DNBs «skrekkhalvår»: – Denne listen er selvfølgelig for lang

Siden februar har DNB blitt dratt inn i en skatteparadis-avsløring og et gigantsøksmål og sett seg nødt til å legge ned halvparten av sine filialer.

I HARDT VÆR: Negative medieoppslag om DNB har haglet det siste halvåret.

Foto: Frode Hansen VG, E24-faksimiler
Publisert:,

Bare den siste uken har DNB opplevd langvarig trøbbel med betalingsapplikasjonen Vipps, at Forbrukerrådet utvider sitt varslede søksmål mot banken og at Arbeidstilsynet åpner granskning av arbeidsforholdene til bankens Vipps-konsulenter.

Sakene inngår i en lang rekke av negative oppslag om storbanken i norske medier det siste halvåret.

Se hele oversikten nederst i saken.

Mannen som ofte har uttalt seg når det har stormet rundt DNB, informasjonsdirektør Even Westerveld, sier de godt kunne vært foruten noen av sakene.

– Denne listen er selvfølgelig for lang, sier Westerveld til E24.

– Samtidig er det jo alltid de negative sakene som får mest oppmerksomhet, og derfor gir ikke en slik liste et fullgodt bilde av hva DNB er og gjør. Jeg håper folk ser at vi tar disse sakene på alvor, og at vi lærer av feilene vi gjør.

TRAVEL: Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, innrømmer at det siste halvåret har vært hektisk.

Foto: DNB

Kuttvarsel

Tidlig i februar varslet DNB i en pressemelding at den legger ned 59 filialer og kutter 600 ansatte innen utgangen av året.

I etterkant har det haglet med kritikk, blant annet fra kunder som skriver på Facebook at de vil bytte bank og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

– Jeg har ingen planer om å fortsette som kunde i en bank der nærmeste rådgiver er å treffe flere timers biltur unna. Nå bytter jeg bank, sa DNB-kunde Silje Byrløkken etter at nyheten var kjent.

DNB har forsvart omstruktureringen med at kundene har endret sine vaner.

– Vi har gjennomført en stor endringsprosess internt, der vi har gått fra mange fysiske kontorer til mye mer digitalt, fordi kundene ikke går i banken slik de gjorde før. Det medførte at vi også måtte ta farvel med flere hundre dyktige kolleger, sier Westerveld.

Panama-papirer

To måneder senere avslørte Aftenposten at DNB har hjulpet norske kunder med å etablere postkasseselskaper i skatteparadiser. Avsløringen kom fra de såkalte Panama-papirene, tidenes største dokumentlekkasje.

Konsernsjef Rune Bjerke sa i ettertid at han ikke visste noe som helst om praksisen før avisen tok kontakt en gang før påske.

I etterkant av avsløringene gjennomførte Infact en meningsmåling for VG om folks tillit til banken. 67 prosent oppga at tilliten til DNB var svekket og omtrent like mange oppga at de hadde blitt mer negativ til DNB etter avsløringene.

REDEGJØRELSE: DNB-sjef Rune Bjerke måtte forklare seg til næringsminister Monica Mæland om DNBs rolle i Panama Papers-saken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

– Det har nok vært en del saker denne våren der vi føler at mediene ikke tar med nyanser eller fakta som balanserer historiene. Da er det vår jobb å forsøke å få frem helheten, slik at folk ikke trekker konklusjoner basert på en liten del av virkeligheten, sier Westerveld.

– Mange blir for eksempel overrasket når jeg forteller at DNB ikke tjente noe særlig penger på opprettelsen av de 42 selskapene på Seyschellene, sier han.

Granskes

Som om ikke det var nok, fikk DNB og flere andre banker påpakning fra Forbrukerombudet for å ha hatt ulovlige bruddgebyrer på sin utvidede BSU-sparing. I etterkant ble dessuten DNB beskyldt for å ha sagt nei til å fjerne gebyrene.

Les også

Forbrukerrådets millionsøksmål mot DNB: Mener disse grafene avslører gigantisk sparebløff

– Selvsagt vil vi rette oss etter ombudets krav. Det har vi også fortalt ombudet. Det vil samtidig føre til at vi ikke kan tilby BSU 2.0, inntil vi finner en annen løsning for å sikre at pengene brukes til boligformål, sa Westerveld den gang.

Banken har også hatt tekniske problemer med både nettbank og betalingsappen Vipps. Dessuten gransker arbeidstilsynet arbeidsforholdene for bankens indiske Vipps-konsulenter, og banken har også innrømmet å ha lagret ansattes epost ulovlig.

Nylig ble det også kjent at Forbrukerrådet utvider et varslet søksmål mot storbanken. Når stevningen skjer senere i juni, vil det være på vegne av 150.000 småsparere som Forbrukerrådet mener har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB gjennom å spare i tre ulike fond.

Les også

DNB-topp om klasseskillet i boligmarkedet: – Bekymret

Positiv Vipps-bruk

Westerveld mener imidlertid at halvåret ikke har vært helt svart. Han trekker fram Vipps, som han sier denne uken passerte 2 millioner nedlastinger.

– Det er trolig Norges raskest voksende tjeneste. Merkevaren Vipps har nådd en kjennskap på over 90 prosent på under ett år. Det har trolig aldri noen klart før, og viser at DNB ligger godt an i den digitale konkurransen om kundene, sier han.

Han trekker også fram at banken for første gang har rapportert om egenkapitaldekning på 15 prosent og at de dermed er foran skjema.

DNB har også satt ny rekord i antall kunder som har søkt boliglån der.

– Faktisk var de to ukene med størst trykk på Panama Papers-saken, de beste ukene hittil i år. Også innskudd og sparing vokser vi på. Det betyr at kundene fortsatt setter pris på banken, og det er tross alt et viktig bevis på at vi også gjør mye riktig, sier Westerveld.

Les også

2.000 milliarder forduftet etter Panama Papers

Les også

DNBs styreleder vurderer nye varslingsrutiner

Les også

– Må beholde ro og fatning

Her kan du lese mer om