INGEN KLIMAVENN: Konsernsjef Svein Richard Brandtzægs har dårlige argumenter for at Hydro skal få billig strøm, skriver E24s spaltist.

Junge, Heiko

Norsk Industri er klimafiendtlig

Billig strøm til Hydro og annen kraftkrevende industri er både dyrt og klimafiendtlig.

  • Steinar Strøm
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Norsk kraftkrevende industri har alltid vært opptatt av å sikre seg betydelige kraftmengder til priser som i mange år var langt under hva andre betalte. Til å begynne med da de kraftkrevende industribedriftene ble etablert i Norge, ble de plassert i nærheten av vannkraftkildene. Hensikten var å utnytte store vannkraftmengder i industrialiseringen av Norge. Disse industrikraftmarkedene var lokale, men etter hvert som strømnettet i Norge ble bygget ut, ble disse lokale markedene del av et nasjonalt marked.

I de senere årene har Norge etablert overføringsmuligheter for kraft til våre nordiske naboer og etter hvert også direkte til Nord-Europa. Flere slike overføringsmuligheter for kraft er under planlegging. Kraftverkene i Danmark og Nord-Europa er for det meste fossilt fyrte kraftverk, bortsett fra Frankrike som har et stort innslag av kjernekraft. Finland og Sverige har også kjernekraftverk.

Norsk vannkraft hevder seg konkurransemessig godt i dette markedet. Dels fordi vi har bygget ut mange vassdrag allerede og har mye kraft tilgjengelig, og dels fordi vannkraftverk lettere kan slås av og på enn de andre kraftverkstypene. Kjernekraft er ikke lett å slå av og på, og vind og sol bidrar med kraft når det blåser og solen skinner. Grunnen til at det kan være en fordel å ha kraftverk som lett kan slås av og på, er at kraftetterspørselen varierer en god del over døgnet. Med økte priser på utslipp av karbon vil de fossilte fyrte kraftverkene få økte kostnader, noe som ytterligere styrker konkurranseevnen til norsk vannkraft.

Med gode overføringsmuligheter for kraft til Europa og med ingen restriksjoner på handel med kraft vil prisen på kraft i Norge for praktiske formål bli lik prisen i Nord-Europa. Dette betyr at det kan være lønnsomt for Norge å eksportere kraft til Europa så sant innenlandske brukere av kraft har en betalingsevne for kraft som ikke kan matche prisnivået i Europa. Vi får da bedre betalt for kraften ved å eksportere den til utlandet enn å bruke den hjemme. Det er dermed en samfunnsøkonomisk gevinst for landet å eksportere kraft i rå form, og mer jo høyere prisen blir som følge av høyere priser på utslipp av karbon og høyere kostnader i fossilt fyrte kraftverk i Europa.

Flere av våre kraftkrevende bedrifter har åpenbart ikke en slik betalingsevne og representanter for denne industrien er derfor bekymret for hva økte overføringsmuligheter av strøm til Europa og fremtidige økte priser for utslipp av karbon kan bety for kraftprisnivået i Norge. I den senere tid har det derfor kommet mange innlegg mot å satse på eksport av kraft og la europeiske kraftpriser komme til Norge.

Lederen av NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, hevder sammen med fagforeningslederen Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi (i VG 12. desember) at det høyere kraftprisnivået i Europa er forbigående. Når det kontinentale kraftmarkedet blir mindre fragmentert, regionalisert og monopolisert, vil prisene falle. Det er fullt mulig at et mer effektivt kraftmarked i Europa kan jevne ut prisforskjeller i Europa og bringe prisnivået noe ned, men det er ingen grunn til å vente at prisene i et fossilt fyrt kraftverksmarked skal gå drastisk ned fra dagens nivå, gitt de fremtidige priser på utslipp av karbon. Mener forøvrig Lier-Hansen og Sande at Norge skal la være å tjene penger på eksport av kraft til Europa så lenge kraftmarkedet i Europa er fragmentert, regionalisert og monopolisert?

Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg sa nylig til Dagens Næringsliv at Hydro gjerne betaler markedspris for kraften, gitt at CO2-elementet i den europeiske prisen er renset bort. Han viser i den forbindelse til at norsk vannkraft er ren. Men markedspriser er markedspriser, og i Europa er de preget av at det er en pris på utslipp av karbon fra fossilt fyrte kraftverk.

Han hevder videre at hvis norsk aluminiumsproduksjon legges ned, så vil ny produksjon startes opp andre steder, ofte på steder der kraftkilden er gass eller kull. For det første forutsetter dette at etterspørselen etter aluminium og andre metaller er uavhengig av pris. Dersom produksjon av metaller fases ut et sted og erstattes av en annen, så må denne nye produksjonen være en dyrere produksjon, ellers ville den jo ha vært i bruk allerede. Følgelig vil metall bli dyrere og det er ikke opplagt at like mye vil bli etterspurt som før.

Det er et viktig poeng i en fremtidig mer klimavennlig verden at sammensetningen av verdens forbruk vil bli mindre klimagassintensivt. Det vil ikke bli slik at vi kommer til å konsumere de samme varene og i samme omfang som før, bare laget på en mer grønn måte! Vi vil bruke mer av de varene som kan produkseres med små utslipp, og mindre av de som krever store utslipp.

For det andre er det er langt fra opplagt at ny produksjon av metaller vil være basert på gass og kull. I Afrika er det store potensialer for å bygge ut ny vannkraft og det er all grunn til å ønske at Afrika kan gjennomgå en industrialisering lik den Norge fikk glede av for 100 år siden. Så vidt jeg vet er Hydro tungt inne i Angola med sikte på å utnytte vannkraft industrielt, forhåpentligvis til finansiell glede for Angola også. Burde ikke "Vannkraft for utvikling, industri til Afrika" bli en ledetråd for norsk utviklingshjelp? God global klimapolitikk ville det også være.

Et argument for statsstøtte til norsk kraftkrevende industri i de nærmeste årene, er at når en global klimaavtale er på plass som gjør at "alle" kraftkrevende bedrifter i verden står overfor de samme kostnader ved direkte og indirekte (kraftpriser) utslipp av karbon, så vil norske kraftkrevende bedrifter kunne hevde seg i den internasjonal konkurransen. Men er dette tilfellet?

Argumentet blir svakere jo lengre tid det tar før verden har fått en global avtale på plass. Grunnen til det er at ved å støtte denne industrien går Norge glipp av de inntekter vi kunne fått ved å eksportere kraft direkte til Europa. Dette tapet blir større jo lengre støtteperioden blir.

Publisert:

Flere artikler

  1. Kraften på Sør-Vestlandet

  2. Subsidier i ny innpakning?

  3. - Giske skyver ansvaret over på Hydro

  4. - Klimaendringer gir kraftoverskudd og billigere strøm

  5. Utvalg vil ha flere strømkabler til Europa