagg da de ble «beachet».

Dette begrepet brukes om bevisst grunnstøting av skip på strender under høyvann for å drive manuell opphugging.

Kommunikasjonsrådgiver Nikola Mulinaris i Platform opplyser nå til E24 at det dreide det seg om tankskipet «Sigloo Hav», som var eid av danske Evergas.

Mulinaris forteller at skipet seilte under norsk flagg da det endte opp på stranden i India i mars i år. Opplysningene støttes av data fra Marinetraffic.com.

Bare en snau måned senere satte Stolt Nielsens tankskip «Stolt Mountain» kurs mot den samme stranden, opplyser Mulinaris.

Det norskeide skipet seilte under flagget til Caymanøyene da det ankom India 3. april. Tre dager etter det igjen var baugen gravd seg inn i sanda ved Alang-verftet.

Ifølge datatilbyderen VesselsValue var disse skipene verdsatt til henholdsvis 4,76 millioner og 4,79 millioner dollar den dagen de ble sendt til opphugging.

Les også

Norsk rederi siktet av Økokrim for miljøkriminalitet

Etikkråd-kritikk

Praksisen hvor skip støtes opp på langgrunne strender ved høyvann, for så å hugges opp ved fjære sjø, er blitt kritisert fra flere hold. Årsaken er risikoen det innebærer for arbeiderne og miljøet ved å gjøre jobben uten faste installasjoner.

Det norske Oljefondets etikkråd anser at selskap som faser ut skip på denne måten, kan sies å medvirke til grove menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøskade.

Det var også grunnen til at en rekke rederier som driver med beaching ble utelukket fra Oljefondet i januar.

Les også

Oljefondet kaster ut våpengiganter og rederier som driver med «beaching»

Stiller krav til Folketrygdfondet

Norges Miljøvernforbund krevde i et brev til Folketrygdfondet i mai at fondet trekker seg ut av Stolt-Nielsen og Maersk på grunn av praksisen med å sende utrangerte skip til strender i India.

Folketrygdfondet eier 2,23 prosent av Stolt-Nielsen, og er med det den nest største aksjonæren, ifølge eierrapporten for 2017.

Folketrygdfondet kan ikke kommentere enkeltselskaper fordi det kan påvirke børsverdier, men direktør for aksjer Nils Bastiansen skriver følgende i en e-post til E24.

– Beaching er alvorlig både når det gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Vi forventer at opphugging av skip foregår på en ansvarlig måte.

Han påpeker at fondet har hatt fokus på temaet over lengre tid, og har tatt det opp med alle shippingselskaper hvor fondet har investeringer.

– Vi forventer blant annet at alle selskap vi er investert i unngår og forebygger skader på miljøet, og at de unngår og forebygger brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Dette gjelder hele verdikjeden, skriver Bastiansen.

– Bruker tid og ressurser

Bastiansen sier de er kjent med at flere selskaper er utelukket fra Statens pensjonsfond utland grunnet tilknytningen til opphugging av skip i Bangladesh og Pakistan, og understreker at Folketrygdfondet ikke er investert i disse.

– Vi bruker betydelig tid og ressurser på eierskapsutøvelse og jobber kontinuerlig for at selskapene skal kjenne til våre krav. Vi har i løpet av de siste årene sett stor økning i selskapenes bevissthet og tiltak når det gjelder de miljømessige og sosiale konsekvensene av uansvarlig skipsopphugging. Likevel kan det ta tid før selskapene opererer i tråd med våre forventninger, og derfor er det etter vårt syn viktig at vi fortsatt opptrer som en krevende eier, skriver Bastiansen.

Les også

Fersk rapport: Norske rederier bak 16 skip som ble hugget opp i Asia

Viser til Hongkong-konvensjonen

Leder for chartering og forretningsutvikling Thomas Stjernholm i Evergas, som sendte «Sigloo Hav» til opphugging i India, sier at det er det danske rederiets retningslinje å «gjenvinne skip på en ansvarlig måte, ved slik ikke å skape unødig risiko for menneskelig helse og sikkerhet».

