Hallgeir Vågenes

Kronikk: Coronakrisen truer 50 år gammel «gullresept»

Regjeringens omstillingspakke gir Stortinget sjansen til å forhindre kvelningsdød for forskningen som skal gi oss grønne næringer å leve av etter oljen.

  • Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker, Gustav Witzøe, konsernsjef i Salmar, Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberggruppen, Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, Giv Brantenberg, adm. direktør i Heidelberg Cement Northern Europe, Ragnhild Katteland, adm. direktør i Nexans Norway og Rolf Fiskerstrand, konsernsjef i Fiskerstrand Holding 
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Havvindmøller med tilhørende undersjøiske kraftkabler. Oppdrett til havs. Autonome skip. Sementproduksjon med CO2-fangst og lagring. Hydrogendrevne fartøyer.

Alt dette er eksempler på innovasjoner som gir store muligheter for grønn omstilling på vei ut av krisen. Disse teknologiene ville vært umulige, uten årelang forskning her i Norge.

Selv om disse innovasjonene er blitt politisk allemannseie i disse tider, er de ennå i en tidlig fase. Skal de slå ut i full sysselsetting og verdiskaping, trengs pilotprosjekter, læring, oppskalering og i stor grad ytterligere forskning for å komme til et konkurransedyktig kostnadsnivå.

Men kriserammede bedrifter kan vanskelig prioritere forskning på morgendagens muligheter når permitteringer og svak likviditet preger hverdagen. Tildelingen av offentlige forskningsmidler er ofte betinget av at bedriftene legger en egenandel på bordet. Uten mottiltak er det dermed stor fare for at både privat og offentlig innsats trekkes tilbake, og for at innovasjonen som må til for omstillingen stopper opp.

Les også: Skal vi tilbake til tidligere ledighet, må det bli mer lønnsomt å jobbe (+)

Slik truer coronakrisen med å spenne ben på de mest kraftfulle innovasjonsmiljøene vi har, akkurat idet de bør sparke fra som best.

De nevnte oppfinnelsene inngår i et knippe av kommende grønne eksportvarer som kan bidra til å sikre velferden vår, i en fremtid der olje- og gassinntektene vil falle mens pensjonsutgiftene øker. 

Faktisk var det få som trodde at noe av dette kunne bli til realiteter da de første forskningsfrøene ble sådd. Derfor er vi som har ansvar i industrien i dag glade for prioriteringene som ble gjort av våre forgjengere. Nå må vi være oss vårt ansvar bevisst for fremtiden.

Skal vi få en bærekraftig økonomi til å blomstre, må disse mulighetene forfølges kraftfullt nå, og vi må legge til rette for nye muligheter som kan dra nytte av vår kompetanse og vår betydelige leverandørindustri.

I verdensøkonomien blir det trolig ikke tøvær på lenge. Derfor bør staten tre inn der bedriftenes evne nå er alvorlig svekket, og investere i videre forskning og utvikling, slik regjeringen foreslår i sin ferske grønne omstillingspakke. Nå har Stortinget frist til 19. juni med å bestemme hvordan vi tar nasjonen ut av uføret som pandemien og lav oljepris har satt oss i.

Les også: Reiselivstoppens bønn: Slipp tyskerne inn (+)

De nye grønne innovasjonene er frukter av en «gullresept» som gjennom de siste 50 årene har vært garantisten for velferd her til lands: Evnen til å skape nye vekstbransjer ved å bruke og videreutvikle kunnskap fra eksisterende suksessnæringer.

Oljenasjonen Norge ble bygd på et eksisterende fundament av kompetanse fra skipsfart og skipsbygging, fra konstruksjon av lange bruspenn og gigantdammer i betong.

Den gangen hadde pionerene verdensøkonomien på sin side. Motbakkene i perioder med motkonjunkturer ble aldri bratte nok til å stanse kunnskapsstafetten. 

Mange av de grønne innovasjonene vi nå ser konturene av på norske fabrikk- og verkstedgolv, bygger på viten og erfaringer nettopp fra industrieventyret på sokkelen. Flere av dem er også utviklet i en tid da oljeselskapene hadde enorme muskler å sette inn på langsiktige og visjonære prosjekter, i en grad vi sannsynligvis ikke vil se igjen.

Så sent som midtveis i mars i år var vi i ferd med å lykkes med den neste etappen. Nå er de coronaskapte nedgangstidene i ferd med å rive stafettpinnen ut av hendene våre.

Les også: Bygg- og anleggsbransjen kan miste 100.000 årsverk

Med riktig omstillingspakke nå, kan stafettlaget løpe videre. Industrielle pilotprosjekter innen havvind, kabler, oppdrett, CO2-fri sement, autonome fartøy og hydrogendrevne skip kan gi norsk leverandørindustri sjansen til å skape verdier, eksport og ny sysselsetting på vei ut av krisen. Dette vil legge grunnlag for langsiktig, bærekraftig verdiskaping som virkelig monner i nasjonalregnskapet.

Skal vi lykkes, kan vi ikke hvile på den kunnskapen vi har skaffet oss så langt. Innovasjonstakten må opp, og ikke ned. 

En forutsetning for vellykket omstilling er at vi evner å lære av pilotprosjektene, at vi oppnår kostnadsreduksjoner og økte ytelser i det tempo som kreves i moderne industriutvikling. Til dette trenger næringslivet sterke FoU-miljøer å spille på lag med, som kan utfordre industrien, lage løsninger og som evner å overføre kunnskap og erfaringer på tvers av bransjer.

I andre land har staten tatt et større ansvar for innovasjon, gjennom å sikre en grunnfinansiering for sine teknisk-industrielle miljøer. Det ansvaret bør også Stortinget ta for å sikre den grønne omstillingen av Norge.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Omstilling
  3. Leverandørindustri
  4. Verdensøkonomien
  5. Forskning
  6. Innovasjon
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fra krisehjelp til omstilling

  2. Syv tiltak for vekst og grønn omstilling i norsk industri

  3. Kronikk: Forskningsstans gir klimastopp

  4. Annonsørinnhold

  5. Store forventninger til fredagens tiltakspakke

  6. Kronikk: Coronakrisen kan føre til grønn omstilling