Byggebransjen frykter dagmulkter etter nye coronatiltak
Konsekvensene av de nye coronatiltakene kan føre til stopp i fremdriften av flere bygge- og anleggsprosjekt. Bransjen etterlyser forutsigbarhet og midlertidige arbeidstidsordninger.
Mandag ble det klart at utenlandske arbeidere fra røde land må ti dager i karantene før de kan arbeide i Norge.
Endringen trer i kraft ved midnatt natt til lørdag 31. oktober.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo sier til VG/E24 at han er redd for at tiltakene kan komme til å påvirke fremdriften til flere prosjekt.
– Det er mulig. Det er mange ting som er forsinket nå, sier Johansen.
Han får støtte av administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL), som sier at næringen nå skal brette opp ermene.
– Men dette vil være krevende. Vi er en bransje med rundt 70.000 utenlandske arbeidere til enhver tid av totalt 250.000 arbeidere som utfører produksjonen, sier Sandnes.
Fortviler over nye innreiseregler: – Veldig krevende
Kan bli forsinkelser
Sandnes mener karantenekravene for utenlandske arbeidere vil kunne få konsekvenser for både økonomien og fremdriften.
– Enhver kontrakt har sine forpliktelser med tanke på leveranser. Dette kan bety forsinkelser, og da har slike kontrakter dagmulkter, sier han.
Sandnes understreker at han forventet og tror at de ulike aktørene viser hverandre raushet i dagens situasjon.
Dagmulkt er en avtalt erstatning som entreprenøren må betale ved forsinkelser.
Onsdag var både Sandnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid tydelige på at de nye tiltakene har skapt unødvendig mye forvirring for både byggebransjen og næringslivet generelt.
BNL-direktøren mener bransjen trenger forutsigbarhet. Han viser til at bedriftenes største forutsigbarhet er tilsig av nye oppdrag, og at private bestillere er de som drar i spaken kjappest.
– Det offentlige blir altså veldig viktig for å hjelpe oss gjennom krisen. Vi trenger en forutsigbarhet i statsbudsjettet for neste år at det vil komme oppdrag fra det offentlige, kommunesektoren og statlige etater, sier Sandnes.
Julebord-avbestillingene renner inn: – Det blir tøffe tak
– Tenner ikke kriselampen
Næringen er likevel i stor grad positiv til tiltakene lansert mandag.
Flere aktører sier at de nye tiltakene foreløpig får få konsekvenser for dem.
De to store entreprenørene Veidekke og Skanska sier begge at de på nåværende tidspunkt vil avvente med å konkludere hvordan tiltakene rammer dem.
– Vi klarte å holde hjulene i gang forrige gang. Vår foreløpige konklusjon er at dette ikke er verre det var på det verste sist, sier kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke.
Utelivssjef: – Blir overrasket om alle klarer seg frem til jul
Han sier at selskapet kommer til å strekke seg langt for at prosjekter ikke stopper.
– Det har store ringvirkninger om et prosjekt stopper opp. Foreløpig er vi innstilt på å opprettholde produksjonen vår så lenge vi kan arbeide innenfor smittevernreglene.
– Men du frykter ikke at tiltakene vil kunne føre med seg større konsekvenser?
– Ikke av tiltakene vi foreløpig ser. Det vi frykter er begrensninger for å kunne bevege seg generelt internt i landet, sier han og legger til:
– Vi tenner ikke kriselampen enda, vi gjør ikke det. Men beredskapen har vi hevet.
Rammer ikke alle
Heller ikke i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener de at tiltakene vil ha for store konsekvenser for næringen nå.
– Noen vil bli rammet. Men de aller fleste medlemmene våre bruker norske arbeidere, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF.
Full forvirring om nye tiltak for næringslivet: – Telefonen koker
Hun hadde fryktet konsekvensene mer om tiltakene ikke hadde blitt innført.
– Vi er veldig glade for at regjeringen setter inn tiltak, som hindrer at vi ender der vi var i mars og april med stengte anlegg. Skjer det, kommer vi til å oppleve masse konkurser.
– Frykter dere ikke stengte anlegg som følge av de foreløpige tiltakene?
– Vi er alle redde for det når smittespredningen nå er høyere enn tidligere. Derfor er vi glade for at regjeringen forsøker å stoppen den, slik vi ikke ender der vi endte sist.
– Det viktigste nå er å få stoppet smitten, slik vi ikke må stenge ned igjen. Det tåler vi ikke.
Krisen ga disse selskapene kjempevekst, men krevde tunge investeringer: Slik tilpasser de seg den nye normalen
Mener tiltakene er for svake
Samtidig mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, at de nye nasjonale tiltakene for å begrense mulig smitte fra østeuropeiske arbeidsinnvandrere, ikke går langt nok.
– Nei. Jeg tror ikke det.
– Og du tror de kommer for sent?
– Jeg er redd for det.
Byrådslederen sier han er bekymret over at testing på flyplassene hittil har vært frivillig og understreker at én test ved ankomst i hvert fall ikke er nok:
En ny må til etter tre dager.
– Vi er avhengig av å ha god kontroll på dem som beveger seg her nå og vite at de ikke er smittet, selv om de kommer fra land hvor smitten i den siste tiden har vært eksplosiv.
Johansen tror at skipsverft og større byggeplasser med mye baltisk og polsk arbeidskraft har orden på tiltak som kan hindre smittespredning på jobb og i brakkeriggen.
– Men jeg er redd for at små firma det er mange av, ikke minst i denne byen, ikke har den samme kontrollen. Det gjelder også håndverkere som jobber svart for private.
