ETTERLYSER TILTAK: Frode Eilertsen savner bedre tiltak for gründere.

Er det coronakrisen som skal til for å sikre den nødvendige omstillingen av norsk næringsliv?

Norsk økonomi står i krise. Det krever akutt handling i form av kortsiktig krisehjelp. Men aldri har det vært viktigere å planlegge for fremtiden enn akkurat nå.

  • Frode Eilertsen
    Frode Eilertsen
    gründer av Pioner Labs, tidligere konserndirektør i Schibsted, venturekapitalist og gründer i USA
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Jeg var venturekapitalist i USA da dotcom-boblen sprakk, og gründer idet finanskrisen i førte til nedsmelting av finansmarkedene. I begge tilfellene var konsekvensene for fremtidens næringsliv i USA – mange av dagens mest kjente teknologiselskaper – nesten katastrofale.

Da bobla sprakk i 2001 var jeg en del av et lite investeringsteam som startet og finansierte techselskaper i tidlig utviklings- og kommersialiseringsfase. Vi forvaltet 5 milliarder, men sluttet likevel umiddelbart med nye investeringer. I stedet allokerte vi alle gjenstående fondsmidler, omtrent halvparten, til å redde eksisterende selskaper i vår portefølje.

Problemet var bare at det langt fra var nok, og vi ble tvunget til å stenge ned flere lovende selskaper. Ikke fordi vi hadde mistet troen, men rett og slett fordi vi ikke hadde nok kapital til å redde alle. Selv TripAdvisor, som ble startet i våre kontorer i 2000, holdt vi på å stenge. Det var nesten så vi slo kron og mynt på styremøtet, da vi endelig bestemte å skyte inn 20 millioner til.

Det samme gjentok seg i 2008. Oppstartsselskapet vårt hadde utviklet løsningen, landet mange viktige partnerskapsavtaler og vi var klare for kommersiell satsing. Så ble Lehman Brothers slått konkurs og verdens finansmarkeder kollapset. Vi klarte akkurat å skaffe nok finansiering til å holde oss i live, men overhodet ikke nok til å realisere vekstpotensialet.

I begge tilfeller var de private finansmarkedene nesten helt stengt i 2-3 år etter krisens utbrudd, og enormt mange lovende oppstartsselskaper gikk under på grunn av akutt og langvarig kapitaltørke.

Nå har jeg vært med på dette to ganger i et land som investerer 19.8 ganger mer i kunnskapsintensive oppstartsbedrifter enn Norge – justert for antall innbyggere.

Det skal derfor ikke mye fantasi til for å forutse hva som kommer til å skje med morgendagens næringsliv i Norge – det spirende, men spede og enormt sårbare økosystemet av kunnskapsintensive oppstartsbedrifter. Det kommer til å kollapse, med mindre regjeringen tar grep umiddelbart.

For dette dreier seg ikke bare om hva vi skal leve av etter at coronakrisen er over – men også etter oljen. Erfaringsgrunnlaget fra USA er høyst relevant i denne sammenhengen. Hvert år blir det startet over 600.000 bedrifter i USA, og 1000 av disse får venturekapital (definert som 100-500 millioner kroner i en finansieringsrunde).

Til tross for at denne andelen er lav, lever vi i en global økonomi som i økende grad er kunnskapsbasert, og under slike forhold står de venture-backede selskapene for en enormt stor del av et lands vekst i arbeidsplasser og verdiskapning.

I USA utgjør årlige ventureinvesteringer cirka  0,2 prosent av BNP, men selskapene som får finansieringen står for 11 prosent av jobbene i privat sektor, vokser 50 prosent raskere enn gjennomsnittet målt i omsetning og 8 ganger mer målt i ansatte. Omsetningen deres utgjør totalt hele 21 prosent av BNP.  Til sammenligning  har 18 av de 20 største selskapene på Oslo Børs færre arbeidsplasser i dag enn for 20 år siden.

Dermed er det naturlig å tro at fremtidens arbeidsplasser og eksportbedrifter vil måtte komme fra kunnskapsintensive virksomheter med spissteknologi i bunn. Dette vet regjeringen, men til tross for klare konklusjoner og anbefalinger fra sin eget utvalg allerede i 2016 er status fire år senere at vi har milevis igjen for å lykkes i omstillingen til kunnskapsøkonomien.

Likevel har det skjedd en del i det norske gründermiljøet de siste årene. Flere av de flinkeste og mest ambisiøse talentene velger å satse på gründerskap. Oppstartsselskapene har begynt å samhandle mer og det har bidratt til at både kvaliteten på forretningsplanene og ambisjonen til gründerne har økt merkbart siden 2016. Det skyldes i liten grad tiltak fra regjeringen – som ganske enkelt har ført en skuffende, kortsiktig politikk.

For oppstartsmiljøet stiller svakt i maktens korridorer. Det står utenfor trepartssamarbeidet mellom regjeringen og dagens store arbeidsgivere og deres arbeidstakere, og representerer ingen stor medlemsmasse for LO og NHO, ei heller mange velgere for politikerne. Dette står i sterk kontrast til de små, mellomstore og store bedriftene som utgjør dagens næringsliv, har sterke og godt organiserte stemmer inn i politikken, og følgelig får politisk gjennomslag for sine kampsaker – ofte på bekostning av gründermiljøet.

