Sigbjørn Johnsen:Vil ha solidaritetsalternativet.

Aas, Erlend
Kommentar

Dyre industriarbeidere?

Finansministeren, LO og NHO henger fast i gammelt tankegods. Snakket om solidaritetsalternativet er et ekko fra nittitallet.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:

Solidaritetsalternativet innebærer blant annet at arbeiderne modererer sine lønnskrav, for å bevare konkurranseevnen i industrien. Utrykket stammer fra forrige økonomiske krise på begynnelsen av nittitallet.

Men norsk konkurranseevne er ikke bare lønn. Det forstår både SV-eren Thor Egil Braadland og Frps Siv Jensen.

I 2008 var lønnskostnadene for industriarbeidere i Norge 43 prosent høyere enn handelspartnerne. I 1996 var de 15 prosent høyere. "Man kan jo bli mørkredd av mindre. Det er vel også det som er meningen," som Thor Egil Braadland tørt bemerker i sin blogg.

Siv Jensen kaller solidaritetsalternativet bakstreversk

Braadlands poeng er at "the establishment," representert ved Sigbjørn Johnsen, Roar Flåthen og Johnny Bernander, henter ut ett isolert tall. Så bruker de dette tallet for det det er verdt for å få moderate lønnsoppgjør.

Tallet 43 prosent er hentet fra rapporten til teknisk beregningsutvalg. Men hvis man faktisk leser rapporten, ser man at utvalget har et langt mer nyansert syn på lønnenes effekt på konkurranseevnen. For å sitere Braadland igjen:

"Rapporten viser også at lønnskostnadene IKKE har økt som andel av verdiskapingen de siste ti årene, men ligget konstant på rundt 68 prosent."

Produktivitetsøkningen er her helt sentral. Avansert prosessteknologi, brukt av høykompetente fagarbeidere til å lage avanserte produkter, kan og bør forsvare høy lønn.

En dårlig skole og slappe universiteter er altså en større trussel mot norsk industri enn høye lønninger for arbeiderne. Mer langsiktig er det også en trussel at eksportindustrien blir fortrengt av offentlig sektor.

Man kan faktisk snu hele problemstillingen på hodet. Hvis de ansatte i industrien ikke får gode lønnsoppgjør, risikerer vi at de flinkeste unge velger offentlig sektor som karrierevei og at eksportindustrien blir et B-lag.

Siv Jensen kaller solidaritetsalternativet bakstreversk i E24, og mener det er bedre å satse på innovasjon. Det har hun rett i.

Men å satse på innovasjon handler ikke om å bevilge mer penger til Innovasjon Norge og andre statlige institusjoner. Innovasjon skapes av kompetente mennesker som får riktige rammebetingelser. Innovasjon er ikke noe som kan vedtas.

Dagens ekspansive finanspolitikk gir større press på kronen, til skade for eksportindustrien. Og en videre vekst i offentlig sektor gjør det vanskelig å trekke de beste folkene til industrien.

Å blåse støv av solidaritetsalternativet betyr at man godtar lønnas størrelse som et hovedproblem. Men lønn er bare en av mange faktorer. Og trolig ikke den viktigste.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas.

Her kan du lese mer om

  1. E24

Flere artikler

  1. - Solidaritetsalternativet en oppskrift på at eierne skal få mer

  2. - Styring av lønn er bakstrebersk

  3. YS-lederen forsvarer frontfagmodellen

  4. Annonsørinnhold

  5. Bedriftene tynges ikke av norsk lønnsnivå

  6. Konkurranseevnen kan være svekket