Nå må dagligvarekjedene rapportere alle oppkjøp

Konkurransetilsynet har oppdaget oppkjøp som kan ha hatt betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet, uten at tilsynet ble informert. Nå får kjedene utvidet opplysningsplikt.

Konkurransetilsynet mener at dagligvaremarkedet trenger ekstra oppmerksomhet og særegne plikter. Derfor har de store kjedene nå fått utvidet sin rapporteringsplikt.

Opplysningsplikt har de for så vidt også hatt før. I 2016 besluttet Konkurransetilsynet at dagligvarekjedene skulle rapportere om alle oppkjøp og fusjoner, selv om de i utgangspunktet lå under omsetningsgrensen for hva som må meldes til tilsynet.

Forskjellen nå er at opplysningsplikten utvides til å gjelde på konsernnivå.

– Tilsynet har oppdaget at det har skjedd transaksjoner som kan ha hatt betydning for konkurransesituasjonen i markedet, uten at tilsynet er informert. Opplysningsplikten har ikke favnet alt vi hadde ønsket at den skulle favne, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

Oppfordring fra Stortinget

Det er handelshusene Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Bunnpris som blir pålagt rapporteringsplikt.

Sammen står de tre førstnevnte kjedene for tilnærmet all omsetning i det norske dagligvaremarkedet.

Konkurransetilsynet er bekymret for konkurransen i dagligvaremarkedet og prioriterer nå bransjen, sier Søreide.

– Ikke bare fordi det er stort og angår alle, men også fordi vi har fått en særlig oppfordring fra Stortinget til å jobbe med næringen.

Fikk ikke vite om Rema 1000-kjøp

Som eksempel på oppkjøp som har gått under radaren, nevner konkurransedirektøren Rema 1000s investering i netthandelaktøren Oda. Dette skjedde i 2016, da Oda het Kolonial.no.

– Dette var noe vi ikke fikk vite om, sier Søreide, som understreker at tilsynet ikke mener at Rema 1000 gjorde noe galt av den grunn.

Da Rema 1000 kjøpte seg inn i Oda, fikk de en eierandel på 10 prosent. I dag eier de i overkant av 4 prosent av selskapet.

– Vi mener ikke at de unnlot å melde noe de skulle ha meldt, og vi kan heller ikke si at vi ville ha grepet inn dersom oppkjøpet ble rapportert til oss. Men vi ønsker å få all informasjon som er nødvendig for å sikre at det ikke skjer erverv som kan svekke konkurransen.

– Utgjør dette en praktisk endring, eller er det mer en måte for dere å understreke overfor dagligvarekjedene at de skal rapportere alle oppkjøp?

– Vi kjenner at dette er en nødvendig endring, fordi vi ønsker mer informasjon enn det vi får gjennom gjeldende opplysningsplikt. Vi vil jo ikke påføre kjedene kostnader utover det som er nødvendig. Denne endringen gjør vi for at vi skal kunne ha den kontrollen som er nødvendig, for å kunne eventuelt gripe inn mot konkurransebegrensende endringer i markedet.

– Krever ikke mye

Søreide understreker at denne utvidede opplysningsplikten ikke vil kreve mye av kjedene, ettersom de bare må gi opplysninger om hvem som er parter i den aktuelle transaksjonen og når endelig avtale er inngått eller kontroll er overtatt.

Dersom tilsynet mener det er grunnlag for å pålegge kjedene å melde et oppkjøp, har tilsynet en selvpålagt plikt til å varsle partene om dette innen 15 virkedager etter at opplysningene er mottatt.