Årsaken til at det ofte oppleves som et motsetningsforhold mellom dagens og morgendagens næringsliv, har ikke bare å gjøre med en tilsynelatende konkurranse om begrensede budsjettmidler, men skyldes også det faktum at det krever en helt annen tilnærming å bygge kunnskapsintensiv virksomhet enn de vi har brukt for å bygge dagens hjørnesteinsbedrifter.

Det vi kan her til lands er for det første å bygge selskaper som vokser i takt med at de får inntekter og kontantstrøm fra å selge fysiske produkter og tjenester – tenk gjerne butikker og håndverkere. For det andre er vi gode å bygge selskaper som finansierer utviklingen av sine produkter og omsetningsvekst gjennom å ta opp lån med sikkerhet i fysiske verdier – og det gjelder spesielt innen eiendom, olje, offshore og shipping.

Å utvikle kunnskapsintensiv virksomhet er en annen sport. Det innebærer at man må begynne med å investere i å utvikle kunnskap, teknologi og intellektuelle rettigheter, og først når det er på plass har man det som trengs for å sette sammen nye produkter og tjenester for kommersielt salg. Det betyr at omsetning og inntekter kommer lenge etter utgiftene til utvikling, og verdiene er ikke fysiske men immaterielle  – og derfor er kunnskapsintensive virksomheter avhengige av en helt annen finansieringsmodell for vekst.

I Norge er det få som har erfaring fra å bygge og investere i kunnskapsintensive virksomheter. Det gjør gründermiljøene ekstra sårbare i en tid som denne. For når regjeringen legger frem krisepakker for å hjelpe næringslivet gjennom corona er det typisk nok bankene som får ansvaret for å kanalisere milliarder for å hjelpe bedrifter som allerede er lønnsomme eller som kan stille fysiske aktiva som sikkerhet. Det er selvsagt viktig, men samtidig faller hele oppstartsmiljøet utenfor, all den tid teknologiselskapenes verdier er av immateriell og ikke fysisk karakter.

Resultatet er at det lovende, men sårbare økosystemet av teknologigründere, sliter med å bli forstått og nå står i fare for å bli utradert. Hvis det skjer, så vil Norges omstilling til en kunnskapsøkonomi settes tilbake med et tiår. 

Derfor har jeg en bønn til regjeringen: Bruk den unntakstilstanden som corona-viruset har påført oss, til å sikre fremtidens arbeidsplasser. Ikke på bekostning av dagens næringsliv, for krisetiltakene dere setter i gang er enormt viktige for å berge de arbeidsplassene vi allerede har, men husk viktigheten av å tilpasse krisetiltakene slik at også kunnskapsintensive virksomheter får livsviktig hjelp til å overleve.

Den første delen av dette arbeidet har dere i stor grad tatt hånd om med tiltakene som ble presentert i mars. Gjennom økte rammer og hyppigere tildeling av innovasjonsmidler er bredden i næringslivet, men også for nyskapende virksomhet, ivaretatt.

Dessverre hjelper det lite for de som virkelig satser på å bygge store selskaper av norske startups. Og som tallene fra USA viser, så er det de nye selskapene som blir til store selskaper som virkelig teller for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Skal denne viktige gruppen av kunnskapsbedrifter lykkes må det en annen medisin til. Utgangspunktet før corona var krevende nok i seg selv. I løpet av hele 2018 fikk nemlig økosystemet av norske oppstartsbedrifter kun tilgang til 695 millioner i venturekapital – fordelt på 56 selskaper – eller 12.4 millioner i snitt. Det betyr at manglende kapitaltilgang var et alvorlig problem allerede før corona-krisen. Nå har det blitt prekært!

Den ekstra milliarden dere i regjeringen har bevilget til Investinor er en god start, avhengig av hvordan den allokeres. Skal den bety noe for de som virkelig satser må midlene rettes inn mot to ulike grupper.

Den ene er 10–20 selskaper som allerede har kommet langt i sin utvikling - og derfor har et kostnadsnivå på et titalls millioner kroner som må dekkes opp av andre midler nå som risikokapitalen har gått i korona-karantene, mens den andre er selskaper som er så lovende at vi ikke kan sitte stille og se på at de svinner hen bare fordi de går tomme for drivstoff like før take off.

Dersom midlene til Investinor målrettes inn mot denne gruppa, vil det utgjøre et svært viktig bidrag, men dersom den brukes i tråd med signalene som er gitt til nå, må det andre kluter til.

Det som trengs av dere i regjeringen er at dere setter av 1-2 prosent av beløpet som brukes for å redde dagens næringsliv, til å sikre at de de mest ambisiøse og talentfulle virksomhetene som skal skape morgendagens arbeidsplasser får muligheten til å fortsette sitt arbeid.

Frankrike har nylig gått foran som et godt eksempel – og nå må Norge komme etter.

Det har uansett stått på agendaen til regjeringen helt siden 2016, men aldri har det vært så viktig som nå.


  • Langversjon av dette innlegget er publisert på Medium.
Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Til Erna, Jan Tore og Iselin: Kampen om fremtidens arbeidsplasser står nå

  2. Betalt innhold

    Ane og Jørgen skal gå skole for å bli risikokapitalister

  3. Gründer etterlyser grep: – Det er kritisk for oss om vi ikke kan ha folk på jobb

  4. Altor på oppkjøpsjakt etter teknologiselskaper: – Jeg er overrasket over hvor få som er norske

  5. Nær fem milliarder i ny gründerpakke