Boligskatten må økes nå

Det er mange gode grunner til å øke boligskatten i Norge. Og det haster.

Norske husholdningerbetaler om lag 2,5 milliarder kroner i eiendomsskatt, kunne Statistisk sentralbyrå fortelle fredag. (I tillegg betaler særlig kraftverkene en god del.) SSB opplyser også at gjennomsnittlig skatt på en enebolig på 120 kvadratmeter er 2200 kroner i året.

Skattebetalerforeningenhisset seg voldsomt opp overfor E24, og kaller eiendomsskatten både "usosial" og "urettferdig".

Det er lett å hisse seg opp over skattenivået i Norge. Skattebetalerforeningen burde imidlertid være glad til for at kommunene iallfall henter noen inntekter fra folks boliger. For bidraget fra boligeierne burde vært mye, mye høyere.

For det første skal boligenes skattetakst maksimalt være 30 prosent av markedsverdien. De fleste boliger har likningstakster langt under dette, ofte under 10 prosent. Den lave takseringen innebærer at boligeierne i år sparer 26 milliarder kroner i formueskatt – eller 10 ganger samlet innbetalt eiendomsskatt. Det beregnet Finansdepartementet i fjor høst (PDF-format, side 110).

For det andre beskattes heller ikke den inntekten som boligen genererer, etter at fordelsbeskatningen ble fjernet av Bondevik-regjeringen. Denne inntekten virker ganske teoretisk og livsfjern. For alle som må leie bolig, og betale leie denne med allerede beskattede penger, er imidlertid fordelen av å bo i egen bolig både synlig og smertefull. Skatten på denne inntekten burde vært med 58 milliarder kroner i år, dersom boliger hadde vært behandlet som andre goder.

I sum betaler altså norske boligeiere 2,5 milliarder kroner i eiendomsskatt, men blir støttet med 84 milliarder kroner. Boligeiere blir riktig nok ikke subsidiert. Skattesystemet behandler likevel boligeiere svært mildt, og denne snillismen er verdt mye penger.

Summen tilsvarer for eksempel nesten like mye som staten bruker på sykehus. Eller tre ganger det som brukes på transportsektoren. Det er noen gode grunner til å støtte selveiere, men er ikke 84 milliarder kroner litt i meste laget? Kunne ikke boligeierne betale en del av dette, for eksempel 50 milliarder kroner, slik Lars Erik Borge foreslår?

Tidspunktet for en generell innføring av en skikkelig boligskatt er veldig bra nå.

Andre, og langt mer skadelig skatter, kan fjernes eller reduseres. Til og med den rødgrønne regjeringen er enig i at skattenivået i Norge er høyt nok som det er. Høyere skatter på boliger, betyr derfor lavere skatter på andre felter.

Og det er mange felter med ødeleggende skatter i Norge. Myndighetene kunne for eksempel redusert eller kuttet ut nybilavgiften, som gir statskassen 19 milliarder kroner i året. En fjerning av denne ville betydd en stor velferdsgevinst, ved at flere får råd til å kjøpe bedre, sikrere og mer miljøvennlige biler.

De kunne ha redusert momsen betydelig. En moms på svært høye 25 prosent fremmer svart arbeid, og bidrar til store velferdstap, for eksempel ved at folk gjør håndverksjobber selv.

Aller helst burde skatten på arbeid ned kraftig. Det er muligens umoralsk å beskatte menneskers bolig, men det må være mye verre å beskatte deres tid. Inkludert arbeidsgiveravgift, er det mange arbeidstakere i Norge har en marginalskatt på 50 prosent, før moms og andre avgifter. Staten beslaglegger halvparten av menneskers arbeidstid.

Med en boligskatt på 60 milliarder kunne iallfall arbeidsgiveravgiften blitt halvert. Bedrifter som sliter i finanskrisen ville få det lettere, og kan holde på flere ansatte. Bedrifter som ikke sliter, kan øke lønningene. I begge typer bedrifter vil de ansatte tjene mye på lavere avgift.

Endelig vil boligmarkedet kunne fungere bedre med en boligskatt. De som bor over behov, som pensjonister i store og sentrale boliger uten gjeld, vil måtte betale sure penger for den verdifulle plassen de tar opp. Det vil stimulere salg. Det er selvsagt leit at noen "må" flytte. Men det er heller ikke kostnadsfritt for samfunnet at firebarnsfamilier bruker flere timer på transport hver dag, fordi høye priser i sentrum "tvinger" dem til å bo langt fra jobben.

Per innbygger er det bare Island som bruker mer elektrisk kraft enn Norge, delvis på grunn av våre store boliger. Boligskatt er miljøvennlig, fordi det vil føre til at gjennomsnittsboligen ble mindre. Det kunne også føre til at vi slipper å subsidiere bygging av vindmøller.

I tillegg til et mer miljøvennlig og mindre velferdsødeleggende skattesystem, kan boligskatt hjelpe til å kvele en ny boligboble som åpenbart er i emning. Norges Banks hysteriske rentekutt gjennom våren har gitt oss en boligprisvekst på 7 prosent siden nyttår (PDF-format, side 7). USA er et godt bevis på at eiendomsskatt ikke hindrer boligbobler, men det vil utvilsomt være positivt.

Av ovennevnte, og en rekke andre, grunner mener et nær samlet økonomkorps at boliger bør beskattes langt, langt hardere enn de gjør i dag. Dessverre er det ingen av de politiske partiene, ikke en gang SV, som tør å foreslå noe slikt. Det tyder på at økonomenes makt i Norge er sterkt overdrevet.

Det er kanskje ikke så rart. Vi økonomer mener jo at de fleste er rasjonelle det meste av tiden. Boligskattdebatten er et sterkt bevis på at den forutsetningen ikke stemmer.

Les flere nyheter på E24.