MER KOLLEKTIVTRAFIKK: Bilen må bort fra norske sentrumsgater. Vi trenger mer kollektivtrafikk for å takle fremtidens byer, mener Marianne Marthinsen.

ESPEN BRAATA, VG
Kommentar

Få bilen ut av byen

Skal norske byer være levelige i fremtiden, må bilen ut og kollektivtrafikken styrkes.

Publisert:

Norge er et langstrakt land, og vi setter vår ære i å føre en distriktspolitikk som gjør at det er folk i husene og lys i vinduene, også utenfor de store byene. Da sier det seg selv at en stor del av transportbehovet vårt må dekkes av bilen.

Med en rivende utvikling i retning av stadig bedre lavutslipps- og nullutslipssbiler trenger ikke det være et stort problem i framtida.

I byområdene er alt annerledes. Med den sterke befolkningsveksten som er ventet i byene, vil trafikksystemet kollapse hvis vi baserer oss på at det økte transportbehovet skal tas unna med mer vei og bilkjøring.

Nye prognosener fra Urbanet viser at det daglig vil foretas rundt to millioner flere reiser i de ni største byområdene i 2030 enn i dag. Uten et fungerende kollektivsystem betyr det enorme tap for næringslivet i form av at både arbeidstakere og gods blir stående fast i kø – verken kundene eller varene vil komme fram i tide.

For ikke å snakke om at de enorme problemene vi har hatt med luftkvalitet vinterstid vil eskalere og gjøre det nærmest uforsvarlig å la barn vokse opp i byene våre.

Vi har allerede opplevd dager hvor helsemyndighetene har rådet småbarnsforeldre til å holde barna inne. Vi kan ikke tillate en utvikling som gjør dette permanent.

Det er i dette perspektivet vi må planlegge trafikkløsninger for byene. Ser man på de virkelig store, tette bykjernene i verden, er det umulig å tenke seg dem uten effektive kollektivløsninger som tar unna enorme mengder trafikk hver dag. Jobber du på Manhattan og pendler inn daglig, bruker du ikke bil. Det er rett og slett en fysisk umulighet at alle som har sitt daglige virke blant skyskraperne skal basere seg på bilkjøring. Folk bruker metro, tog og buss og praier en yellow-cab hvis det kniper.

Oslo, Bergen og Trondheim kommer aldri til å bli New York. Men prognosene viser oss at bilen må ut at bykjernene. Vi må rett og slett tenke helt nytt.

Både Arbeiderpartiet og Høyre har tradisjonelt vært veipartier med tungt fokus på privatbilisme i samferdselspolitikken. Men stadig flere skjønner at trafikkproblemene i byene ikke kan løses ved å sette opp et par ekstra bussruter.

Vi trenger nye T-banetunneler og bybaner, og det må investeres tungt i nye kjøretøyflåter. Det kan ikke kommuner og fylkeskommuner klare alene.

På Arbeiderpartiets landsmøte fikk storbyene gjennomslag for at de tunge kollektivprosjektene må sikres statlig finansiering og få en fullverdig plass Nasjonal Transportplan på lik linje med vei og jernbane. Det var en viktig prinsippseier.

Omtrent samtidig varslet Erna Solberg en helt ny kollektivpolitikk for storbyene.

- Trengselsutfordringen fram mot 2030 er så enorm i storbyene, at antall kollektive reiser rett og slett må økes betydelig. Dette kan ikke løses med mer vei, bare med mer bane, tog, sykkel og bruk av føttene, sa hun.

I Trondheim har de allerede startet omleggingen med en kombinasjon av pisk og gulrot: restriktive tiltak mot bilkjøring kombinert med bedre kollektivløsninger. Miljøpakken er en suksess med markant økning i antall busspassasjerer samtidig som bilbruken går nedover.

Det illustrerer at politikk har effekt på folks reisevaner. Nordmenn er ikke så knyttet til bilen sin som man kanskje kunne tro.

Min spådom er at våre barn 20-30 år frem i tid kommer til å stille seg hoderystende til at det var vanlig å pendle med bil inn til sentrum i de store byene, omtrent på samme måte som de vil bli sjokkerte over å høre at vi pleide å røyke innendørs.

Positive endringer i reisemønsteret skjer allerede. Det er bare 45-54-åringene som kjører like mye bil som før. Alle andre aldersgrupper bruker både bena og kollektivtrafikken mer, og det er blant ungdom de største endringene skjer, i følge reisevaneundersøkelsen til Statens vegvesen.

I fremtiden vil kollektivtrafikken utgjøre hovedpulsårene i storbyenes trafikksystemer.