HOLLANDSK SYKE: Sentralbanksjef Svein Gjedrem bidrar selv til «hollandsk syke» mener E24s spaltist.

SVEIN ERIK FURULUND, AFTENPOSTEN
Kommentar

Gjedrem bommer om hollandsk syke

Gjedrem har selv bidratt til hollandsk syke, ved å holde renten både for høy og for lav.

  • Steinar Strøm
    Journalist
Publisert:

Under rentemøtet onsdag 28. oktober uttalte sentralbanksjef Svein Gjedrem at risikoen for at vi vil få en utvikling mer preget av "hollandsk syke" har nå blitt ganske stor. Høy bruk av oljepenger kan ta knekken på industrien. Gjedrem beskrev sykdommens symptomer som høy kostnadsvekst og sterk underliggende vekst i offentlige utgifter.

Han viste til at på 1960-tallet var det disse to symptomene som preget den hollandske økonomien da Holland brukte opp inntekter innenlandsk fra gassutvinning.

På spørsmål om det er noe vi kan gjøre for å unngå den "hollandske syken". "Den medisinen Holland brukte var å begrense veksten i offentlige utgifter", svarte Gjedrem, før han la til: "Jeg vet ikke om det er noen annen".

Dette svaret er ikke godt nok, men jeg er overbevist om at Gjedrem vet bedre. Å si at problemer ved bruk av oljepenger kun dreier seg om offentlig utgiftsvekst holder ikke.

Dersom Norge skal bruke oljepenger innenlands, kan det enten skje ved direkte økt import og/eller ved at bedrifter i Norge som produserer eksport- eller importkonkurrerende produkter får svekket lønnsomhet og avgir ressurser til aktiviteter som produserer varer og tjenester for det norske hjemmemarkedet. Disse aktivitetene kan enten være privat konsum eller offentlig konsum, i tillegg må vi ta med investeringer som tar sikte på å øke privat og offentlig konsum i fremtiden.

Fra 1997 til 2006 har privat konsum økt med over 1 prosentpoeng mer enn offentlig konsum, hvert eneste år. I 2007 var veksten i privat konsum på hele 6,0 prosent, nesten dobbelt så høyt som offentlig forbruk. I kriseårene 2008 og 2009 vokser privat konsum svakere, men neste år stiger igjen privat forbruk mest. Om det er veksten i privat eller offentlig konsum som er for sterk er avhengig av hvilke preferanser en har for varer og tjenester.

Trenger vi å stramme inn oljepengebruken? Ja, jeg er enig med sentralbanksjefen i at i normale år bør vi gjøre det. Det er alminnelig enighet om at 2008 og 2009 var svært unormale år. Offentlige stimulanser var påkrevet for å hindre økt arbeidsledighet. Det er mer uklart og ganske usikkert om krisetiden i verdensøkonomien er over i 2010 og om derfor også 2010 blir et unormalt år.

Grunnen til at en bør begrense oljepengebruken er at Norge trenger eksport- og importkonkurrerende virksomhet som kan sørge for at import til Norge kan opprettholdes på et ønsket nivå. Eksport av varer og tjenester utenom olje og gass og avkastning på finanskapital investert i utlandet kan finansiere norsk import når oljen og gassen en gang tar slutt.

Oljefondet er for tiden på rundt 2500 milliarder kr. Anta at vi er heldige og oppnår et fond på 5000 milliarder 2009-kroner når oljealderen er over i Norge. En realavkastning på 4 prosent gir 200 milliarder kroner i året til finansiering av import til Norge.

Allerede i dag er norsk import av varer og tjenester godt over det dobbelte av dette beløpet og viser at vi engang i fremtiden trenger en stor og konkurransedyktig eksport- og importkonkurrerende sektor for å finansiere norsk import. Vi trenger selvsagt ikke et høyt importnivå – og dermed konsumnivå - i fremtiden. Vi kan bruke mer oljepenger i dag og bevilge oss høyere både privat og offentlig konsum i dag, men prisen er lavere konsum i fremtiden.

Hva kan vi så gjøre for å begrense bruken av oljepenger? Ja, vi kan gjøre som Gjedrem sier å begrense den offentlige utgiftsveksten og derunder den offentlige konsumveksten. Men vi kan også bruke mindre oljepenger innenlands ved å begrense den private konsumveksten.

Dette siste kan oppnås gjennom høyere skatter på inntekter og formue, for eksempel en økt boligskatt. Hva som er best for landet, er avhengig av preferanser for ulike typer varer og tjenester. Verken sentralbanksjefens eller mine preferanser er trolig representative for det norske folk. Gjedrems uttalelser kan tolkes slik at vi bruker for mye til offentlig konsum og passe mye til privat konsum. Ham om det.

