Kommentar: Dette vil definere internettøkonomien i 2017

Trump, Android og dristige børsnoteringer kan gjøre 2017 til et skjebneår for teknologibransjen.

I januar i fjor skrev jeg en kommentar for leserne i E24 med overskriften «Dette kan riste internettøkonomien i 2016».

Den gangen beskrev jeg de tre faktorene som mest sannsynligvis ville påvirke verdien av teknologiselskapene i fjor. Disse faktorene var den amerikanske sentralbanken - Federal Reserve (Fed), Kina, og Adblock.

En innstramming i pengepolitikken fra Fed ville redusere verdien av teknologiselskapene betraktelig og starte en bølge av fusjoner og oppkjøp. Kina, og i mindre grad India, ville vise seg vanskelige å erobre for globale enhjørninger som Uber eller Airbnb og bremse deres vekstambisjoner.

Endelig skulle frykten for Adblock og den suverene rekkevidden som de globale økosystemene viser ha en brutal effekt på alle som har reklameinntekter som hovedinntektskilde. Apple, Google, Facebook og Microsoft ville ha mulighet til å kontrollere og konsentrere innhold og reklameinntekter globalt på bekostning av alle andre aktørene i verdikjeden.

De tre nevnte faktorene utøvde sin påvirkningskraft nådeløst i fjor. Fed økte ikke renten før desember, noe som gjorde at børsnoterte teknologiselskaper fortsatt gjorde det stort sett bra, selv om kun en håndfull representerte mesteparten av veksten. Likevel var slutten på den ultraekspansive pengepolitikken fra Fed nok til å forårsake en sjokkbølge blant enhjørninger , som har sett antallet nye finansieringsrunder redusert med over 30 prosent.

Samkjøringshelten Uber måtte forlatte Kina i august. Google og Facebook akkumulerer nå nittini prosent av all veksten i digital reklame. Spillet er offisielt over for alle andre aktører som drømmer om en forretningsmodell basert på globale vekstambisjoner finansiert med digital reklame.

Disse tre trendene vil utvilsomt fortsette i 2017 med uforminsket styrke. Tre nye faktorer kan likevel påvirke internettøkonomien enda sterkere i år.

Den første faktoren heter Donald Trump. Den påtroppende presidenten i USA har tydeliggjort at amerikanske bedrifter som lager produktene sine utenfor landet bør flytte produksjonen tilbake til USA. Hvis han lykkes, kommer dette tiltaket til å påvirke bunnlinjen til Apple og andre suksessfulle maskinvareleverandører på en sterkt negativ måte. Aksjeprisen vil oppføre seg deretter.

Samtidig har Trump annonsert en kraftig skattereduksjon for de selskapene som velger å overføre pengene som de har på kontoer i utlandet tilbake til USA. Hvis han lykkes, vil en stadig større andel av de gigantiske summene som de globale økosystemene har i balansen, distribueres til aksjonærene i form av ordinær og ekstraordinær utbytte. Aksjeprisen kommer i så fall til å oppleve en sterk positiv utvikling.

Den andre faktoren er at mobilbransjen er i fare for å bli profittløs for alle som ikke heter Apple. Giganten fra Cupertino akkumulerer over nitti prosent av all fortjenesten blant mobilprodusentene, selv om iPhone bare kontrollerer rundt tolv prosent av markedet. Resten av fortjenesten går til Samsung, som har tjue prosent av markedet og praktisk talt eier premium-segmentet blant Android-telefoner.

Alle de andre mobilprodusentene har historisk sett tapt penger. Denne situasjonen har vært stabil i flere år, men er i ferd med å endres. Nå har Google, som de facto eier Android, lansert sin egen premium mobil, Pixel. Huawei har også lansert sin egen linje med premium smarttelefoner. Begge forsøker å stjele markedsandeler fra Samsung. Resultatet kan fort bli at ingen av disse – eller andre- aktørene klarer å bli profitable på dette området i 2017. Vil Android økosystemet overleve i så fall i nåværende form?

Endelig bør investorer med interesser i aksjemarkedet og internettøkonomien følge tre selskaper nøye, nemlig Twitter, Snapchat og Uber. Twitter har tapt to milliarder dollar siden selskapet ble stiftet. Selskapet har så store kommersielle, strukturelle og organisatoriske problemer at forsøket på å selge selskapet i fjor høst til Disney viste seg å være en umulig oppgave.

Snapchat på sin side skal børsnoteres i år, priset til mellom tjuefem og førti milliarder dollar , men har nettopp blitt saksøkt. Antakeligvis har selskapet forfalsket nøkkeltallene med tanke på nettopp den kommende børsnoteringen.

Endelig har Uber visst seg å være et så bunnløst tapssluk at selskapet ikke tørr å gå på børs engang.

Hvis disse tre vekstheltene fra internettøkonomien ikke klarer å overbevise investorene om at deres forretningsmodell er solid likevel, kan verdien av andre teknologiselskaper fort bli negativt påvirket av dette.

Klarer derimot Twitter endelig å tjene penger, eller blir børsnoteringen av Snapchat eller eventuelt Uber en suksess, kan derimot effekten være en fersk bølge av nye børsnoteringer i teknologibransjen, med Spotify i spissen.