Kampen om luften

Norwegian-sjefen langer ut mot støttenekt: – Jeg forstår ikke hvorfor politikerne ikke vil ha sunn konkurranse

Norwegian-sjefen har fått en kald skulder i Sverige og Danmark. Nå reagerer han på det han beskriver som en forskjellsbehandling – der flyselskaper i Europa deles mellom de som får og de som ikke får statlig krisepåfyll i kassen.

Konsernsjef Jacob Schram i Norwegian

Hanna Kristin Hjardar / E24
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Jeg kan ikke si annet enn at vi bare rister oppgitt på hodet. Jeg synes at det hele fremstår svært lite gjennomtenkt for alle som er opptatt av sunn konkurranse til nytte for hele Skandinavia, sier konsernsjef Jacob Schram i Norwegian.

Etter en ekstremt krevende vår, der Norwegian har lyktes i å dra i land en redningspakke som foreløpig har reddet selskapet fra kollaps, tar sjefen nå bladet fra munnen.

Jacob Schram mener nemlig det pågår en kraftig forskjellsbehandling i Skandinavia – der SAS får krisehjelp av alle tre land, mens Norwegian og Widerøe kun tilbys hjelp fra norske myndigheter.

Rundt i Europa foregår det også statlige redningsoperasjoner av flyselskaper som Lufthansa, Alitalia, KLM/Air France og andre.

Hverken Danmark eller Sverige har stilt opp med lån eller kapital til Norwegian. Nylig ble det imidlertid klart at de to landene stiller opp med milliardbeløp i restruktureringspakken til SAS

– Jeg forstår ikke hvorfor politikerne ikke vil ha en sunn konkurranse som gjør at de kan tilby sine borgere en best mulig infrastruktur til en best mulig pris, sier Schram om Sverige og Danmark. 

– Ønsker de at utenlandske aktører skal komme inn plukke opp «kremrutene» og overlate resten til SAS, i en slags monopolsituasjon, spør Schram retorisk.

Han sier at han absolutt ikke er imot at SAS får hjelp, men at det må være en likebehandling. Han mener den skjeve behandlingen forrykker konkurransen når én aktør sikrer seg støtte fra tre land som er flere ganger større enn den Norwegian får. 

Les også

SAS-sjefen skulle gjerne hatt Norge med på kriseplanen: – Skal få oss gjennom to veldig krevende år

Han peker også på at norske myndigheter lempet på vilkårene til SAS og Widerøe, etter at Norwegian hadde innfridd de strenge kravene som først ble stilt.

Norge har stilt opp med statsgarantier for lån til alle de tre flyselskapene, men har ikke villet spytte inn frisk kapital. Schram sier han er svært takknemlig for hjelpen og at han overhodet ikke har noe å klage på overfor den norske regjeringen.

Widerøe-sjef Stein Nilsen roser også den norske tilnærmingen. Også han mener det pågår en forskjellsbehandling av flyselskapene i Europa.

Les også

Widerøe-sjefen: – I europeisk sammenheng er det nå to lag

Først nei, så kanskje, så nei igjen

Norwegian-sjefen har mottatt et fersk brev fra den svenske Riksgälden. Der blir Norwegians søknad om 300 millioner lånegarantier avvist – et beløp langt under det SAS tilbys i både Norge og Sverige.

Svenske myndigheter lanserte tidligere i år en pakke med lånegarantier på 5,0 milliarder. Etter at SAS fikk sitt var det 3,5 milliarder igjen til de andre flyselskapene.

Først fikk Norwegian beskjed om at de ikke kunne søke fordi de ikke har hovedkontor i Sverige, men så fikk de vite at de kun kunne søke om 300 millioner av dette. Søknaden ble altså likevel avvist.

– Etter at EU kom på banen endret tonen seg i Sverige til at vi plutselig kvalifiserte likevel før vi deretter har fått et nytt avslag – nå med ny begrunnelse, sier Schram.

REAGERER: Jacob Schram mener det foregår en forskjellsbehandling i Skandinavisk luftfart.

Hanna Kristin Hjardar / E24
Les på E24+

Børskommentar: Redningsplanen til SAS fremstår som robust, men gir ingen grunn til å kjøpe aksjen nå

E24 har bedt både danske og svenske myndigheter om en kommentar til at Norwegian ikke har fått krisehjelp og uttalelsene til Schram.

Det danske finansdepartementet sier de ikke har anledning til å kommentere saken på grunn av ferieavvikling, mens det fra svensk hold henvises til Riksgälden:

– Riksgälden gjør sine beslutninger ut ifra regjeringens oppdrag. En forutsetning for at et flyselskap skal kunne få en statlig lånegaranti er at det vurderes å ha vært økonomisk bærekraftig per 31. desember 2019, skriver talsperson Åsa Elm i den svenske Riksgälden til E24.

– Dere begynte jo å kutte i virksomheten i Danmark og Sverige før corona, blant annet ved at all langdistanse i Skandinavia skulle flyttes til Oslo. Fra et dansk og svensk ståsted, hvorfor skal man støtte Norwegian da? 

– Vi har vært en stor aktør i disse landene de siste 20 årene og vi er en integrert del av skandinavisk luftfart. I 2019 fløy vi om lag syv millioner passasjerer til og fra Sverige, i tillegg til mye innenrikstrafikk. Så vår virksomhet har skapt store ringvirkninger og tusenvis av arbeidsplasser i de landene, sier Schram.

