Eia kler av kjønnsforskerne

Harald Eia setter forskere opp mot hverandre. Det er jamen på tide.

I går mandag, var det premiere på "Hjernevask", der Harald Eia og med-manusforfatter Ole-Martin Ihle utforsker sammenhengene mellom arv og miljø.

Norske kjønnsforskere er raske til å felle dommer over andre, uten noe som helst grunnlag. Nettopp dette klarte Harald Eia å avdekke i programmet.

Da Cathrine Egeland skulle kommentere en professor i medisin som har gjort omfattende forskning på babyer, mente hun at han kunne være påvirket av sine egne fordommer, og at det kunne forklare at resultatene var anderledes enn hun likte.

Professor Trond Diseth har brukt stoppeklokken og målt hvordan babyer velger leker når de får valget mellom typiske jente- og gutteleker. Resultatene tyder på klare kjønnsforskjeller allerede fra ni måneders alder. Jenter velger rosa dukker og gutter velger slosse- og byggeting.

Når Cathrine Egeland forklarer Diseths funn med hans fordommer, er det dessverre typisk for kjønnsforskere. Hun reduserer andre, i dette tilfellet en medisinprofessor, til å være et ubehjelpelig produkt av "feil holdninger".

Dette pakkes inn i en snedig retorikk, man kaller det "hans tolkningsramme" eller noe annet fint, mens realiteten er en ren nedvurdering, uten fnugg av faglig grunnlag. Det er denne tenkemåten som gjør den skandinaviske varianten av kjønnsforskning så autoritær og så lite relevant for andre enn menigheten.

Medisinprofessoren Diseth er en av flere forskere Harald Eia hadde intervjuet, som peker på mulige biologiske forskjeller. Det som med hell kunne vært forklart bedre i programmet, er at dette er funn som gjelder aggregerte tall. Det finnes mange babyer som ikke følger mønsteret, på samme måte som mange kvinner og menn bryter med kjønnsstereotypiene.

Kjønnsforskjellene er altså langt fra absolutte. Det dreier seg om fenomener som "flere jentebabyer enn guttebabyer", slik forskerne forklarte. Nettopp forskjellen på store og små tall, er noe av det mest vesentlige å forstå i debatten om likestilling.

Konfrontert med forsking som tyder på tydelige biologiske forskjeller i de store tall, slo både Cathrine Egeland og den mer kjente Jørgen Lorentzen fast med bred penn at dette er tull.

Lorentzen har en doktorgrad i litteraturvitenskap. Egeland har en tverrfaglig doktorgrad fra fakultet for kultur, medier og litteratur ved et dansk universitet. To samfunnsforskere med eget ståsted i Humaniora avblåser altså kjekt forklaringer fra biologi og medisin, fagfelt de aldri har vært borte i.

Dermed avskjærer de oss som samfunn muligheten til å gjøre noe med de ulikhetene vi ikke ønsker. For kanskje det er slik at vi må forstå de biologiske komponentene, for å få til likestilling? Det er ståstedet til biologen Hanno Sandvik, i en artikkel i lørdagens utgave av Klassekampen (dessverre ikke på nett), som nettopp tok for seg Harald Eias prosjekt.

I en tidligere kronikk går Sandvik inn på det samme. " Det fins ingen logisk kobling mellom ordene "naturlig" og "ønskelig"", skriver han. "Det er f.eks. naturlig å ha et dusin bendelormer i tarmen. Hvem ville da finne på å påstå at naturlighet er ensbetydende med ønskelighet? I hvert fall ikke en som forsker på natur" skriver han i Dagbladet.

Vittig nok er det derfor kanskje Harald Eias korstog for evolusjonsbiologisk tenkning som fremmer likestilling her i landet. Mer enn Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland, som viser andre fagfelt enn sitt eget en så monumental ignoranse.

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas