Norgesgruppen-sjefen slår tilbake mot venstresiden: – Vi driver risikosport

Rødt og SV går ut mot dagligvaregigantens milliardoverskudd. Konsernsjef Runar Hollevik svarer at de har et ansvar for å drive lønnsomt.

– Dette er penger tjent på urimelig høye priser til folk flest, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Han har fått med seg Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppens 2022-resultater.

Fasiten: Omtrent uendret omsetning fra 2021, men én milliard mindre i overskudd. Konsernet satt igjen med 2,9 milliarder kroner etter skatt.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, stemmer i:

– Norgesgruppen kan spare oss for tårene sine om at overskuddet ikke er like stort som i fjor. Dagligvarebutikkene har hatt enorm profitt under corona. At resultatet er under rekordnivået, betyr ikke at de tjener dårlig, sier hun.

Risikosport

Til tross for et krevende år med høye kostnadsøkninger, ble ikke 2022 noe kriseår for landets største handelshus. Det ble ett prosentpoeng lavere marginermarginerViser hvor mye av inntektene et selskap sitter igjen med til slutt. Er dermed et mål på lønnsomhet. .

Konsernsjef Runar Hollevik er godt fornøyd med det.

– Vi er glad for at landet med begge beina på bakken. Vi fikk ned en del av kostnadene som var eksplosivt høye, blant annet på energi. Det fikk vi redusert med 10 prosent.

– Så vil jeg jo si at vi driver risikosport med en resultatmargin på 2,8 prosent når vi har over 100 milliarder i omsetning.

– Hvordan da?

– Det er veldig små marginer, så da skal det veldig lite til før vi skusler dem bort. Det er deler av virksomheten som har hatt et ekstremt krevende år, men heldigvis er vi diversifisert. Så totalt har det gått brukbart.

Trenger tre prosent

– Norgesgruppen påpeker ofte at de har så lave marginer per vare. Men resultater viser at marginer ikke betyr alt i dette markedet. Volum er vel så viktig. Når vi ser hvor høye matprisene i Norge er, så viser overskuddet til Norgesgruppen at de er altfor høye, sier SVs Fylkesnes.

For sunn drift bør resultatmarginen være rundt tre prosent, svarer Hollevik.

– Jeg tenker at vi har et stort ansvar for å drive lønnsomt over tid. For hvis vi driver lønnsomt, kan vi investere i mer effektiv drift, og det er viktig for å få matvareprisene ned.

– Så lønnsomhet er en forutsetning for at vi klarer å sikre arbeidsplasser til over 40.000 ansatte og for at vi skal klare å presse matvareprisene ned.

Samtidig har Norgesgruppen forståelse for at det blir diskusjon om deres posisjon og om verdikjeden for mat, sier Hollevik. Men deler av debatten har han lite til overs for. Derfor tok dagligvaretoppen til motmæle tidligere i år.

– Det ordskiftet om «hvor blir det av pengene» rammer også våre ansatte ute i butikkene. De merket dette på kroppen, gjennom at kunden ble irritert. Det synes jeg ikke at politikerne skal bidra til i urolige tider.

Rødt: Provoserende

Av de 2,9 prosentene som er igjen i konsernet etter at Norgesgruppen har betalt for varer, lønn, skatt, strøm og alt det andre, er det foreslått et utbytte tilsvarende 0,7 prosent av konsernets inntekter.

Knappe tre fjerdedeler av disse 740 millionene går til Johannson-familien. Styreleder Johan Johannson er ifølge Kapital landets fjerde rikeste person.

– Det er provoserende at så mye av vanlige folks ekstrautgifter til mat havner rett i lommen på Kiwi-Johannson, sier Martinussen i Rødt.

– Er det riktig at Johannson-familien skal få utbetalt over en halv milliard i utbytte for fjoråret, Hollevik?

– Jeg gjentar at for Norgesgruppen er det viktig for effektiv drift at vi driver lønnsomt. Hoveddelen av det vi tjener, bruker vi til å reinvestere i virksomheten.

– Så jeg synes vi har langsiktig eiere som prioriterer å bruke det aller meste av pengene vi tjener til å reinvestere i virksomheten, slik at vi kan drive enda mer effektivt.

Villig til å stå i priskuttet

Norgesgruppen-sjefen forteller at 2023 vil innebære hardt arbeid for å få konsernets kostnader videre ned.

– Kostnadsveksten som fører til prisvekst og redusert kjøpekraft er ikke bra for et handelshus som Norgesgruppen på sikt.

I år har lavpriskjeden Kiwi høstet mye oppmerksomhet for at de ikke økte prisene 1. februar, noe konkurrentene så seg nødt til å svare på.

– For øyeblikket er vi villig til å stå i det. At vi svekker marginene får vi leve med.

Hollevik forteller at kjedene driver selvstendig prispolitikk, at det å holde prisene i ro var en beslutning Kiwi tok på egen hånd.

– Det er også noe de står i på egen hånd. Dette må de finansiere enten gjennom kundevekst, eller ved å drive mer effektivt. For det er jo ikke tvil om at det koster skjorten.

– Tjener Kiwi penger nå?

– Det er ikke relevant å uttale seg om, for dette er jo en investering. Det som er relevant er at de har et ansvar for å levere lønnsom drift for å trygge arbeidsplassen for sine ansatte. Og det har de fokus på resten av året.

– Det er vel relevant om Kiwi tjener penger etter å ha tatt et såpass radikalt grep?

– De håper jo å få det igjen gjennom økt kundevekst. Og gjennom økt kundevekst så får man høyere topplinje, og da kan man også drive mer effektivt. Så man kan absolutt drive lønnsomt selv om man har blitt tøffere på prisene.