Han peker på at Norwegian hadde en markedsandel på rundt 20 prosent før corona, at de har et eget AOC (datterselskap med svensk flylisens) og at de har 54 fly registrert i Sverige.

– Vårt svenske selskap har jo sitt hovedkontor i Sverige, er en av de største arbeidsgiverne i svensk luftfart og var i ferd med å ta inn ytterligere 11 fly i flåten før corona, sier Schram.

Les også

ESA dropper årelang konkurransesak mot Widerøe: – Vil fortsette å følge nøye med på markedene

– Virker som en konstruert analyse

I brevet fra Riksgälden kommer det nemlig frem at man i vurderingen av Norwegians søknad har sett på regnskapene til selskapet for de siste årene, og vurdert situasjonen per 31.12.2019. Riksgälden konkluderer med at risikoen for å støtte Norwegian er for høy.

Norske myndigheter mener også risikoen er høy, men har valgt å støtte Norwegian, Widerøe og SAS med lånegarantier på totalt seks milliarder likevel. Finansdepartementet regner med at pengene er tapt for staten, gjennom en full tapsavsetning i revidert budsjett.

– Jeg reagerer på Riksgäldens avslag som kom i slutten av juni. Det virker så konstruert å basere vedtaket på situasjonen 31.12.2019. Jeg lurer på om de ikke har sett på hva vi faktisk har gjort. Med restruktureringen vi fikk godkjent i mai øker egenkapitalandelen fra 4,8 til 16,7 prosent (basert på 31.12.2019-balansen, journ.anm.), sier Schram.

Norwegian begynte allerede i 2018 å ta grep for å snu utviklingen. I 2019 ble det tatt en rekke grep for å styrke selskapets balanse og få lønnsomhet igjen.

Norwegian fikk i mai både kreditorer og aksjonærer med på en omfattende redningspakke. Schram og Norwegian-ledelsen har likevel vært klare på de vil trenger ytterligere finansiering før nyttår. 

– Det er ingen tvil om at tiltakene vi tok fra 2019 var i ferd med å gi effekt. I februar, før corona, presenterte vi rekordtall for fjerde kvartal og var på vei mot vår beste sommer noensinne med et forventet overskudd i 2020, sier Schram og fortsetter: 

– Her virker det som Riksgälden har konstruert en analyse for å finne en begrunnelse for å ikke gi Norwegian støtte.

– Riksgälden sier at vedtaket ikke kan påklages. Hva gjør dere nå?

– Vi kan bare registrere at svenskene ikke vil hjelpe oss i en situasjon der både de, Danmark og Norge hjelper SAS, sier Schram.

– Men hva hjelper egentlig 300 millioner i denne krisesituasjonen for bransjen? 

– Det hjelper. Vi «brenner» jo 300 til 500 millioner kroner i måneden. Så dette vil hjelpe en måned til, men for hver ekstra måned vi klarer oss jo nærmere kommer vi neste års sommersesong – tidspunktet når vi regner med at markedet vil begynne å normalisere seg, sier Schram.

Det er først i 2022 at Norwegian og andre flyselskap regner med at markedet vil være tilbake til en slags normal.

Les også

Norwegian kansellerer kjøpet av 97 Boeing-fly og tar rettslige skritt

Glad Norge dropper SAS-oppkjøp

Danmark og Sverige stiller opp med frisk ny kapital til SAS og vil få økt eierandelen sin i SAS, avhengig av hvor mange private som deltar i redningspakken. 

Norwegian-sjefen påpeker at Norge stiller opp med lånegarantier til alle flyselskapene i Norge, og at man ikke har vært villig til å gå inn på eiersiden i SAS – selv om danske og svenske myndigheter har bedt Norge gjøre nettopp det: 

– Det er også helt riktig å gjøre. Hvis Norge på toppen hadde gått inn på eiersiden i SAS ville konkurransesituasjonen blitt enda mer vridd.

Schram stiller spørsmål ved om de norske politikerne i blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har gått i spissen for et norsk eierskap i SAS ser konsekvensene av forskjellsbehandlingen.

– Når man ser på historien virker det rart å argumentere for dette.

Han minner om effekten av Norwegians inntog i det skandinaviske flymarkedet, der prisnivået ble betraktelig redusert etter at SAS i sin tid fikk kjøpe Braathens.

Les også

Fagforeningsleder i Norwegian: Hvis Norge kjøper seg inn i SAS, legges det opp til monopol

Her kan du lese mer om

  1. Kampen om luften
  2. Widerøe
  3. Norwegian
  4. Jacob Schram
  5. Flyselskaper
  6. Konkurranse
  7. luftfart
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Widerøe-sjefen: – I europeisk sammenheng er det nå to lag

  2. Norsk Flygerforbund om SAS-pakken: – Norge burde benyttet sjansen

  3. SAS-sjefen skulle gjerne hatt Norge med på kriseplanen: – Skal få oss gjennom to veldig krevende år

  4. Annonsørinnhold

  5. Norwegian har oppfylt vilkår for kriselånet fra staten

  6. DI: Norge nøler om støtte som skal redde SAS