– Ved enden av et skips operasjonelle liv, skal skipet kun bli sendt til verft som har blitt sertifisert av et av IACS-medlemmene og som møter kravene i Hongkong-konvensjonen, skriver Stjernholm i en e-post.

– Vi har fulgt våre retningslinjer gjennom hele prosessen ved gjenvinningen av «Sigloo Hav». Hun blir resirkulert ved et verft som er sertifisert av Class NK slik at det møter kravene i Hongkong-konvensjonen. Verftet har blitt inspisert av vårt management-team i forkant av gjenvinningen. Verftet har også blitt inspisert av uavhengige Lloyd's Register før resirkuleringen begynte og under resirkuleringen. Vi har en tilstedeværende representant som overvåker overholdelsen av kravene i planen, med daglig rapportering av alle aktiviteter som gjennomføres ved verftet, skriver han videre.

Mener konvensjonen ikke gjelder

Assisterende direktør Steven Kretsch for forretningsutvikling og strategi i Stolt-Nielsen skriver i en e-post at selskapet ikke har noen spesifikk kommentar til opphuggingen av «Stolt Mountain».

Han viser til selskapets retningslinjer for resirkulering av skip, som ble lagt frem av leder Ellie Davison for selskapskommunikasjon i en e-post til E24 i februar.

– Jeg kan bekrefte at Stolt Tankers BV resirkulerer skip i full overensstemmelse med de internasjonale standardene fastsatt av Hongkong-konvensjonen (HKC), og møter eller forbigår de juridiske krav og forskrifter i jurisdiksjonene hvor vi opererer. Stolt Tankers benytter kun de to øverste av de fem verftene i India som er godkjent av Class NK og som er kompitable med HKC. Vi utnevner inspektører på stedet for å sikre at skipene resirkuleres trygt og i full overensstemmelse med HKC fra start til slutt.

Kommentaren ble gitt som svar på at Stolt-Nielsen var på listen over rederier med norsk tilknytning som hadde sendt skip til opphugging på strender i Sør-Asia i 2017.

Hongkong-konvensjonen stiller krav til sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, og ble vedtatt i Hongkong i 2009, men er fortsatt ikke ratifisert, noe som har fått blant andre rådgiver Sigurd Enge i Bellona til å kalle den en «wannabe-konvensjon».

– Det er en wannabe-konvensjon. Den er ikke ratifisert, og kommer aldri til å bli det. Og det er fordi den er altfor dårlig, sa Enge i april.

– 70 prosent av utrangerte skip ender opp i Sør-Asia

Nicola Mulinaris i NGO Shipbreaking Platform har ingenting til overs for praksisen.

– Opphugging av skip er et farlig arbeid som krever tilstrekkelige tiltak for å beskytte havmiljøet, for å sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall og for å kunne garantere høye helse- og sikkerhetsstandarder for arbeiderne. Likevel håndteres bare en brøkdel av utfasede skip på en trygg og bærekraftig måte, skriver Mulinaris i en e-post til E24.

– Over 70 prosent av utrangerte skip som selges for opphugging i dag, ender opp i Sør-Asia, en region som har vært hoveddestinasjonen for utdatert tonnasje de siste to tiåerene. Disse utrangerte fartøyene blir rent opp på strender i India, Bangladesh og Pakistan, hvor de blir demontert hovedsakelig for hånd av arbeidsinnvandrere. Den såkalte beaching-metoden fører til alvorlig kystforurensing og farlige arbeidsforhold, skriver Mulinaris.

Så langt i år er 169 skip hugget opp på strender i Sør-Asia, og 18 arbeidere har mistet livet, viser data fra organisasjonen, som E24 omtalte i slutten av juli.

Her kan du lese mer om

  1. Shipping
  2. Folketrygdfondet
  3. Oljefondet

Flere artikler

  1. Rederier trosser omfattende kritikk: Ni «norske» skip på fersk verstingliste

  2. Frykter opphopning av skip til skraping – flere kan ende på asiatiske strender

  3. Skipet var i tjeneste for Equinor i 18 år – nå skrotes det på indisk strand

  4. Annonsørinnhold

  5. Vurderer juridiske skritt etter mulig «beaching»

  6. – Ekstremt pinlig