Jusekspert: «Ganske klart» en ulovlig boikott av Wizz Air i Norge

Hvis en domstol gir det ungarske flyselskapet rett i at de har blitt boikottet, kan kommuner som ikke forhåndsvarslet sine vedtak ligge tynt an.

Selv om både private og offentlige virksomheter i utgangspunktet har lov til å boikotte andre, setter boikottloven klare spilleregler for hvordan.

Det er bestemmelser i denne loven fra 1947 som Wizz Air mener offentlige organer i Norge har brutt – og at flyselskapet dermed er ulovlig boikottet. Det fremgår av søksmål-varsler E24 har innsyn i.

Mandag smalt nyheten om at Wizz Air har varslet søksmål mot både fylker, kommuner og Statnett.

Alle har åpent nektet å fly med den europeiske lavpriskjempen. Etter søksmål-trusselen har flere samtidig avvist at dette utgjør en boikott.

Men det store spørsmålet, ifølge jurister med spisskompetanse på boikottloven, er om lovens definisjon av en boikott er oppfylt – uavhengig av hva den som utfører boikott-handlingen selv kaller det.

Juseksperter: Wizz Air kan få rett

Hvis svaret er ja, har Wizz Air også flere veier til å få boikotten erklært ulovlig av en domstol – fordi fylker og kommuner da kan få bevisbyrden for at alt har foregått etter boken.

Her er det flere juridiske fallgruver som gjør at flyselskapet fort kan få rett, sier jurister til E24.

Kurt Weltzien er førsteamanuensis II ved Høyskolen Kristiania og har skrevet doktoravhandling om boikottloven.

– Dette er ganske klart en ulovlig boikott, på grunn av manglende varsel, sier Weltzien, som også er ansatt som advokat i NHO.

Nicolay Skarning i Kvale er spesialist i arbeidsrett og har selv representert flere selskaper i tvistesaker rundt boikottloven, inkludert i Høyesterett.

Uten å gå like langt i å konkludere som Weltzien, fastslår Skarning at «loven er klar»:

– Boikotter skal varsles på forhånd, sier advokaten til E24.

– Syndes en del

Hverken Statnett, fylkene eller kommunene ville tirsdag svare E24 på hvorvidt de forhåndsvarslet Wizz Air om sin flynekt, med to unntak: Møre og Romsdal og Bergen bekrefter at de ikke gjorde det.

Dersom flynekten utgjør en boikott i lovens forstand, skulle Wizz Air også blitt varslet om det på forhånd, fastslår ekspertene overfor E24.

– Man skal si hvorfor man har tenkt til å gjennomføre en boikott, og gi en rimelig frist til selskapet man vil boikotte. Her syndes det en del, sier Skarning.

I sine søksmål-varsler fremholder advokatene til Wizz Air at flyselskapet aldri ble varslet på forhånd om de påståtte boikottene, slik loven krever.

– Hvis dette stemmer: Da kan vel flyselskapet ha en sak?

– Ja, dersom en domstol kommer til at Wizz Air faktisk ble boikottet etter lovens definisjon, vil det være lovstridig dersom flyselskapet ikke ble varslet på forhånd om boikotten innen rimelig tid, sier Skarning.

Det store stridsspørsmålet

E24 har forelagt påstanden om ulovlig boikott til alle offentlige organer som har mottatt søksmål-varselet.

Statnett, Stord kommune og Oslo kommune avviser alle å ha boikottet Wizz Air i strid med loven.

Viken, Møre og Romsdal, Agder og Bergen kommune vil ikke kommentere påstanden nå, og viser til at deres juridiske avdelinger nå skal behandle søksmål-varselet.

Skarning understreker at selv en varslet boikott kan være ulovlig, avhengig av formålet med boikotten.

Det er nemlig ikke slik at alle begrunnelser er gyldige.

– Generelt vil krav til organisering og tariffavtaler sees på som lovlige formål for en boikott, mener Skarning.

Dersom boikott-feiden når domstolene, tror han det store stridsspørsmålet vil være hvorvidt definisjonen av en boikott er oppfylt, eller ikke.

Slik lyder første paragraf i boikottloven: «Med boikott mener denne lov en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.»

– En oppfordring til kunder om å la være å kjøpe varer eller tjenester, kan omfattes av lovens boikott-definisjon, slik denne paragrafen blir tolket, forklarer advokaten.

– Loven har ligget litt i dvale

Hvorfor har vi så alle disse strenge reglene for boikotter? Hvorfor står ikke alle fritt til å boikotte som de vil?

– En boikott kan være et ekstremt effektivt virkemiddel, hvis man får mange nok folk med seg. Derfor er bruk av boikott undergitt en samfunnskontroll gjennom boikottloven, sier Weltzien.

Han presiserer at han uttaler seg som førsteamanuensis II ved Høyskolen Kristiania, og ikke på vegne av NHO. Landsforeningen NHO Luftfart har forsvart Wizz Airs ankomst i Norge.

Weltzien sier det er historiske årsaker til at Norge har bestemmelser som sier at boikotter kan være forbudt.

– Boikottloven har ligget litt i dvale, etter at den ble mye brukt på 1930-tallet. På denne tiden kom den første boikottloven, da de borgerlige styrte Norge. Jusen ble likevel i all hovedsak videreført da Gerhardsen-regjeringen tok over styringen etter krigen.

– Men ytringsfriheten i Norge og Europa har blitt vesentlig styrket siden den gang. Det er stort spillerom for å bruke ord og uttrykk for å få med folk på sitt budskap.