Advokat: – Setter et stort spørsmålstegn ved om dette er lovlig

Ved nyttår kan over tusen ansatte i Lerøy og Salmar bli permittert. Men om politisk usikkerhet gir adgang til permittering og dagpenger, er usikkert, mener arbeidsrettsadvokater.

Arbeidsrettsadvokat Rannveig Arthur i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito) mener det er for mye usikkerhet rundt lakseselskapenes permitteringsgrunnlag til å vite om de vil være lovlige - og gi rett til dagpenger.
Publisert: Publisert:

Over tusen ansatte i laksegigantene Salmar og Lerøy har fått permitteringsvarsler denne uken.

Selskapene oppgir at hovedgrunnen er regjeringens forslag til grunnrenteskatt, fordi den foreslåtte beregningen av skatten gjør det vanskelig å inngå langsiktige fastpriskontrakter.

Det får arbeidsrettsadvokat Rannveig Arthur i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito) til å reagere. Hun har permitteringer som et av sine spesialfelt.

– Permitteringer kan kun benyttes når det er saklig grunn. Det vil si at man ikke kan sysselsette de ansatte i en midlertidig periode, og at man ikke for eksempel kan omfordele arbeidskraften, sier Arthur.

– Men her er permitteringsgrunnlaget knyttet til en politisk beslutning som kanskje blir gjennomført. Konsekvensene for næringen fremstår som usikre. Da mener jeg permitteringer er å strekke det veldig langt. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved om dette er lovlig.

Les også

Butikkjede om laks: – Vi tror det blir nok, men stor usikkerhet om pris

Arthur mener det per i dag ikke er klart om lakseselskapene har permitteringsgrunnlag ved årsskiftet. De har meldt en permitteringsperiode fra 1. januar til juni 2023.

Hun påpeker at arbeidsgiver har plikt til å gjøre alt i sin makt for å unngå permittering. Adgang til å permittere og rett til dagpenger for de ansatte forutsetter at det er forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke som gjør det nødvendig å permittere.

– Dramatisk grep

Arthur påpeker at svekket økonomi i et selskap ikke i seg selv er grunnlag for permitteringer, så lenge behovet for arbeidskraft fortsatt er der.

– Mange politiske avgjørelser vil påvirke bedrifter, endrede rammebetingelser gir ikke nødvendigvis grunnlag for permitteringer. Dersom nye regler endrer forutsetningen for videre drift, tilsier det at eventuelt redusert bemanningsbehov ikke er midlertidig. Det kan da være grunnlag for nedbemanning, men ikke permittering, sier advokaten.

– Permitteringer er et veldig dramatisk grep, spesielt i en bransje som ikke har plikt til å lønne ansatte de første 15 dagene av permittering, slik de fleste andre har, sier Arthur.

Les også

Laksenæringen betaler ikke for permitterte

– Finnes ikke åpenbare svar

Arbeidsrettsadvokat Ole André Oftebro i advokatfirmaet CMS Kluge mener det ikke finnes et åpenbart svar på om permitteringer hos laksegigantene vil være lovlige.

Arbeidsrettsadvokat Ole André Oftebro i advokatfirmaet CMS Kluge.

– Hvis forslaget til regjeringen har skapt store reaksjoner i markedet og svikt i ordretilgangen, kan det gi grunnlag for permitteringer, sier Oftebro.

Han understreker at det ikke er noe klart svar i saken. Lovligheten til permitteringer vil avhenge av den faktiske reaksjonen i markedet, mener han. Det vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag at selskapet ikke får solgt til den prisen de vil, eller at de ønsker å vente med å inngå kontrakter til de vet mer om hvordan skattereglene vil se ut.

– Og omfanget vil påvirke det – om de faktisk har grunnlag til å permittere så mange som de varsler, sier Oftebro.

Han har merket seg at flere spekulerer i om permitteringsvarslene er del av et politisk spill fra næringens side.

– Det kan godt være at det er det. Men det kan fortsatt være legitime og saklige grunner til å permittere, selv om man også gjennom å gjøre dette, ønsker å synliggjøre konsekvensene av forslaget for politikerne.

Arbeidsgiver skal drøfte permittering med de tillitsvalgte før det sendes ut permitteringsvarsel, påpeker Oftebro.

– Ved lokal enighet om at det er grunnlag for å permittere, skal det generelt mye til for å sette denne vurderingen til side, sier han.

Uklart om fastprisforhandlinger

Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt Aina Valland i Lerøy Seafood Group ASA mener eventuelle permitteringer vil være fullt lovlige, og at de er begrunnet med mangel på kontrakter med kunder. Hun forteller at de nå bare har på plass en kontraktsandel på én prosent. Normalen er rundt 40 prosent.

– Dermed har vi ikke produkter som skal produseres fra nyttår, og derfor har vi ikke jobb til de ansatte.

Valland ønsker ikke å gå i detaljer på eksakt hvor problemene oppstår i kontraktsforhandlinger med kundene deres, utover at de ikke får til å inngå lange fastpriskontrakter. Hva reaksjonen i markedet er, er dermed fortsatt uklart. Så langt er det kun Lerøy Aurora som har uttalt at høyere fastpriser ikke er aktuelt for enkelte av deres kunder.

De norske dagligvarekjedene har tidligere oppgitt til E24 at de fortsatt vil ha norsk laks i hyllene neste år, men at prisene kan svinge.

Les også

Regjeringens lakseskatt har fått politisk lus

– Vanskelighetene oppstår på grunn av skatteregimet regjeringen sier skal gjelde fra nyttår, sier Valland.

– Er det prisen som er problemet?

– Problemet er muligheten for å sette fastpris.

– Ønsker dere ikke å inngå fastpriskontrakter nå?

– Vi har prøvd å få til en mellomløsning, men når kundene får tak i laks fra andre land på de normale kontraktene de er vant til, så velger de dem isteden.

E24 har spurt om hva disse mellomløsningene går ut på, men ikke fått noe svar på dette.

Salmar har ikke besvart E24s henvendelser om saken.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om