Pepsi-sjefen tjener 650 ganger mer enn en vanlig ansatt

Kontrasten mellom norske og amerikanske selskaper er stor. Her tjener de best betalte lederne 10-20 ganger så mye som en vanlig arbeider. 

LØNNSGAP: Indra Nooyi er sjef for over 270.000 Pepsi-ansatte. 650 medianlønninger må legges sammen for å nå opp til hennes 2017-lønn.

Foto: Paul Morigi AFP
  • Hans Jordheim
Publisert:,

For første gang må amerikanske selskaper offentliggjøre lønnsforskjellen mellom administrerende direktør og vanlige ansatte. Flere selskaper har kommet med disse tallene i løpet av de siste ukene og ikke overraskende er det kolossale lønnsforskjeller å melde om.

Indra Nooyi er administrerende direktør i leskedrikkprodusenten Pepsi og fikk over 31 millioner dollar i lønn i fjor.

Fredag skrev selskapet i en børsmelding at om Nooyi pluss omtrent 4.600 ansatte utenfor USAs landegrenser ekskluderes, ligger medianlønnen i Pepsi på 47.801 dollar. Dermed tjener Nooyi 650 ganger så mye som en vanlig ansatt.

Les også

Forbes: Dette er verdens rikeste person

Over 300 ganger så mye

Sjefen for USAs største telekommunikasjonsselskap AT&T, Randall Stephenson, mottok en nesten like fet lønnsslipp som Nooyi i fjor.

Medianlønnen i AT&T lå i 2017 på 78.437 dollar, slik at Stephenson med sin lønn på 28,7 millioner dollar tjente 366 ganger så mye som en typisk ansatt.

Randall Stephenson har vært AT&T-sjef siden 2007. På den tiden er selskapet ned 5,4 prosent. Industriindeksen Dow Jones, som AT&T inngår i, har over samme periode økt med nesten 92 prosent.

Honeywell, et av verdens ledende firma innen kontroll- og styringsteknologi, var blant de første selskapene som offentliggjorde forholdet mellom leder- og medianlønn.

INGEN BONUS: John Flannery har ikke hatt et godt første år som GE-sjef.

Foto: Richard Drew AP

Darius Adamczyk overtok som Honeywell-sjef i april i fjor og har vært personen hvis lønn tallene er basert på. Adamczyk mottok 16,7 millioner dollar i fjor, 333 ganger så mye som medianlønnen på 50.296 dollar.

Første år uten bonuser

Ikke like overveldende forskjeller finner man hos Boeing og General Electric. Flyfabrikantens administrerende direktør Dennis Muilenburg mottok riktignok 18,5 millioner dollar i lønn i fjor, men med en medianlønn på 111.204 dollar var forholdet «bare» 166 ganger så mye.

John Flannery mottok på sin side 9 millioner i sitt første år som General Electric-sjef, 157 ganger så mye som medianlønnen på 57.211 dollar.

Det ble imidlertid ingen bonus på Flannery i fjor da industrigiganten bestemte at de for første gang i historien ikke ville betale ut bonuser til selskapets ledere. De siste 12 månedene er GE-aksjen ned hele 49 prosent.

I holdingselskapet Berkshire Hathaway er situasjonen en ganske annen. Der fikk administrerende direktør kun 100.000 dollar i lønn, under det dobbelte av medianlønnen på 53.510 dollar.

Men sjefen lider nok ingen nød: Han bærer nemlig navnet Warren Buffet, er blant klodens mest suksessfulle investorer og er ifølge Forbes verdens tredje rikeste person.

Mener regelen bringer skam over ledere

Regelen som nå tvinger selskaper til å offentliggjøre disse tallene bygger på Dodd-Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act, utarbeidet av de demokratiske kongressmedlemmene Chris Dodd og Barney Frank, men har blitt forsøkt reversert etter at Trump vant forrige presidentvalg.

Republikanere mener at regelen har som formål å sette toppledere i dårlig lys og frykter i forlengelsen av det at selskaper kan komme til å vegre seg mot å bli børsnotert.

Forkjempere av regelen peker imidlertid på verdien av større grad av innsyn i en oppsiktsvekkende utvikling: Ifølge en studie av Economic Policy Institute økte lederlønningene for USAs største selskaper med 800-900 prosent fra 1978 til 2016. I samme periode har store befolkningsgrupper i lavere sjikt opplevd stagnerende reallønn.

Økende forskjeller også i Norge

Kontrasten er stor når man ser på lønnsstrukturene hjemme i Norge. Ifølge en rapport fra Tankesmien Agenda fra 2015 tjener de best betalte lederne i Norge 10-20 ganger så mye som en gjennomsnittlig industriarbeider.

Men også her forskjellene økende. Fra 1995 til 2013 økte topplederlønnen med 205 prosent. Gjennomsnittslønnsveksten var i samme periode 123 prosent og gjennomsnittlig samlet topplederlønn i de statlige børsnoterte selskapene i 2013 var 12,8 millioner kroner – 26 ganger mer enn en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, skriver Tankesmien Agenda.

Her kan du lese mer om

  1. Lønn
  2. Leder
  3. USA
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Britiske toppsjefer tjener 167 ganger så mye som vanlige ansatte

  2. Kvinneskred på Wall Street

  3. Amerikanske sjefer: Tjener 265 ganger mer enn arbeidernes snittlønn

  4. Annonsørinnhold

  5. Aker-sjef Øyvind Eriksen tjente 28,6 millioner

  6. Fagforbund-leder om topplederlønningene i bussbransjen: – Det gjør folk forbanna