Offentlige utgifter omfatter også overføringer til private. Arbeidsledigheten i Norge er lav i forhold til i andre land slik at offentlige utbetalinger til arbeidsledige er relativt sett lav.

Mer bekymringsfullt er det at antallet på uføretrygd er høyt og stigende. Fra 1993 til i dag er andelen menn mellom 20 og 66 år på uføretrygd steget fra om lag 8 til prosent til noe over 10 prosent. For kvinner i samme aldersklasser har økningen vært sterkere fra noe over 10 prosent til over 15 prosent. Det må legges til at antall kvinner som deltar i arbeidsmarkedet har steget kraftig de siste 20 år.

Andel på uføretrygd i eldre aldersklasser er klart høyere enn i yngre. Ved 66 års alder, året før overgang til normal alderspensjon, er bare en tredel av arbeidsstyrken i jobb. En kan selvsagt ikke se bort fra at størrelsen på trygden betyr noe for individers tilbøyelighet til uføretrygding. Kutt i trygdesatsene kan dermed redusere antall trygdede, men det å redusere antallet på uføretrygd er ikke lett.

Det er mange grunner utenom de rent økonomiske som gjør at personer blir uføretrygdet. Offentlige alderspensjoner er også en stor og snart sterkt økende utgiftspost. Den nye pensjonsreformen vil imidlertid gi individer et insentiv til å vente med å pensjonere seg etter fylte 62 år (dagens AFP startalder) og dermed kan pensjonsutgiftene bli lavere enn de ellers ville ha blitt (pensjonen blir lavere per år hvis en går av tidlig, høyere hvis en venter). Uheldigvis valgte fagbevegelsen i offentlig sektor å holde fast på dagens ordning som ikke innebærer en slik fleksibilitet.

Men det er all grunn til å vente og håpe at fagorganiserte i offentlig sektor ombestemmer seg. Det er for øvrig ikke noen grunn til at pensjonsalderen skal være 70 år. Også på dette punktet bør en overlate til bedrifter og individer om de skal fortsette i fullt arbeid og dermed skyve (høyere årlige) pensjonsutbetalinger lenger ut i tid. Og hva med barnetrygden? Er det ikke på høy tid at den beskattes?

Hva er så rentens rolle i forbindelse med bruk av oljepenger? Hvilket ansvar har sentralbanken for den "hollandske" syken?

En lav rente - og dagens rentenivå er historisk lavt – gjør at folk med gjeld får bedre råd enn om renten hadde vært høyere. Ikke bare kan et slikt rentenivå fyre oppunder en boligboble, men det øker disponible private inntekter og bidrar til økt privat konsum. I årene 2004-2006 var renten åpenbart for lav for norsk økonomi.

Konsumetterspørselen øker, priser og lønninger presses oppover og eksport- og importkonkurrerende bedrifter skvises og avgir ressurser som kan benyttes til produksjon for hjemmemarkedet. På den annen side kan en rente i Norge som er på nivå med eller lavere enn i andre land, gjøre at kronen ikke styrker seg, noe som er godt nytt for eksport- og importkonkurrerende virksomheter.

En høy rente har den stikk motsatte effekten, norsk konsumvekst bremses, men samtidig kan vi oppleve at kronen styrker seg, slik den gjorde tidligere rundt 2002-2003 da Norges Bank holdt et høyt rentenivå og bidro sterkt til en "hollandisering" av norsk økonomi.

Konklusjonen er dermed den litt vage at renten ikke bør være for lav, men heller ikke for høy, hvis formålet er å ta hensyn til våre eksportbedrifter. Det er for øvrig all grunn til å stille spørsmål ved den rådende arbeidsdelingen i norsk økonomisk politikk og dermed sentralbankens rolle.

Flere, og spesielt min kollega Hilde C. Bjørnland, har erklært handlingsregelen for bruk av oljepenger for død. Det er altfor tidlig å utstede dødsattest. For det første kan verdien av fondet øke som følge av at finanskrisen ebber ut. Verdien på aksjer og obligasjoner som Statens pensjonsfond utland har, kan dermed øke i verdi og dermed også avkastningen i kroner.

For det andre kan olje- og gasspriser øke noe som vil gi Norge større inntekter allerede i 2010, og dermed vil det gå mer inn i oljefondet i 2010 enn antatt i det siste Nasjonalbudsjettet. Og sist men ikke minst, utgiftsveksten i Norge kan begrenses, skatter kan økes og flere pensjonsreformer kan iverksettes.

Les også: - Det er Gjedrem som skaper "hollandsk syke"

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Advarselen om «hollandsk syke» kan legitimere utgiftskutt

  2. Sigbjørn: Hollandsk forkjølet

  3. Skuffende vekst i norsk økonomi i tredje kvartal

  4. Annonsørinnhold

  5. Tror Gjedrem slapper mer av med Johnsen

  6. SSB: Tre faktorer vil løfte norsk økonomi