Masteroppgave om forbrukslån-boomen: Her går det galt

Bankene har brukt mangelfulle kredittvurderinger, gitt for dårlig informasjon og sjelden frarådet lån som kan gi betalingstrøbbel, ifølge en NHH-masteroppgave.

BETALINGSVANSKER: Bankene fraråder sjelden lån som kan gi betalingstrøbbel, ifølge en fersk masteroppgave fra NHH.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Publisert:,

– Mye av problemet synes å handle om at kredittvurderingene automatiseres, forteller Lena Strand, som har skrevet oppgaven sammen med NHH-medstudent Mia Sveen.

Bakteppet er en sterkt økende apetitt etter forbrukslån i Norge, i takt med at markedsføringen ifølge forbruksmyndighetene har blitt stadig mer aggressiv.

E24 har tidligere satt søkelys på lånefestens bakside. Mye har tydet på at bankene har manglet kontroll.

Med informanter fra 12 banker – hvorav fem er storbanker, og syv er spesialiserte forbruksbanker – mener NHH-studentene de ikke bare kan påvise dette, men identifisert tre konkrete områder hvor det brister:

«Vår utredning har vist at finansinstitusjoner har forbedringspotensial i flere deler av utlånsprosessen, både hva gjelder kredittvurdering, opplysningsplikt og frarådingsplikt», skriver de.

DYPDYKKET I FORBRUKSLÅN: NHH-masterstudentene Lena Strand og Mia Sveen.

Foto: Privat

Finans Norge urolige

E24 har forelagt hovedfunnene til bransjeorganisasjonen Finans Norge. Informasjonsdirektør Tom Staavi sier de selv mangler konkret innsikt i hvordan bankene kredittvurderer kundene. Derfor synes han det blir vanskelig å ta stilling til de sviktende rutinene oppgaven viser til.

Men også Finans Norge er bekymret for veksten i forbrukslån-markedet, forsikrer Staavi:

– Derfor har vi særlig jobbet for to tiltak som er viktige: en bransjestandard for markedsføring av slike produkter, og et gjeldsregister. Bransjestandarden er på plass, og vi håper at et gjeldsinformasjonsregister kan være på plass i løpet av 2018, fremholder han.

Staavi poengterer at forbrukslån ifølge Finanstilsynet har lave tap på utlån. Isolert indikerer dette at kredittvurderingene ikke har vært uforsvarlige, mener han.

– Samtidig advarer tilsynet mot at tapene kan øke fordi veksten i denne type lån fortsatt er høy og det kan komme tilbakeslag i økonomien, fortsetter Finans Norge-toppen.

Les også

Kraftig resultathopp for Bank Norwegian

Forstår ikke hva de undertegner

Her er en kjapp oppsummering av hva NHH-studentene fant:

KREDITTVURDERINGEN: Nær alle forbrukslån-bankene bruker forenklede, automatiserte kredittvurderingsprosesser som sjelden individualiseres, ifølge oppgaven. For eksempel vises det til utstrakt bruk av SIFOs referansebudsjett for å legge inn lånesøkerens faste kostnader, til tross for at «mange opplever at det ikke stemmer overens med kundens faktiske pengebruk.». (SIFO-budsjettet regnes som relativt stramt).

OPPLYSNINGSPLIKTEN: Bankene er pålagt å informere oss godt om hva et låneopptak innebærer, men er «i mange tilfeller» er ikke opplysningsplikten tilstrekkelig godt nok oppfylt, ifølge oppgaven: Informantene har en generell oppfatning av at mange kunder sliter med å forstå innholdet i lånedokumentene. «Tilnærmet alle våre informanter mente at opplysningspliktens hensikt ikke oppfylles».

FRARÅDINGSPLIKTEN: Finansavtaleloven pålegger bankene å fraråde låneopptak skriftlig hvis forbrukerens økonomiske situasjon eller andre forhold tilsier at man «alvorlig bør overveie å avstå» fra lånet. Men slik fraråding gjøres nesten aldri for forbrukslån, ifølge masteroppgaven. Flere banker opplyser at årsaken er at de nekter lån til de som ville havnet i frarådingssjiktet i utgangspunktet. Tidligere forskning viser også at fraråding har begrenset effekt.

Les også

Snart kan du få gjeldsbevis på to minutter

– Virker mot sin hensikt

– Bankene forklarer selv at de ikke fraråder fordi de heller nekter lån i disse tilfellene. Dere viser også til studier som viser begrenset effekt ved fraråding. Er mangelen på fraråding da egentlig et problem?

– Mye tyder på at frarådingsplikten virker mot sin hensikt, ettersom majoriteten av lånsøkere som blir frarådet, velger å ta opp lånet likevel, forklarer Sveen.

Hun sier forbrukere som signerer en låneavtale som banken selv fraråder, ofte vil miste rettigheter ved at banken fraskriver seg ansvar.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Foto: Finans Norge

– Vi reagerer derfor på at frarådingsplikten er noe myndighetene ønsker at forbruksbanker skal praktisere. Fra vårt perspektiv virker det mer fornuftig å avslå et forbrukslån som ligger i mellomsjiktet mellom innvilgelse og avslag, fremfor å fraråde det.

– Tenk deg godt om

NHH-studentene skrev oppgaven med stipend og veiledning fra Econa.

I sommer fastsatte Finansdepartementet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Denne har bransjeorganisasjonen Finans Norge gitt sin fulle støtte til, opplyser Staavi.

– Det viktigste er likevel at vi ufortrødent arbeider med å øke den privatøkonomiske kompetansen i det norske folk.

– Og vårt råd til forbrukerne er: Tenk deg godt om. Selv om det er fristende å forbruke på forskudd, skal du ikke ta opp gjeld du antar du vil slite med å tilbakebetale.

Her kan du lese mer om