Slik ramlet Kjos baklengs inn i flybransjen

Egentlig var han advokat med skipsfart som spesialfelt. Så ringte en desperat barndomskamerat.

Svein Klev var mannen som en desemberdag i 1992 plukket opp røret og ringte sin advokatkompis. Klev jobbet for et lite flyselskap som het Busy Bee, og som var heleid av det større selskapet Braathens SAFE.

Barndomskameraten trengte råd etter at lønnsforhandlingene mellom selskapet og pilotene hadde gått i stå. Han fryktet konkurs.

Kjos avviste at han hadde noe å bidra med her. Han kjenner ikke til avtaleverket i luftfarten.

Men Klev ga seg ikke.

Til slutt gikk Bjørn Kjos med på å se om det var noe han kunne bidra med. En drøy måned senere er han medeier i et helt nytt flyselskap.

Slik havnet Bjørn Kjos, som i dag er administrerende direktør for Norwegian, et av verdens mest suksessrike flyselskaper, noe ufrivillig og baklengs inn i flybransjen.

Galskap

I dag gir Kjos ut selvbiografien «Høyt og Lavt». I den beskriver han i detaljer hva som skjedde i disse desember- og januardagene i 1992 og 1993.

Til å begynne med mener Kjos det er håpløst å redde selskapet, som nylig har mistet en stor kontrakt med Forsvaret til konkurrenten SAS. Han mener det grenser til galskap i det hele tatt å forsøke. Det går mot konkurs.

Så da er mannen kanskje gal når han foreslår at noen av de ansatte går sammen om å kjøpe opp deler av selskapet, slik at i alle fall noen arbeidsplasser kan bli reddet. Det virker nærmest umulig. Det er snakk om veldig mye penger for en gjeng flygere fra et konkursbo.

Les også: Bjørn Kjos om fremtiden: – Ingenting varer evig

Her trengs det mer penger for at bankene og Braathens SAFE skal bli fornøyde. Men investorer mangler og er vanskelig å få tak i på så kort varsel. I et møte med Braathens-ledelsen går Kjos høyt ut.

– Jeg har bestemt meg for å hjelpe dem med å få dette selskapet på vingene. Det som mangler etter at de ansatte har tegnet seg, skal jeg skaffe investorer til. Resten garanterer jeg for, sier advokaten, og viser frem selvangivelsen sin.

Den viser at han har aksjer verdt åtti millioner kroner. Braathens SAFE godtar på betingelsen av at flyene, som de skal leie inn igjen fra det nye selskapet, er på vingene senest 23. januar 1993.

Bjørn Kjos er på god vei inn i flybransjen.

På håret

Den neste måneden blir en kamp mot klokka for Kjos og de ansatte som skal være med videre.

De må skaffe pengene til veie. Både fra egne lommer og investorer. Det lot seg gjøre, men det var ikke den eneste utfordringen.

Flyene måtte også klargjøres. Var de ikke på plass på sine respektive flyplasser på Vestlandet innen klokken 06.00 lørdag 23. januar var Braathens krystallklare på at kontrakten var brutt. Da ville alt være over.

Klokken 23.00 kvelden i forveien ble det jobbet på spreng i hangaren i Fornebu. Flyene var ikke klare. Det var bare én time til flyplassen stengte og flyene måtte være i luften innen den tid.

En rastløs Kjos virrer rundt i hangaren. Nå MÅ noe snart skje. Og det er da det skjer. Et fly starter opp. Og ett til. Og enda ett. Det tredje flyet er i lufta akkurat i det klokken slår midnatt.

Norwegian Air Shuttle er født.