Full jubel – Har aldri hugd mer skog

Etter flere år med industridød kan skogbruksnæringen se tilbake på et rekordår. Prisfest og rekordhugst gjorde at verdien av norsk tømmeret solgt til industrien var 4,4 milliarder kroner, viser tall fra SSB. 

REKORDÅR: 2018 ble et rekordår for norsk skogbruk. Dette bildet fra Viken Skog, som har investert i 15 datastyrte hugstmaskiner.

Foto: Knut Erik Knudsen VG
Publisert:

Det ble solgt 10,8 millioner kubikkmeter norsk tømmer til industriformål i 2018. Det er 303.000 kubikkmeter mer enn året før, viser tall fra SSB. I tillegg til ny rekord i mengde, så fikk skogeierne rekordpris for tømmeret sitt.

– Det er klart det er gode tall for oss. Økte priser gjør at det har blitt lønnsomt og interessant å ta ut mer skog, forteller styreleder for Norges Skogeierforbund, Olav Veum.

En tredjedel av norsk tømmer ble eksportert i 2018, mens resten ble solgt innenlands.

– Bransjen er veldig avhengig av det internasjonale markedet. Mye av det skogeierne selger til industrien innenlandsk går til eksportprodukter. Den lave kronekursen har hjulpet oss og industrien gjennom å bedre konkurranseevnen, forteller Veum.

Les på E24+ (for abonnenter)

Ekte tre eller plast: Hva er mest miljøvennlig?

Signalbygg

En annen driver for etterspørselen etter trevirke, er at det bygges flere store trebygg. En av grunnene til dette er at det anses som mer klimavennlig.

REKORD: Det 18 etasjer høye Mjøstårnet i Brumunddal blir verdens høyeste trehus. Huset skal inneholde butikker, kontorer, hotell og leiligheter. Konstruksjonen er en kombinasjon av limtre og massivtre.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

– Det bygges en del i tre for tiden, blant annet Mjøstårnet stikker seg ut som et signalbygg. Hvor viktig er dette for etterspørselen etter norsk skog?

– Mye. I tillegg til å øke etterspørselen innenlandsk, så er det den type prosjekter som utvikler industrien, slik at vi blir flinkere innovasjon og nye produkter. Erfaringene herfra gjør at vi får ned kostnadene og risikoen ved slike bygg. I dag er vi helt i grenseland med å kunne produsere trebygg til samme pris som konvensjonelle stål- og betongbygg. Klimaavtrykket er lavere for trebygg, så det er også bra for klimaet, svarer Veum.

Industridød

4,4 milliarder kroner var bruttoverdien for salg av norsk skog til industrien i fjor. Veum ser lyst på fremtiden, og han mener aktiviteten i norsk skogbruk er løftet opp på et varig høyere nivå.

Les også

Grunnla Norske Skog – blir sittende igjen med smuler

– Så langt er det kapasitet i verdikjedene som har begrenset uttaket. Fremdeles er tilveksten større enn uttaket, så vi er på et bærekraftig nivå, sier Veum.

Forrige toppår for norsk tømmer var i 1990. På 2000-tallet har store deler av den norske industrien som har etterspurt norsk skogindustri, gått konkurs eller blitt lagt ned.

– Det som har skjedde var at vi vridde oss mer mot eksport. Jeg er sikker på at flere av industribedriftene som gikk konkurs hadde hatt god lønnsomhet i dag, det er synd det som skjedde.

FORNØYD: Olav Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund, sier 2018 ble et godt år for norske skogbrukere.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix

Veum mener næringen kan bli rammet av nye kriser.

– Vi er nøkterne i den forstand at ingenting vokser til himmels. Næringen er veldig avhengig av markedet.

Les også

Ny rekord for utenrikshandelen: Eksporterte for nesten 1 billion kroner i 2018

Klimagevinst

Den største produksjonsveksten kom for gran skurtømmer, som brukes til planker og bord, er virketypen som har økt mest markant fra 2017 til 2018.

Det var massevirke, altså tre til bygningsplater, papir, papp, kartong og lignende, som hadde høyest prisvekst. Fra 2017 til 2018 økte massevirkeprisen for henholdsvis gran og furu med 35 og 41 prosent.

– Vi ser at klimapolitikken i stor grad påvirker oss. Bygningsbransjen bruker tre som bygningsmaterialer, embalasjeproduksenter vil bruke papp og papir i stedet for plast og energisektoren ønsker å konvertere til biologisk masse. Det gjør at vi ikke tror det er snakk om en syklisk opptur som opplevd før, men som en varig endring i markedet, sier Veum.

Hedmark var Norges klart viktigste skogbruksfylke, med 27 prosent av alt avvirket tømmer.