Kommentar

Spar mindre!

Fra alle hold får vi høre at vi må spare til alderdommen. Politikerne har gjennom pensjonsforliket fra 2005 innført tvangssparing (OTP) for alle i tillegg til folketrygden. De småborgerlige partiene har presset regjeringen til å gjeninnføre spesielt gunstige skatteordninger for pensjonssparing ut over dette.

Publisert:

Og likevel peker en nøktern livssyklusanalyse mot et annet råd: 30-åringer ville gjøre lurt i å spare mindre. De fleste har store utgifter i etableringsfasen. Vi skal ha bolig, møbler og inventar, kanskje pusse opp litt. Det koster å ha barn, ikke minst barnehage og skolefritidsordning. Vi betaler renter og avdrag på boliglån og studielån, uten at så mange av oss tenker på avdragene som sparing.

Samtidig er lønnsnivået lavere i denne livsfasen, mens det er på topp når vi er middelaldrende. Da faller også nødvendige utgifter. Barna flytter ut, lånene er mer eller mindre nedbetalt, boligen overmøblert. Dette er tidspunktet for å spare til alderdommen, ikke når vi er 32.

Men ikke nok med det – kanskje bør du ikke nøye deg med å forskyve sparingen i tid, kanskje bør du rett og slett redusere den. Det er tre argumenter for dette.

Vi kan ikke ta med oss pengene når vi dør. Samfunnsøkonomer har strevet med å skjønne hvorfor pensjonister ikke tærer på sin formue. Nei, de sparer til og med en større andel av sin inntekt enn noen annen aldersgruppe. Det er først i det aller siste at dette mønsteret sakte begynner å brytes, ved at eldre tar opp lån på sin bolig for å ha mer å leve av. Selvsagt mangler det ikke på moraliserende advarsler mot dette.

En relativt robust og kontinuerlig velstandsforbedring innebærer at yngre generasjoner kan se frem til vesentlig høyere levestandard enn dagens. Når i tillegg levealderen forlenges, fører det til at de aller fleste mottar arv på et tidspunkt der de ikke lenger har særlig bruk for pengene, slik at den ofte sendes videre til neste generasjon. Det blir derfor stadig mer meningsløst å spare for å etterlate mye til arvingene. At det fremdeles er lurt å ha noe i bakhånd for uforutsette hendelser er en annen sak.

Velferdsstaten leverer en stadig mer sjenerøs sosial grunntrygghet. Bankøkonomene, med pressen som velvillig mikrofonstativ, presentere jevnlig utregninger om hvor lite pensjon du kommer til å få fra folketrygden. Det de systematisk unnlater å ta med, er at pensjonen ikke bare skal inflasjonsjusteres, men i tillegg får med seg brorparten av reallønnsveksten på toppen av dette.

Folketrygden alene vil derfor gi dagens unge en pensjon omtrent på størrelse med det de tjener i dag. Pensjonskommisjonen beregnet at gjennomsnittlig pensjon fra den moderniserte folketrygden i 2050 vil ligge omkring 270.000 (2001-kroner). Gjennomsnittlønnen i 2001 var omkring 296.000. Etter skatt vil dagens unge høyst sannsynlig få mer utbetalt fra folketrygden i 2050 enn det de tjener i dag.

Don’t worry, be happy.