Skatteflyktninger presser opp boligprisene i Dæhlies nye hjemby: – Umulig for en vanlig familie

E24 oppsøkte Bjørn Dæhlies nye hjem i Sveits. Utenlandske tilflyttere presser opp prisene så mye at vanlige folk ikke har sjans til å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Zug-beboere.

Det er vanskelig å få bolig i Zug, også som leietaker. Høy etterspørsel og få boliger presser prisene i været. Anita Achermann leier en treroms vest i den sveitsiske byen.
Publisert: Publisert:

– Jeg har bodd her i 30 år nå, men har ikke hatt sjans til å kjøpe, sier Anita Achermann.

Hun inviterer oss inn på kaffe i leiligheten hun deler med hunden Lucy i den vestlige delen av Zug. Etter tre tiår som bankansatt er Achermann nå pensjonert.

Men til tross for et langt yrkesliv med trygg jobb, har hun aldri hatt råd til å eie egen bolig. Til det er prisene i den lille byen altfor høye.

– En venninne av meg fikk akkurat kjøpt seg leilighet. Hun betalte 1,2 millioner franc for to soverom.

Kjøpesummen tilsvarer omtrent 11,5 millioner kroner.

Achermann betaler i overkant av 12.000 kroner i måneden for leiligheten. Hun sier det er en rimelig deal hun fikk gjennom hennes gamle arbeidssted.

Hver åttende er dollarmillionær

Tre kilometer lenger øst, i åskammen bak Zug sentrum, finner man eneboliger i alle mulige slags arkitektoniske stiler.

Det er hit Bjørn Dæhlie har flyttet, til i en leilighet med utsikt ned til Zugsjøen. Ifølge Dagbladet hadde boligen en prisantydning på 1,6 millioner sveitsiske franc, rundt 15 millioner kroner.

Overfor Nettavisen har Dæhlie forklart at han og kona flytter til Sveits «fordi det er et svært spennende utgangspunkt i Europa og at rammebetingelsene totalt sett er gode. Planen er å jobbe mindre og oppleve mer, og vi gleder oss veldig».

Det har ikke lykkes E24 å få tak i Bjørn Dæhlie.

Skilegenden har nå blitt del av Zugs oppsiktsvekkende statistikk. Hele 12,5 prosent av kantonens innbyggere er dollarmillionærer, ifølge SonntagsBlick, som har tatt utgangspunkt i offentlige tall.

Det betyr at for hver åttende person man passerer på gata, vil én statistisk sett være god for en million dollar eller mer. For Sveits som helhet er tallet én av 16.

Les på E24+

Milliardæren flyttet til Sveits: – Føler meg truffet av kritikken, men har ikke dårlig samvittighet

Tiltrekker seg selskaper og privatpersoner

Det er en kjent sak at Sveits’ skattenivå er lavere enn Norges. Det spesielle er at satsene varierer mellom landets ulike regioner. Og Zug har blant de mest gunstige regimene.

Kantonens lave skatter gjør Zug til et yndet sted for utenlandsk kapital. En rekke multinasjonale selskaper har etablert kontorer her, som tyske Siemens og amerikanske Johnson & Johnson.

Kombinert med at Zug tiltrekker seg rikinger som ønsker å betale mindre skatt på formuene sine, får man en by med mange utlendinger.

Ifølge 2018-tall er 28 prosent av innbyggerne i kantonen Zug innvandrere, opp fra 15 prosent i 1990. Det har påvirket eiendomsmarkedet.

– Boligprisene er tredoblet de siste tre årene. Leiligheter med to soverom kan gå for 3–4 millioner franc, sier Marc Füeg.

Han er salgssjef i eiendomsselskapet som bygger opp den lille alpelandsbyen Andermatt. Füeg forteller at han var heldig som selv fikk kjøpt bolig i Zug for et par måneder siden.

Kvadratmeterpris på 250.000 kroner

– Jeg vil si at omtrent 80 prosent av de dyrere eiendommene kjøpes av utlendinger, sier Gabriela Weiss.

