Britiske toppsjefer tjener 167 ganger så mye som vanlige ansatte

Toppsjefene i de største britiske selskapene opplevde en seks ganger så sterk lønnsvekst som vanlige arbeidere i fjor. – Veldig uheldig utvikling, sier NHH-professor. 

Fra 2016 til 2017 økte lønnen til ansatte i Storbritannias største selskaper med 1,7 prosent.

Til sammenligning fikk selskapenes toppsjefer en lønnsøkning på 11 prosent, altså over seks ganger så mye.

Medianlønnen for en vanlig ansatt lå i fjor på 23.474 pund i året (251.500 kroner) mot sjefens 3,9 millioner pund (41,8 millioner kroner).

Det betyr at «gutta på gølvet» blir nødt til å jobbe over 166 år før de har opparbeidet seg samme inntekt som direktøren får på ett år.

Det viser en undersøkelse gjort av den uavhengige tenketanken High Pay Centre som har samlet inn data på FTSE 100-selskapene. Det er en aksjeindeks for de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen.

– Kan være veldig demotiverende

Ifølge High Pay Center blir lønnsforskjellene stadig større. I 2016 ville det «bare» tatt 153 år for en vanlig ansatt å tjene like mye som sjefens topplønn.

NHH-professor Kjell G. Salvanes mener utviklingen med stadig mer astronomiske forskjeller mellom toppsjefer og vanlig ansatte er en veldig uheldig utvikling.

– Det kan være veldig demotiverende og skape en følelse av urettferdighet hvis ledelsen har lønninger som er over 150 ganger så høy som din egen.

Han trekker frem to perspektiver som kan forklare utviklingen. For det første er det ideen om superstars. Den går ut på at det finnes et svært begrenset antall ledere i det ypperste sjiktet og at det derfor kreves mye for å tiltrekke seg dem.

– Dette henger også sammen med en produktivitetsforklaring – at forskjellen i produktivitet mellom selskaper øker og at de mest produktive selskapene tiltrekker seg de høyest utdannede og beste kandidatene, sier Salvanes.

Tar en uforholdsmessig stor del av overskuddet

NHH-professoren poengterer at det imidlertid ikke er den teorien han har mest tro på. Større betydning har maktforholdet mellom direktøren og styret, mener han.

– Styrene er kanskje relativt svake og så får toppsjefene det litt som de vil. Da ender det med at de tar en uforholdsmessig stor del av overskuddet i bedriften. Det kan skape veldig uheldige effekter, sier han og legger til:

– Alle er enige i at sjefen skal ha bedre betalt, men det er langt fra opplagt at betalingen skal ligge på 150-gangen.

Til The Guardian sier Andrew Ninian i The Investment Assosiation at investorer ved gjentatte anledninger har uttrykt bekymring over overdrevne direktør-lønninger.

– Så det er frustrerende å se at budskapet ikke virker å nå inn til enkelte FTSE 100-styrerom.

Ninian forteller samtidig at det i år har vært en signifikant økning i stemmer mot FTSE 100-selskapers fremleggelse av toppleders godtgjørelser, sammenlignet med tidligere år.

650 ganger så mye

High Pay Center-oversikten viser at forskjellene på London-børsen er langt større enn de er i Norge. Et regnestykke som Frifagbevegelse.no gjorde tidligere i år, viste at toppsjefene i de 100 største selskapene i Norge tjener omtrent 13 ganger så mye som den norske gjennomsnittslønnen.

Sammenlignet med de mest ekstreme tilfellene i USA, blekner Norge ytterligere. Den nylig avgåtte Pepsi-sjefen Indra Noyyi tjente 650 ganger så mye som en vanlig ansatt.

Og det er flere eksempler på toppsjeflønninger som går 300-gangen på hva en vanlig ansatt får.

2018 er det første året der amerikanske børsnoterte selskaper må offentliggjøre lønnsforskjellen mellom administrerende direktør og vanlige ansatte.