Dagfinn Høybråten: Vil måle livskvalitet

Høybråten: Mål lykken!

Kristelig Folkeparti har høyere mål enn billige bompenger. Partiet vil måle Brutto nasjonal lykke. Eller livskvalitet, som de kaller det.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Er forslaget årets dummeste eller tvert i mot årets viktigste? Det åpner i hvert fall for større diskusjoner enn de fleste andre representantforslag i Stortinget.

Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen la fram forslaget i et dok.8 forslag, nr. 108. De to ba Finansdepartementet utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt. Tanken er at finansministeren skal legge fram lykkeregnskap hvert år, sammen med nasjonalregnskapet.

Prozac i drikkevannet?

Høybråten og Syversen kan lene seg tungt på internasjonale trender. Det blåser en vind av lykkeindeks-interesse over hele den vestlige verden. Forskeren Asle Rolland i Statistisk sentralbyrå beskriver fenomenet i Økonomiske Analyser nr. 2 2009 og i Samfunnsspeilet nr. 02 2009.

Den tenkte norske indeksen skal baseres på en bred, årlig undersøkelse i befolkningen. Hensikten med det hele er å få større samsvar mellom politikken og det som gjør oss lykkeligere. Høybråten har tidligere, i boka Pengene eller livet, slått et slag for de ikke-økonomiske verdier. Men hvilke verdier er nå det?

Er det folks egen subjektive lykkefølelse som skal rapporteres i indeksen? I så fall vil et massivt inntak av antidepressiva i alle samfunnslag gjøre at indeksen utviklet seg positivt. Da er det Prozac til folket, hilsen Høybråten.

Eller skal snarere mer objektive kriterier gjelde? Som utdanning, levealder og inntektsfordeling? Det vil likne på eksisterende undersøkelser, som Norsk Monitor og Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser.

Ved å bruke eksisterende data fra Statistisk Sentralbyrå kan ulike faktorer vektes i en nykonstruert lykke-likning. Men hvilke faktorer skal få hvilke fortegn? Er for eksempel mange mennesker på uføretrygd negativt eller positivt?

I de fleste land er eldre kvinner og marginal arbeidskraft i landbruket uten trygderettigeter. I Norge vil de fleste voksne ha trygderettigheter og få statlig inntekt rett på konto dersom de ikke mestrer arbeidslivet. Det er lett å argumentere for at mange på uføretrygd tyder på høy nasjonal lykke. Stikk i strid med den jevne politiske mening om at uføretrygd er fælt.

Slik kan hver eneste mulige faktor diskuteres. At alle barn går i barnehage fra ettårsalderen kan defineres som lykkefremmende av noen, og som direkte skadelig av andre.

Finanskomiteen har tatt saken på alvor, og fått en lykke-gjennomgang av Asle Rolland i Statistisk Sentralbyrå. Han startet med antikken, og lærte representantene forskjellen på Hedonia og Eudaimonia. Altså lykke som henholdsvis vellyst/nytelse eller som selvrealisering.

En ensidig vekt på hedonia-modellen gir grunn til å vedta Prozaz i drikkevannet. Eudaimonia derimot, lyder mer som Bjarne Håkon Hanssens arbeidslinje.

I dag fredag vil komiteen gå inn for forslaget. Finansdepartementet må deretter gå i gang med å operasjonalisere lykken.

Troen på lykkemålinger kan enten sees som utrolig naivt. Eller utrolig autoritært. Hvis finansdepartementets byråkrater skal bestemme hva som gjør oss lykkelige er vi virkelig ute å kjøre.

Men forslaget kan også sees som et av de få som virkelig tar tak i politikkens viktigste spørsmål. Nettopp ved å være autoritær nok til å si at noe gjør oss lykkeligere enn andre ting, bedriver politikerne politikk. Og det er jo det vi har valgt dem til.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24
  2. Stortingsvalg

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Ny studie: Penger gjør faktisk livet bedre

  2. Svindyre boliger og sur luft til tross: Forskerne tror de vet hvorfor folk trives best i Oslo

  3. - Vi må reformere skattesystemet

  4. Dobbel resesjonsfrykt sender aksjene rett ned

  5. Boligbransjen: - Det skjer ikke noemed egenkapitalkravet nå