Hun er daglig leder ved The Re/Max Collection Zug. Re/Max er verdens største eiendomsmeglerforetak.

– Sveitsere foretrekker å betale prisantydningen som vi mener er markedspris, så når det blir budrunder er det for det meste utenlandske investorer som deltar.

Meglersjef Gabriela Weiss sier at folk i Zug kvier seg for å selge fordi de vet at det er så vanskelig å finne noe nytt.

Weiss forteller at eneboliger i populære strøk gjerne har en kvadratmeterpris på 25.000 sveitserfranc, tilsvarende 240.000 kroner.

– I tillegg er det svært få objekter ute og vi har heller ikke mange tomter å bygge på. Til sammen gjør det at det vanligvis ikke er mulig for vanlige folk å kjøpe bolig i Zug. Boligprisene har økt langt mer enn lønningene har, sier meglersjefen.

– Urettferdig skattesystem

Denise von Euw kan skrive under på det. E24 møter henne på en spasertur sammen med søsteren Iris Gugerli og hennes datter Daria.

von Euw sier hun har en god lønn som ansatt i LGT Bank. Likevel tror hun ikke at hun noen gang vil ha penger nok til å kjøpe sin egen bolig i Zug.

– Hva er dine tanker om de rike innflytterne som presser boligprisene opp?

– Det er todelt. På den ene siden sørger de for velstand til fellesskapet når vi får nyte av skattepengene deres. Men samtidig gjør de det veldig vanskelig for oss andre å komme seg inn på boligmarkedet.

Ifølge realadvisor.ch ligger kvadratmetersnittet i byen Zug på 133.000 kroner. Det er nesten dobbelt så mye som i Oslo.

Denise von Euw (i midten) sammen med søsteren Iris Gugerli og hennes datter Daria.

I et «røykeskur» utenfor ett av Zugs mange kontorlokaler står kokken Pascal Egli. Han er oppvokst i Zug og sier han gjerne skulle bodd her. Men som følge av det vanskelige boligmarkedet har han blitt nødt til å flytte ut.

– Dagens skattesystem er ikke rettferdig. Vi burde hatt de samme skattereglene i hele Sveits, det er jo det som er vanlig i andre land.

Egli bor nå i Lucerne, tre mil unna. Det er billigere der, forteller han.

– Hadde jeg hatt en million franc på konto, ville jeg kjøpt meg bolig i Zug, men slik det er nå har jeg ikke sjans.

Ifølge Pascal Egli koster det 12.000 sveitserfranc i måneden å leie de øverste leilighetene i den mørke blokken bak ham. Det tilsvarer rundt 115.000 kroner.

Dæhlie må faktisk bo der

Det er ikke lave skatter som alene tiltrekker seg alle rikingene, forteller Zug-beboer Marc Füeg.

Han trekker frem den relativt korte reiseveien til Zürich, pluss landskapet rundt, med både fjell og sjø.

- Zug er en liten, men fantastisk by.

Og det er viktig å kunne trives der, for Zug tillater ikke Dæhlie og andre å la husene stå tomme mens de oppholder seg helt andre steder. For å være omfattet av Sveits’ skattesystem, må man vanligvis bo der halve året. Med permanent adresse, kan grensen senkes til 90 dager.

Ifølge Marc Füeg tar byens myndigheter det kravet på ramme alvor.

Marc Füeg

– For et par år siden trappet de opp kontroller. Som beboer må man kunne dokumentere at man bor der ved å legge frem dagligvarekvitteringer, strømregninger og lignende.

I tillegg går kontrollører rundt og ser om gardinene er dratt for og leser av vannmålere, hevder han.

– Ser de at du har brukt bare 100 liter på en måned, så vet de at du enten ikke har vært der, eller at du er svært skitten, sier Füeg.

– Det er ingen som ønsker at Zug skal bli en spøkelsesby.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om