NY REGJERING: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og nå barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Her fra regjeringsforhandlingene i januar.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix
Kommentar

«I morgon, i morgon, men ikkje i dag»

Regjeringen sliter med slankekuren for norsk økonomi: Hver gang de varsler strammere tider, ender det med å måtte legge ut beltet enda et hakk.

Gard L. Michalsen
Ansvarlig redaktør for E24
Publisert:

Da regjeringen tirsdag morgen la frem nøkkeltallene for revidert nasjonalbudsjett 2019, varslet Siv Jensen en oljepengebruk på 238,1 milliarder kroner.

Det er en økning på 6,9 milliarder fra opprinnelig budsjett, og tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondet. Jensen nærmer seg en dobling fra hun overtok: I 2013 brukte vi «bare» 124 milliarder oljekroner.

DETTE FØRER ikke uventet til kritikk fra dem som har til oppgave å være den litt kjedelige festbremsen:

– Overraskende høy pengebruk, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB, som allerede i fjor høst mente oljepengebruken var for ekspansiv.

Hun mener regjeringen bruker oljepenger som om landet skulle vært i krise og at de nå «skyver regningen over på de unge».

Finansdepartementet synes det er greit å bruke litt mer i år, fordi oljepengebruken i fjor ble lavere enn anslått.

– Ser vi 2018 og 2019 under ett, er finanspolitikken om lag nøytral, skriver departementet.

Men den kjøper heller ikke økonomene.

– Budsjettet i fjor var snøen som falt i fjor, og nå bør det tilpasses situasjonen i øyeblikket, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24.

DET ER IKKE overraskende at en regjering som har fått Kristelig Folkeparti på laget må bruke mer penger. Men begrunnelsen er overraskende dårlig.

Litt som å si at det er greit å spise dobbelt så mye sjokolade i dag, fordi jeg ikke spiste noe forrige uke.

Ja, denne regjeringen har i det hele tatt store problemer med å begrense seg.

Oljepengene er som en skål med uendelige mengder melkesjokolade, hvor den litt strenge tanten (Høyre) har mistet fullstendig kontroll over både lillesøsteren (Frp) og de kravstore barna (Venstre og KrF).

FOR DET HAR IKKE manglet på lovnader om å holde fingrene av fatet.

Helt siden sentralbanksjef Øystein Olsen i 2016 varslet at Winter is coming, har regjeringen på autopilot gjentatt varslene om strammere tider.

Året etter varslet Perspektivmeldingen at de offentlige utgiftene antas å vokse langt mer enn inntektene.

– De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Vi står nå foran endringer, uttalte finansminister Siv Jensen.

En rekke ganger de seneste åra har hun gjentatt budskapet. Til Dagbladet våren 2018 snakket Jensen om hvordan pensjon, pleie og omsorg spiser opp pengene våre i årene som kommer. Om hvordan det blir mindre til andre ting, og hvor viktig det er at vi prioriterer bedre.

– Vi kan ikke bare pøse på med mer til alt, sa Jensen.

Hun gjentok budskapet i vår, med varsel om strammere tider for neste års budsjett:

– Vi kan ikke gi gass på samme måte som før. Vi må holde igjen av hensyn til næringslivets konkurranseevne, uttalte Jensen til DN.

I MORGON, ALTSÅ. Men ikkje i dag. For i dag gjer eg ikkje det slag, som Stanley Jacobsen synger.

For – i dag skal regjeringen disponere nær 1400 milliarder kroner, herunder inkludert 238,1 milliarder kroner fra Oljefondet, til et utall gode formål.

Listen over de hyggelige lekkasjene var som vanlig lang, og det kommer garantert enda flere konfektbiter for KrF når hele lista slippes.

HVIS DENNE REGJERINGEN faktisk mener alvor med ambisjonene om en ansvarlig pengebruk og advarslene om strammere tider, har de ikke mange år igjen å vise det på.

Og for hvert år vi ikke klarer å holde fingrene av fatet, blir takene som må til fra 2030 enda tøffere.

Men det er som kjent enklere å snakke om det vi må gjøre om 10 år enn det vi kanskje ikke har råd til i dag.

Dessuten tenker nok Siv Jensen, Erna Solberg & co. aller mest på valget i 2021.

Dessverre, får vi si. For norsk økonomi, og for neste generasjon.